Snart kan vi gløyme å halde noko privat

Dei siste 5 åra har blitt meir og meir dystopiske. Fana mange går bak er å trygge ungane (for ein kvar pris). Vel og bra det, men ikkje når framlegg til tiltak er totalt fråkopla gode, uavhengige konsekvensvurderingar. Ein risikerer å kaste babyen ut med badevatnet.

Storbritania innførte alderverifikasjon tidlegare i år, det skapte rabalder og bruken av virtuelle private nettverk (VPN) skaut i veret slik at ein kunne aksessere sider via land som ikkje hadde alderverifikasjon. Det vart lansert ei underskriftskampanje for å få trekt tilbake denne lova. No skulle dette opp til debatt, men villfarne politikarar kjem med nye forslag som vil fjerne alle innbyggarar sin rett til privatliv. Sjølve framlegget kan du lese i sin heilheit her.

The amendment text specifies that any “relevant device supplied for use in the UK must have installed tamper-proof system software which is highly effective at preventing the recording, transmitting (by any means, including livestreaming) and viewing of CSAM using that device.”

Framlegget krev at brukaren sine einingar må få installert programvare som undersøker alt på eininga for å søke etter ulovleg innhald. Med andre ord konstant overvaking av all privat kommunikasjon, media og filer under dekke av å skjerme og trygge ungane. I artikkelen blir det peikt på:

The latest figures from German law enforcement offer a clear warning about the risks of expanding this type of surveillance: in 2024, nearly half of all CSAM scanning tips received by Germany were errors.

Det er ein skremmande andel og viser at mange uskuldige får eit søkelys urettmessig retta mot seg. Jamvel om ein er uskuldig kan ein i nærmiljøet verta brennmerka resten av livet. Ein må ikkje gløyme at mange vil kunne meine at der det har vore røyk, har det vore eld.

La oss leike oss med tanken at overvaking er heilt greitt. Eg og du har ikkje noko å skjule? Reknar med at telefonen din har kamera, nett som min. I tida ungane vaks opp tok eg mange bilete og videoar. Bilete og videoklipp frå gleda av å bade (nakne) i badekaret, blir tørka etter bading, ungane vandrande på stranda meir eller mindre nakne, leikande i sjøkanten. Slike bilete og videoklipp vil ikkje eit automatisert system kunne sjå skilnad på i høve det ein vil til livs. Ditt private liv er (ofte) knytt til nokre (få) store leverandørar som blir pålagd å handheve overvakinga. Dei har ikkje tid til å finvurdere dine minner. Triggar systemet på eit eller nokre få, vil din konto bli låst og sletta. Om ikkje du har kopi av bileta og videoklippa lokalt, vil du aldri få sjå minna igjen. Alle minner, musikk, underhaldning, litteratur, abonnement, programvare og personlege dokument med meir knytt til konto(ane) går tapt.

I dei siste åra er fokuset å gjere alt for ungane, men i ei verd stadig meir polarisert, vil det neste bli dine meingar eller politisk ståstad?

Her kan du lese meir om pastor Martin Niemoeller.

«Vegen til helvete er brulagd med dei beste intensjonar» blir tilskrive Bernhard av Clairvaux. Sjølv gode intensjoner kan føre til negative konsekvensar om ein ikkje gjer gjenomtenkte val. Ordtaket er eit varsel mot å undervurdere ansvar og konsekvensar av sine handlingar. Ei evne eg oppfattar fleire og fleire virkar ikkje å ha, vil eller kunne bruke.

Alt forsøkt, men framleis defekt

I går gjorde eg det eg ikkje ønskte å gjera, nullstille min Google Pixel 8. Tok sikkerheitskopi til skyen før nullstillinga, men det gjekk som venta. Eg hadde eit svara strev med å gjenopprette sikkerheitskopien. Problemet er at framgangsmåten ved oppsett ikkje tilbyr deg tydeleg nok alternativet med å gjenopprette og dermed gjorde eg i starten feil val fleire gonger. Sat att med ei kjensle av at nokon har utforma dette for å IQ-testa brukarane. Her må du lese nøye småteksten og mellom linene.

