Svolsetfjellet er ein del av dei nordlege fjella i Henjadalen. Transportetappen dit er å følgje grusvegen inn Henjadalen. Frå stadion er det 8 kilometer til Nyastølen. Om du køyrer til det gamle vassinntaket, der det vil kome opp låst bom, sparar du 2 km. Tida er inne for å kjøpe seg ein elektrisk sykkel som gjer det lettare å utforska den inste delen av Henjadalen.
Framme på Nyastølen følgjer du stien til Friksdal omlag 500 meter. Når stien flatar ut, vil du til høgre sjå vassinntaket i Friksdøla. Spaser til vassinntaket, kryss over til andre sida og du vil finne starten på den raudmerka stien opp Svolsetfjellet. På kartet lagt ved er starten omlag der du ser skalamerket, nede til høgre for midten. I praksis følgjer du Oksli oppover.
Godt og vel 2/3 av turen opp frå vassinntaket går du inne i skogen. Lia er prega av mykje stein. Her er det viktig å sjå seg for før ein set foten ned sidan stien ikkje er mykje gått. Stien byrjar slakt og skråar nordaustover mot Slettabotn. Etter litt snur han meir nordover og stigninga dreg seg til. Litt oppi går han over i ein litt meir nordaustleg retning før du i nærleiken av skogsgrensa nok ein gong går brattare igjen. Ikkje ver overraska over at du vil kome til å sjå ein del på skotuppane. I skogen er det rimeleg greit å følgje raudmerka.
Som sagt 2/3 og du er fri skogen. Du kan snu deg å ta ein titt over Henjadalen, Myrdalen, Høgehaug, Pipehaug, Hovden, Sumhaug og Fjærlandssete. Deretter er det å følgje raudmerka opp mot toppen. Det er bratt og fjellet har ein avrunda stigning som dabbar av etterkvart som du kjem opp. Det kan gjere det utfordrande for oss med høgdeskrekk når ein ser seg bak. Du får kjensla av at det er «farlegare» enn det faktisk er. Mot slutten mista eg raudmerka, men sidan eg hadde studert kartet, visste eg kor eg skulle. Det var godt med pause og niste ved det gamle flymerke.
Skal du gå turen vil eg tilrå sko med godt grep på stein så vel som gras, lyng og mold. I tillegg trur eg det kan vere lurt å ha sko som går over anklane om du trakkar feil, vrikkar eller set foten mellom steinar. Sjølv gjekk eg turen i (låge) fjelljoggesko. På turen opp var det greit, men for turen ned, når tyngdekrafta dreg i deg, kan det bli utfordrande. Det er fort gjort at feilsteg eller at du sklir kan skapa ekstra tunge og dårleg plasserte steg for å ta seg att. Resultat av slike kan bli lite hyggeleg.
Bilete frå toppen: