Som følgje av det politiske kaoset i USA det siste tiåret, har eg over tid vorte uroa over bruken av amerikanske tenester. Avsløringane av Snowden og påfølgjande Schrems-dommar viser kor djupt fingrane til etterretninga stikk. Eg er meir uroa i dag for kva eit autoritært USA kan finne på å gjere. Styresmaktene, med rette personen ved roret, kan enkelt skaffe seg tilgang til dine data.
Dei siste åra har eg flytt mest mogleg av mine personlege data ut frå amerikanske tenester. WordPress blir eg på inntil vidare. Sidan alle skal kunne lese det eg skriv, betyr det ikkje noko at det ligg på ei amerikansk teneste.
Kva har eg gjort så langt?
Personleg e-post er flytta til norsk leverandør for lenge sidan. Både kontaktar og kalendar ligg der. For å unngå at Android/telefon kjenner e-postpassordet, ligg kontaktar og kalendar i ein sekundær konto. Primær e-postkonto er ikkje sett opp på telefonen, han kan eg heller sjekke gjennom nettlesar og sleppe plingane når det kjem inn ny e-post. Passordet til e-postkontoen skifta eg etter eg fjerna kontoen frå telefonen. Passordstyring vert gjort via tyske Heylogin og lokal KeepassXC.
Microsoft har eg slutta bruke til anna enn lagring av kryptert backup. Eg kan ikkje la 6 TB med lagringsplass stå tom til Microsoft 365-abonnementet går ut hausten 2025. Alle maskiner er flytta over på Ubuntu 24.04 med LibreOffice.
Google kalendar er tom. Det tok litt tid å få sletta avtalar heilt tilbake til 2006. Kontaktar er tom. Alt av logging er gått gjennom og mykje har vore av lenge og sletta. Standard søkemotor dei siste fire åra er Startpage. Eg finn det eg leitar etter og saknar ikkje Google sin søkemotor.
Filsynkronisering tek ein liten server seg av ved hjelp av Syncthing. Kvar PC og telefonen har ein klient installert som gjer at eg kan synkronisere ulike type filer og bilder mellom dei. Det gjer det enkelt å få dei siste fotoa frå telefonen over til PCane utan å gå om andre sine tenester. Nett som med Dropbox og OneDrive, kan eg halde fram arbeidet på ein anna PC. Mini-serveren køyrer OpenMediaVault og er i tillegg filserver for alt eg vel å ta vare på.
Firefox er min ordinære nettlesar, men eg ser etter arvtakar. Vivaldi, frå tidlegare norske grunder av Opera, er eit alternativ. Brave kan vere eit alternativ, men eg likar ikkje knytinga til kryptovaluta. Slikt meiner eg er unødvendig i ein nettlesar. Opera vart kjøpt av kinesarar i forrige tiår, men det ser ut til at det har endra seg. Inntil vidare er Opera sett til side. Vivaldi skil seg ut som beste kandidat til å ta over for Firefox. Ulempa er at Google har gjort endringar i Chromium-basen, som Vivaldi, Brave, Chrome er basert på, for å gjere det vanskelegare å blokkere annonser og reklame. Firefox med Ublock Orgin langt å føretrekke.
Youtube er mi største utfordringa å fri seg frå. I mitt arbeid og privat er Youtube ei stor kjelde til informasjon, både om den globale situasjonen og ulike teknologiske fagfelt. Eg har tallause timar her og har vorte ein røvar til å lytte til vidoeane på dobbel fart. I praksis er Youtube ein «radiokanal» for meg. Eg har titta litt på programmet Freetube, men det har sine ulemper. Eg kan ikkje synkronisere loggar og innstillingar mellom maskiner. Spørsmålet er om ulempa kan oppvegast av andre fordeler. Tida vil vise. Videoane på Yotube-kanalen min skal du framleis kunne titte på.
Ei nøtt
Uansett kva ein vel, Android/Google eller iOS/Apple, er programvara og tenesta levert av amerikanske selskap. Ulike appar på telefonane våre gjer det daglege livet lettare. Eg kan berre nemne bank, parkering, lading, betaling, samarbeid med meir. Å vere utan min Google Pixel 8 er uaktuelt.
Det eksisterer andre operativsystem for Android-telefonar, men å teste dette ligg lenger fram i tid. For det første må eg ha ein ekstra og rett telefon. Det er ikkje alle produsentar som legg til rette for å kunne køyre alternativ oppstart. Som ved overgangen til Linux for alle PCar, er det lurast å prøve seg fram enn å satse alt og sitje att med mykje frustrasjon fordi eg ikkje får ting til å fungere.
Inntil vidare reduserer eg bruk av funksjonalitet frå Google. Der det er mogleg nyttar eg primært europeisk baserte alternativ. F.eks. har eg starta å bruke TomTom AmiGo som erstatning for Google Maps til navigasjon i bil. Google Maps har eg deaktivert heilt.