Fekk til slutt gjort dei rette vala og såg at appar blei installert og lagt i dei gamle, velkjente samlingane. Men problemet er at du etter at appane er installert framleis må autentisere deg i eller setje opp att kvar jævla app. Du får ikkje tilbake appane ferdig oppsett slik appen var før du nullstilte telefonen. Gjenoppretting i Android er i mine auge verdilaust. Du kan like gjerne setje opp alt frå grunnen av og med det sleppe å laste ned appar som du tidlegare hadde installert, men ikkje brukar lenger.

Testa med «blank» telefon før vellukka gjenoppretting samt etter gjenoppretting. Problemet var der framleis, det er ingen moglegheit å aktivere trådlaust nettverk eller Blåtann på telefonen. Eg har gjort alt, det blir ikkje meir Google-telefonar.

Framleis knekt

Viser til Google knakk Wifi og Bluetooth. I går 17. desember kom det ei lita systemoppdatering til min Google Pixel 8. Tenkte at no kjem fiksen på problema telefonen min har hatt sidan tidleg i desember:

Skuffa kunne eg etter oppdateringa slå fast at ho løyste ingen ting for meg. Trådlaust nettverk eller blåtann kan framleis ikkje aktiverast. Tolmodet mitt med Android er syltynt sidan dette ikkje er det første flaggskipet for Android eg har hatt problem med.

Google knakk meir

Viser til gårsdagens posting om det eg har opplevd etter desemberoppdateringa av Android 16. No ser det ut til at min Google Pixel 8 har fått eit ekstra problem. Telefonen greier ikkje oppdatere til den siste oppdateringa av Google Play. Telefonen laster ned, startar på nytt. Det tek ca 1 minutt og telefonen startar på nytt igjen. Når eg sjekkar status på Google Play-oppdateringa, er Google Play framleis berre oppdatert til 1. november 2025.

Eg har forsøkt å oppdatere tre gonger dei siste dagene. Det same skjer kvar gong. For meg virkar det som om telefonen lastar ned forsøker å installere oppdateringa, men veljer å rulle oppdateringa tilbake. Under har eg lagt ved «skjermskot» over det som skjer:

Google knakk Wifi og Bluetooth

På min Pixel 8 fekk desemberoppdatering av Android 16 uventa konsekvensar. Den trådlause nettverksdelen samt Blåtann får eg ikkje lenger slå på. Med det ryk moglegheita til å:

  • spele trådlaust musikk til musikkanlegg eller headset
  • «caste» video til TV
  • fjernstyring av ulike eingar via Blåtann
  • gjenfinning av Blåtann-merker
  • trådlaus Android Auto
  • bruke telefonen som nettverksrouter på reis
  • og sikkert andre ting eg har gløymt…

Eg har brukt timar på å gå gjennom rettleiingar og råd for korleis ein kan fikse alt frå enkel restart til det å slette/nullstille all konfigurasjon av nettverk og blåtann. Har sett gjennom postingar i fellesskapet til Google samt registrerte saker i Android issue tracker og kan konkludere med at eg ikkje er åleina med dette problemet. Ei nullstilling av telefonen vil ikkje heller hjelpe meg. Men før eg hadde gjort noko slikt måtte eg kjøpt meg ein ekstra telefon, slik at eg får overført kontrollert dei delene som eg er avhengig av tryggleiksmessig.

Eg er djupt skuffa og vonbroten over kvalitetssikringa til Google. Har tidlegare hatt Google-telefon, ein Nexus 5. Det er nokre år sidan, men eg var framme på Styggevatnet i Jostedalen ein sommar. Eg tok bilete frå demninga av området rundt og brått gjekk telefonen i svart. Telefonen var død, fekk ikkje slått han på lenger. Bileta eg tok på turen tok telefonen med seg til dei «digitale jaktmarker».

