31 000 km med Byd Tang

Før vi startar på ei oppsummering av 13 månadar og 31 000 kilometer, kan det vere lurt med eit tilbakeblikk:

Ein ny, framand bil frå ein framand produsent. Alle faktorar tilseier at her blir det mykje å pirke på. No har eg levd gjennom sommar, vinter og starten på ny sommar med Byd Tang.

Køyremessig har eg ingen ting å klage på. Ingen støttesystem som røskar i rattet eller må deaktiverast kvar gong eg startar bil. Vinter er ingen problem uansett føre, sjølv med piggfritt. Lange dagsøkter med fleire ladingar er heller ikkje problem. Eg sit godt og blir ikkje trøytt. Ladefarten er grei. Med dei raske ladarane (180kw->) går det unna på i overkant av 40 minutt 10-84%. (120 kw til 65% og 90 kw til 84%). Ein fin pause til å få i seg litt mat, spasere rundt og roe ned før neste økt.

Det einaste som er skifta på garanti er LCD-skjermen, som fekk feil på deler av panelet i sommarferien 2022. I juni 2023 har eg konstantert at bilen har feil hjulstilling bak. Det har gitt unormal slitasje på dekka bak. Høgre bak slit på ytterkant, venstre bak slit på innerkant. Bilen skal inn på hjulstillingskontroll i starten av juli.

I det totale har eg lite å klage på. Det som står igjen er programvare/appar. Noreg har vore beta-testen for Byd. Vi som «first movers» må smørje oss med tolmod. Dei problema eg hadde i fjor med DAB er i hovudsak løyst, men navigasjonen Byd tilbyr er for dårleg:

  • kart er ikkje oppdatert: Eit døme er vegen over fjellet/åsen mellom Aurdal og Dokka. Den nye bomvegen er ikkje med i kartløysinga.
  • eit svarandes mas om at «du er over fartsgrensen» sidan navisjonen brukar speedometeret, ikkje GPS-farten. Du kan slå av stemma, men då ryk også all anna, muntleg navigasjonsrettleiing frå systemet. Får skulda på EU-regelverket her, ikkje bilen.
  • svart bakgrunn med tynne strekar i gråsjatteringar for vegar samt knøttskrift: I solskin med solbriller er det umogleg å navigere på «frihånd», dvs. du køyrer rundt for å sjå deg om. Det er umogleg å skilje ulike typer vegar samt områder rundt vegane (bustad, industri, landbruk, sjø). Her har Byd mykje å lære frå TomTom.

Med eldsjeler som bocn.no, fiksar eg manglar sjølv. Eg har installert dei appane eg har bruk for som f.eks. Chargefinder, Google Maps, TomTom Navigation. Som underhaldning har eg radio-, TV- og lydbok-appar. Det er positivt at eg kan installere appar eg ønskjer, men det hadde vore best og sikrast om Byd hadde tilbydt dette i ein app-butikk. Eg snakka med forhandlar for godt og vel ein månad sidan. App-økosystemet skulle vore på plass hausten 2022. I kommunikasjon i grupper knytt til merke og modell, vil Byd Tang produsert i 2023 bli levert med Android Auto og/eller Apple Car Play.

Om det er noko vesentleg å setje fingeren på, må det vere kreftene. Skal du forbi er det ikkje mange sekundane du treng. Hald godt i rattet og hugs for all del å kontrollere farten. Tenk deg eit par gonger om før du slepp villdyret laust, det kan bli dyrt og faren for ein periode med transport på apostlane sine hestar truar.

Byd Tang etter 7,5 månadar

På tide med ein liten statusrapport. Forrige var etter at eg hadde hatt bilen i vel 3 månadar. Bilen har snart gått 13 000 km og har oppført seg eksemplarisk. Bilen har vore inne til oppdateringar og motteke over lufta-oppdateringar sidan sist.

Lysstyrke er OK

Har i løpet av perioden, innimellom, køyrt ein 2008 Audi A5 og fått ein realitetssjekk på lyset. Audien har dei dårlegaste langlysa på ein bil eg nokon gong har køyrt. Sjølv om Byd Tang ikkje har like gode langlys som den forrige bilen min, 2015 Skoda Superb, er Byden langt betre enn Audien.

Lysautomatikk bør ein styre unna

Nei, Byd Tang har ikkje LED Matrix lys som blendar ut soner av lyskjegla, f.eks. motkomande bil. Automatikken er bra under enkle køyreforhold til å blende ned ved motgåande trafikk. Ulempa er at automatikken ikkje slår over på fullt lys før du har passert bilen med god margin.

I vegarbeidsområder, med masse refleksar på begge sider av ei smal køyrebane, har automatikken rota det til. Sjølv med ein bil framfor villle automatikken på død og liv slå over på fullt lys. Blendar eg manuelt ned, tek det eitt eller to sekund før automatikken meiner at her er fullt lys på sin plass. Den diskusjonen vinn eg ved å vri over til manuelt modus.

Eg følgjer nokre grupper på Facebook og ser at det er diskusjonar om at det å ha ledbar kan medføre så sterkt lys at det rotar til autodimminga. Eg har hatt mistanke til at alle (og det er mange) refleksstolpane (raud/gule) langs den smale køyrebana rota det til for autodimminga. Nye skilt og refleksar reflekterer så mykje at dei til tider blendar meg. Når lyset treff rett på eit stort, gult reflekterande skilt, føles det som eg stirer på sola.

Eg må konkludere med at lys må eg framleis fikse manuelt. Å blende opp eit par billengder før eg passerer motkomande bil vil aldri Byd Tang fikse, trur eg.

DAB fiksa

I sommar var DAB-appen problemet. Han sleit med å skifte mellom sendarar på langturar, utan at eg merka det. Til tider kunne det vere 30 sekunder bortfall medan han søkte opp ny sendar. Også mottaket lokalt var det problem med. Denne veka tok eg meg ein langtur til Leikanger om Sogndal, Fjærland, Byrkjelo, Førde og heim over Vadheim og Balestrand. No er DAB med bilens DAB-app bilen like bra som i min forrige bil. Eg treng ikkje lenger DAB-Z.

Navigasjon får godkjent+

Byd sin navigasjonsapp og kartpakke er installert. Det var ei stor installering på 20 GB som vart gjort hos forhandlar. På nemnde tur testa eg løysinga og synes ho fungerte bra. Når rekkeviddenangsten greip tak i meg ved Kvamsøy, var det berre å klikke på ladesymbolet og velje mellom ladarane innafor restrekkevidda og legge ein til som eit stopp. Kan vel ikkje stille større krav, eller?

Er det noko å pirke på må det vere den norsk uttalen av vegnamn og enkelte ord. Eg må trekke på smilebåndet når navigasjonen i bilen seier «Du er over faaartsgrensen». Greit nok at eg til tider har luft i magen, men at bilen skulle minne meg om det….

Vinterbil utan tvil

Det er vinter. Snø og is har gjort sin inntreden, her er det vanskeleg køyreforhold oppi høggi. Primært køyrer eg bilen i Eco-mode, med overvekt av framdrift frå framjula. Bilen har piggfrie Hakkapelitta vinterdekk. Ute på plassen min er det no klink is og når eg ryggar ut av garasjen vil bilen stå i ein svak motbakke. Når eg løyser han i Eco-mode, merkar eg at antispinnen sler inn.

Dersom eg sler bilen over i snø-/gjørmemodus, er det 50/50 drift framme og bak. No er det som han syg seg fast til underlaget, ikkje den minste antydning til at han mister grepet. Eg har også testa snø-/gjørmemodus opp til Kleppa Skisenter på isete veg i dag. Same opplevinga her, bilen sit klistra til underlaget. Det er som bilen seier at eg kan stole 100% på at han vil ta meg opp. Når det er sagt, kan eg legge til at turen ned gjekk like bra. Ingen problem å bremse 2,4 tonn på vanskeleg føre.

«El-gate»

Tidleg i dette tusentalet skulle ein gå for diesel, sidan bilane utnyttar drivstoffet betre og brukar mindre per mil, som medfører lågare CO2-utslepp. Spolar vi tilbake til 2015 fekk vi dieselgate. Volkswagen vart ferska med spesialtilpassing av software som slo inn når bilen sto i testbenk. Utslepp av partiklar og Nox etter landevegen var vesentleg høgare. Etter den tid har diesel vore uglesett.

Dei siste åra har elbilar vore vinnarane, men no er elbilen i ferd med å miste grepet. Er du i eit område med mange bomstasjonar som må passerast, kan ein elektrisk bil framleis forsvarast. Bur du ein plass der du sjelden brukar ferjer og/eller passerer bomstasjonar, bør du tenke deg om før du kjøper elektrisk bil.

Eg har teke utgangspunkt i ein rimeleg familiebil av typen Peugeot 2008 i prissjiktet kr 350 000 til 400 000:

  1. Elektrisk: Peugeot E-2008 GT med ein batteristorleik på 50 kwt og WLTP/rekkevidde på 320 km
  2. Bensin: Peugeot 2008 GT Pack 1,2 Puretech 155 hk med WLTP på 0,6 liter per mil
  3. Diesel: Peugeot 2008 GT 1,5 BlueHDI 130 hk med WLTP på 0,47 per mil

Eg har valt å ta for meg kraftigaste bensin- og dieselmodell. Dei bruker mest drivstoff. Under har eg rekna ut kostnad per mil gitt pris per liter/kwt. Reknearket legg eg ved her.

I dag nærmar hurtigladeprisane seg kr 10 per kwt. Fullada batteri vil gi ein drivstoffkostnad på kr 15,63 per mil. Bensin- og dieselprisen flyt ein plass mellom kr 20 til kr 25, alt etter kor du er i landet og om det er ein dag med rabattar. Legg ein til grunn kr 25, er kostnaden per mil for bensinversjon kr 15 per mil og dieselversjonen kr 11,75. Greier du å fylle tanken til kr 20 per liter er kostnaden per mil henhaldsvis kr 12 og kr 9,40.

Verre skal det bli for den elektriske bilen. Straumprisen vil auke og er stipulert til å nå kr 20 i løpet av vinteren. Du må kunne forvente opp mot kr 25 per kwt på ladestasjonane som vil kunne gi kr 39,06 per mil for den elektriske versjonen.

Bensin- og dieselprisen skal ned. Årsaka er den pågåande krigen. Ein må redusere inntektene til Russland for å strype finansieringa av krigsmaskineri mest mogleg. Eg forventar at det i løpet av relativt kort tid vil bli ein avtale med Iran som gjer at olje og gass frå Iran blir tilgengeleg på verdsmarkedet. Det vil køyre pumpeprisen nedover til gamle nivå, kanskje heilt ned mot kr 15.

Korleis dette vil påverke den elektriske prisen er usikkert. Sannsynleg vil straumprisen gå noko ned over tid, men hugs at det er mykje vanskelegare å frakte nedkjølt, flytande gass (LNG) kontra gass i røyrledning. Ein må ha fleire tankskip samt infrastruktur for tanking og tapping av desse, noko heilt anna enn den jamne flyten gjennom ein røyrgate. Å få etablert tilstrekkeleg infrastruktur og nok skip trur eg vil ta tid. Kostnaden med slik transport vil vere høgare.

Byd Tang etter 3 månadar

Tidleg i mai bytte eg ut diesel for stor, elektrisk bil, som eg har skrive litt om tidlegare:

Etter over 3 månadar og snart 5-sifra kilometer, kva er bra og mindre bra med Byd Tang.

Les alt eg har skrive om Byd Tang.

Mindre bra

Langlys: Det er ikkje noko anna å sei at dette er under pari. I min gamle bil lyste eg godt opp heile tunnellen framfor meg. Byd Tang lyser opp, men det er vesentleg dårlegare. Eg vurderer å få montert ekstra lys. Det står på om eg skal ha det felt inn i grill eller som del av skiltplata. Held ein knapp på det siste for å sleppe å kutte i fronten.

  • Sjekk lyset i ein mørk tunnel og vurder om du må kjøpe ekstra langlys/led-bar.
  • September 2022: Bilen har vore inne på oppdateringer. Eg synes langlys har blitt betre.

Programvare: Dette går på apputvalet, ikkje programvare for innstillingane til bilen og køyring.

Bilen har no ikkje eit økosystem med sentral app-butikk du kan hente applikasjonar frå. Det bilen har er det han har fått gjennom mindre oppdateringar, over telenettet, eller større oppdateringar hjå forhandlar. Er du musikkelskar, er det Spotify som gjeld. Har du Apple Music eller Tidal må du fikse det via bluetooth og telefonen din.

  • Sjå under bra, det er hjelp å finne.

Datakvote: Bilen kjem med 2 års abonnement med 1 GB per månad. Mindre oppdateringar går greitt, men store oppdateringar går ikkje. Siste storoppdatering, som inneheld navigasjon og oppgradert DAB-app, må gjerast av forhandlar. Nyttar du Spotify og lyttar mykje på musikk eller ser TV på ferjeturen via nettlesaren, går det hardt ut over kvota di.

Eg har mobilabonnement med romsleg datakvote og har installert ein liten 4G-nettverksrouter i midtkonsollen. Når bilen startar, koplar han seg opp mot nettverket og eg brukar ikkje datakvota til bilen.

  • September 2022: Datakvota har blitt dobla frå 1 GB til 2 GB.
  • Kjøp ein 4G-nettverksrouter og tvillingkort på abonnementet ditt og set opp nettverk.

509 hk: Makt korrumperer og stiller store krav til føraren. Du kan gjere kva du vil, bilen lystrar og slepp laus alle (farts)demonar på din kommando. Det kan fort sende deg ut i naturen, gjere deg til fotgjengar og gi solide innhogg i budsjettet.

  • Ikkje la makta gå til hovudet ditt.
  • Jamnleg gå over korleis og når du vil bruke makt.

Bra!

Dei to første finn du også under mindre bra, men det er to sider til dei.

509 hk: Sjølv med 2,5 tonn er det veldig bra å sleppe å oppleve at ein har underskot på ressursar. Bilen dreg deg opp eller forbi utan å tenke seg om eller bli kortpusta. Eit konstant skyv som pressar deg mot seteryggen.

Programvare: Android er operativsystemet. Med litt hjelp, fins det instruksjonar på korleis du kan få på plass applikasjonar du treng. Behovet vil minske over tid, men det er fint å ha moglegheita til å få plass det ein ønskjer/treng inntil eit økosystem for appar er på plass. Sidan eg ikkje har siste storoppdatering med navigasjon og oppgradert DAB, har eg innstallert ein alternativ og langt betre DAB-app samt ulike navigasjonsappar.

Systemet har vore dønn stabilt. Det er overraskande at det ikkje har oppstått eit behov for å bruke restart-knappen eller resette det til fabrikkinnstillingar. Stabilitet er eit klart pluss i margen.

Storleik: Bilen er stor. Eg er høg og sit godt i bilen. Alle som sit på med meg skal ha det godt. Hamnar du bak meg, skal du sleppe å sitje med knea opp etter øyra eller på skrå i baksete. Det var viktig for meg at bilen var i nærleiken av Skoda Superb i kupeen. Bagasjerommet er stort og eg har sett at ein får med seg vaskemaskin med god margin.

Eg er sjåføren!!! Førarstøtte eg vil ha slår eg på, men alt anna forblir avslege. Ingenting blir slege på med mindre eg gjer det. Eg gir blanke i autopilot og sjølvkøyring. Noko førarstøtte kan vere god, som fartsholdar som tek omsyn til bilen framfor, men ikkje kul om eg vil enda opp med å kjempa med tilfeldige korrigeringar til ein bil som ikkje forstår trafikkbildet. Når eg sit bak rattet, skal eg ha kontrollen.

Køyreeigenskapar: Til trass for sin storleik og 2,5 tonn, synes eg at bilen ligg godt på vegen. Han er presis i styringa, bremsar, aksellerar og tek ulike vegunderlag veldig godt. Ikkje forvent deg gocart, men for ein stor bil kan eg ikkje klage. Med eigen knapp for snø-/grus-/gjørmemodus kjem eg heilt sikkert opp på Kleppa skisenter i vinter.

Framseter: Etter tusenvis av kilometer må eg konkludere med at førarsete er godt å sitja i. Du har all mogleg elektrisk justering av rygg og sitjepute. Eg har aldri følt meg ekstraordinær trøytt eller sliten av lange køyreturar, som det har det vorte mange av denne sommaren. I tillegg har eg både varme og kjøling i setet. På nokre varme dagar var det godt å setje på kjølinga, når kupeen var litt for varm. Eg kunne kjølt kupeen i forkant, via appen, men når eg gløymer det er det fint med kjøling i setet. Passasjersete er like bra, sjølv om du der ikkje kan heve og senke sete, som følgje av komponententar under sete.

Bakkeklaring: Batteriet er mykje av undersida av ein elektrisk bil. Øydelegg du batteriet er bilen totalvrak. Vegane eg køyrer er av høgst varierande kvalitet og det å ha bakkeklaring er viktig. Med 19 cm greier bilen seg godt.

Rekkevidde: WLTP er gitt opp til å vere 400 km. Eg opplever det å vere litt konservativt, men eg køyrer veldig lite på motorveg. Mi oppfatning er at rekkevidda på vegane her ligg på opp mot 450 km frå fullada til tomt. Det har lite å sei sidan eg har for vane å ta pausar etter nokre timar køyring. Når eg tek pause, kan bilen få lade.

Lading: Bilen kan lade bra, men det er avhengig av at du vel ein ladar med 800 volt, f.eks. Ionity. Ladarar med mindre spenning/volt, gir tregare lading. Eg skulle sett at bilen brukte kortare tid på startfasen, som burde vore unna på maksimum eitt minutt, ikkje 3-5 minutt.

Bilen har eit LFP-batteri som skal tåle meir lading og utlading. Brannfaren, ved f.eks. skade på batteriet, er vesentleg redusert. Eg slepp å passe på å ikkje lade høgare enn 80% for ofte. LFP-batteriet skal, etter instruksjonsboka, minimum ladast til 100% ein gong i veka. Her er det berre å toppe opp.

Moglegheit for hengarfeste: Byd Tang kan dra 1500 kg, men du må ha førarkort klasse BE. Dersom behovet oppstår, har eg i det minste moglegheita til å kunne dra tung hengar.

Kva seier Bjørn Nyland, nestoren på elektrisk bil?

Lading Byd Tang

Etter å ha prøvd ulike ladarar, har eg ei viss oversikt over kva for type ladarar eg skal prioritere. Byd Tang kan lade med 700 volt, men det er sett ei maksimal grense på 170 amper (uavhengig av volt). Volt * amper = watt, som betyr at maksimal ladeeffekt er 119 kw. Ver merksam på at noko av effekten går bort i å halde batteriet i optimal temperatur gjennom ladeøkta.

Sommaren 2022 kan eg bruke Tesla-ladarar versjon 2 (150 kw), men dei kan berre lade med 480 volt. Tesla tilbyr lågare volt, men høgare amper, som ikkje passar bilen. Reknar du 480 volt x 170 amper kjem du til rett over 80 kw. Det er betre enn 50 kw-ladarar, men skal eg få full effekt må eg nytte andre ladarar.

Det er ikkje mogleg å stille inn forvarming av batteriet før ein kjem til ladar. Avhengig av temperaturen tek det tre til fem minutt før batteriet er klart til å ta imot nesten 120 kw. I «tempereringsfasen» tek batteriet berre imot rundt 10 kw. Når batteriet er klart, er ladekurva rimeleg flat fram til 85%, vanlegvis rundt:

  • omlag 120 kw til 65%
  • omlag 90 kw til 85%

Om eg står lenger enn til 85%, dett effekten ned til 46 kw fram til 98%. Sidan forvarminga reduserer effektiv ladefart i den første delen, står eg vanlegvis noko lenger enn til 65%. Ved ladekø, avsluttar eg seinast når batteriet har nådd 80%.

7250 km med elbil

6. mai overtok eg min nye Byd Tang i fargen keisarraud. No er det meste av ferien over og bilen har i underkant av tre månadar klokka inn 7 250 km. Nysjerrig på kor mykje det har kosta meg, henta eg fram appane frå heimeladar, straumrekningane samt historikken på ladeappane. Eg har ikkje fått straumrekninga for juli enno og la til grunn same pris per kilowatt som i juni. 7 250 kilometer har kosta kr 5 433,89 i elektrisitet, eller kr 7,50 per mil.

Stor diesel-SUV

La oss sei at eg hadde kjøpt ein tilsvarande stor diesel-SUV til same kostnad for å eliminere verditap. Ja, eg veit at ein slik bil ville ikkje kosta kr 650 000. Eg har leika meg litt med BMW sin bilbyggar og ein BMW X5 xDrive40d kjem på kr 1 300 000 med vinterdekk. Vi har ein eldre Opel Antara på i underkant av 2 tonn med eit dieselforbruk rundt 0,8 liter per mil. Eg finn det samsvarar godt med oppgitt forbruk på BMW X5 xDrive40d.

Med ein pris på kr 24 per liter, ville ein stor diesel-SUV kosta meg kr 13 920 i drivstoffutgifter for 7 250 km. Om vi held borte eller seier at andre kostnadar som service, forsikring og verditap er like, har eg spart ca kr 8 500 ved å velje elektrisk bil. I realiteten ville ein BMW X5 xDrive40d kosta i innkjøp dobbelt så mykje. Eg legg til grunn ein restverdi på kr 150 000 etter 10 år. Det ekstra verditapet blir stort.

Elbilen sparar omtrent (29 225 – 5 739) kr 23 500 i høve tilsvarande, ny diesel-SUV.

Ikkje kjøpt ny, elektrisk bil

Samanlikna med min gamle Skoda Superb, er kjøp av ny bil ikkje fornuftig. For det første ville Skodaen greidd seg med 0,55 liter per mil. Den elektriske bilen har berre spart utgifter til drivstoff med ca. kr 4 100.

Når eg reknar inn verditapet for dei neste 10 åra, snur det seg i favør av Skodaen. Eg selde Skodaen for kr 155 000. Eg legg til grunn at eg ville hatt han i 10 år. Det vil tilsei eit resterande verditap dei neste 10 åra på kr 15 500 per år, om eg skriv han ned til 0. For tre månadar utgjer verditapet kr 3 875. Legg eg til grunn ein restverdi på Byd Tang etter 10 år på kr 100 000, utgjer verditapet kr 55 000 per år. Verditapet for tre månadar vert kr 13 750. Verditapet til den nye bilen er kr 9 875 høgare enn Skodaen på tre månadar.

Eg kunne drege inn dyrare forsikring samt dyrare dekk på Byd Tang. Serviceutgifter kunne vore noko rimelegare på Byd Tang, men basert på det eg har fått med meg er det ikkje snakk om dei heilt store innsparingane her. For å gjere det enkelt, held eg det ute frå reknestykket.

Å ikkje kjøpe ny bil ville vore omlag kr 5.700 rimelegare.

«Intelligent» fartsperre kan bli farleg

Ny bil og ny teknologi. Per no har eg ikkje siste, store oppdatering av systemet, men bilen les trafikkskilt. Om eg gløymer meg, blinkar skiltet med fartsgrensa til meg på dashboardet. Som mange andre hender det eg sit i mine eigne tankar og ikkje får med meg skilt, men med blinkinga midt i fjeset får eg korrigert meg raskt. Eg er sjeleglad at eg korrigerer og ikkje bilen.

Automatisk gjenkjenning av skilt og fartsgrense fungerer ikkje til tider. Første gong eg merka det var når eg nesten hadde forlete Årdalstangen på veg mot Øvre Årdal. Systemet fanga opp skiltet på sidevegen og påstod hardnakka at fartsgrensa på hovudvegen var 30 km/t.

No har eg vore eit par dagar i Skien og mellom anna til Verdens Ende. I går, på turen til Verdens Ende om Stavern, tok eg av ved Langangen mot Helgeroa. Her startar ny motorveg med 110 km/t. Eg køyrde av på første rampe og la merke til at bilen framleis hevda at det var 110 km/t nedetter dei svingete «vestlandsvegene» mot Helgeroa, før det første fartsskiltet.

Litt seinare på gårsdagen, på motorvegen, oppdaga eg at bilen hevda at det var 120 km/t i 110 km/t-sona. Eg fekk ikkje med meg når det skjedde, men eg trur det kan ha vore ein utanlandsk buss eller større bil som har hatt eit forbodsskilt med 120 bak på seg.

På heimreisa i dag plukka skiltlesinga opp eit 30 km/t-skilt på ein sideveg som steig meir eller mindre parallelt frå vegen min, med 80 km/t fartsgrense.

Kanskje eg skal feste eit stort klistermerke med 30 km/t-forbudsskilt bak på bilen. Blir kjekt for den som tek meg att. Er bilen ny nok, les bilen skiltet og bremsar automatisk.

Eg er glad eg ikkje har ein Renault Megane e-tech:

Ladekabalen…

Det er mykje enklare å fylle og betale for bensin og diesel i dag. Med elbil er du avhengig ein smarttelefon og ei samling av appar. Eg hadde lyst å bruke brikke på det meste og sleppe å knote med appar ved ladestasjonane. Når andre i familien køyrer bilen, blir det enklare for dei.

Eg vart tilrådd å melde meg inn i Elbilforeningen. Her ville eg få ei blå ladebrikke som dekka fleire ladeoperatørar. Problemet er at korkje Mer eller Eviny/BKK/Bilkraft er med i ordninga. Det er lite av Recharge, Kople, Ionity og E.ON i nærleiken.

Etter å ha undersøkt litt fann eg ut at Mer berre tillet visse brikker, men ikkje den blå ladebrikka til Elbilforeningen. Sidan ein kan registrere brikker hos andre, kom eg til at det var like greitt å kjøpe Mer si brikke til kr 50. Medlemsskap i Elbilforeningen eller NAF kosta langt meir og gav meg ingen vesentlege fordeler.

Når eg mottok ladebrikka, henta eg ned app på telefonen som kunne lese av IDen til brikka. Du kan bruke ladarane til Eviny/BKK/Bilkraft til å lese av IDen når du registrer brikken på ladaren. Du finn att IDen i appen Bilkraft etter avlesing. IDen registrerer du i andre appar som CircleK og Fortum. Sistnemnde dekkar Kople og Shell Recharge. Med dei fire første appane i bilete over, vil du vere godt dekka med ei ladebrikke:

  1. Mer
  2. Eviny/BKK/Bilkraft
  3. CircleK
  4. Shell Recharge (via Fortum)
  5. Kople (via Fortum)

I løpet av tida eg har hatt bilen og alle turane mine, har eg nytta ladarar frå dei fem. Tesla-ladarar, som ikkje støttar brikke, har i hovudsak vorte brukt til testing om 150 kw og 250 kw-ladarane til Tesla vil lade bilen min.

Med brikke registrert i appane Mer, Bilkraft, CircleK og Fortum, meiner eg at målet med å gjere det lettare for andre i familien å køyre bilen på tur, utan at eg er med, er nådd.

PS! Du la sikkert merke til appen Elton, Schibsted sin lade-app. Elton støttar ikkje brikker, men når eg er med på tur nyttar eg Elton i staden for Fortum. Prisane er betre med Elton, og appen støttar mange andre operatørar: Recharge, Kople, E.ON, Ragde Charge, EVBox, Porsche og Ionity i Norge og Sverige. Fleire operatørar skal kome til.

Lade Byd Tang hjå Tesla

Det har blitt nokre kilometer bak rattet i nyebilen den siste månaden. Laurdag 11.06.22 tok eg med dei eldre på ein rundtur i Gulen. På veg dit, stoppa eg i Lavik, for å teste om eg kunne lade med Tesla-ladarane. Første ladar var visst defekt. Eg fekk beskjed i Tesla-appen om å bruke ein anna bås. I den nye båsen starta ladinga og etter eit par minutt med oppvarming av batteriet, auka ladinga til litt over ca 80 kw. Eg hadde ikkje brukt mykje av batteriet på turen ut. 80 kw var god ladehastigheit med sopass fullt batteri, mykje betre enn den einslege 50 kw Mer-ladaren på andre sida. På returen om kvelden, stoppa eg også for å lade litt. I teorien skulle eg greie turen heim, men det er alltid lurt med betre margin. Sidan eg var midt i køen av ferja, bak både trailerar og bubilar, er eit stopp på 10-15 minutt ein grei måte å få køen innover fjorden.

Ufordringa med Byd Tang er at bilen har ladeluka bakhøgre side, medan Tesla-bilane har ho bakvenstre side. Eg må vise omsyn. Som de ser er kablane på båsane veldig korte. Ein må rygge godt inn til båsen for at dei skal rekke. Problemet mitt er at eg må stå på plassen til båsen ved sida og ta opp plassen til Tesla-bilen som kunne brukt den båsen. I Lavik kunne eg ha løyst dette ved å ta båsen som står ved inn-/utkøyringa, rygge slik at eg står med høgresida og ladeluka ved ladaren.

Berre lade på versjon 2-ladar

Byd Tang kan ikkje lade på 250 kw-ladar (versjon 3). Bilen og ladar snakkar forbi kvarandre. Byd Tang kan berre lade på ein 150 kw-ladar (versjon 2). Fysisk skil du ladepunkta ved at versjon 3 har ein – 1 – kabel, medan versjon 2 har to – 2 – kablar. Bruk chargefinder.com eller appen til å finne om stasjonen du kjem til er versjon 2 eller 3.