Min Pixel 8 har eg hatt i knappe to år no. Før desemberoppdateringa har eg ikkje hatt noko å setje fingeren på. Men eg synes det er ytterst merkeleg at Google greier å øydelegge for sin eigen telefon-serie på denne måten. Kor er kvalitetskontrollen? No tel eg på knappane med å melde overgang til Apple. Har hatt iPhone og iPad og kan ikkje hugse noko tilsvarande frå den kanten.

Lydbok

Mi lydbok-reise starta tilbake i mai/juni 2023. Ein kollega tilrådde det varmt og det tok ikkje lenge før eg forstod kvifor.

På ei lang reise nordover, heilt til Nordkapp i midten av juni 2023, vart lydbok ein viktig følgesvenn på køyreturen. Det fine med appane er at du kan stille inn farten på lesinga. Når eg køyrer, likar eg å auke lesefarten med 50-70%. Nei, det blir ikkje teikneserie-stemmer av å auke farten på lesinga. Prøv sjølv på Youtube og auk farten på ein nyhendekanal om du ikkje trur meg. Lyttar eg heime, i ro og fred, kan eg doble farten på avlesinga. Nokre gonger skulle eg gjerne ha auka farten meir, alt avhengig av kven som les boka. Uansett gjer det fokuset mitt sylskarpt.

Merksemd er viktig når du køyrer bil frå tidleg morgon til seint på kveld (7-21). Å vere engasjert i forteljinga gjer meg meir merksam på trafikkbildet. Eg hugsar framleis kva slags bok eg lytta på tidleg ein morgon på veg frå Steinkjer, eit lite stykke nordom Snåsa, når ein elg valde å kryssa vegen. Eg hugsar kva eg høyrde på til og frå Nordkapp, frå Olderfjord. Den spissa merksemda som følgje av at eg lyttar på lydbøker er nesten skremande.

Gjennom dei siste 2,5 åra har eg lytta meir på lydbok enn på musikk. Rundt 150 bøker er «fortært». Eg har prioritert fakta, historie og biografiar. Romanar og anna fiksjon har det blitt lite av. Planen min er å ta for meg av dei gamle klassikarane frå Knut Hamsun med meir. Om du ønskjer å lese meir litteratur kan eg ikkje varmare tilrå at du prøver ut lydbøker frå BookBeat, Fabel, Storytel eller Nextory. Det kan kombinerast med så mykje. Multitasking har aldri vore lettare…

Harastølen

I dag var det nok ein artikkel om Harastølen og dagens eigarar. Neste år er det 20 år sidan ein byrja å prate om å gjere noko på Harastølen. Opp gjennom åra har det vore mange idealistar som har vilja gjere noko. Noko har også vorte gjort, men skal vi sei at lufta har gått ut av ballongen for mange.

Gjennom alle desse åra har eg hatt den haldninga at dei som har prøvd seg ikkje har hatt eit snev av realisme kor mykje det vil koste å skape noko der oppe. Å gjenbruke bygningane der til hotell i «særklasse» samt skape eit fint grøntområde i stil med hotellet vil koste hundervis av millionar.

Om ein hadde greidd å få orden på bygga og området rundt, må ein spørje seg om det er nok med eit hotell eller om ein må gjere noko i området som gjer at eit opphald blir ei oppleving, ikkje berre eit hotell. Det er ei gamal, attgrodd langrennsløype like før du kjem opp, men her må ein nok tenkje seg noko a la Hemsedal eller Myrkdalen for å kunne ha heilårsdrift. Slikt kostar pengar og vi snakker om fleire hunder millionar for å skape skianlegg med sommaraktivitetar for å kunne sikre året rundt drift.

Vegen opp til Harastølen er laga i ei svunnen tid. Han er smal, bratt, går gjennom bustadfelt og har avgrensa akseltrykk med store deler grusdekke som renn vekk i regnet og snøsmeltinga. Skal ein kunne tilby noko spesielt der oppe må ny veg på plass. Ny veg vil koste kommunen grovt stipulert tresifra millionar. Greit nok at Luster har (hatt) romsleg økonomi, men som andre må dei prioritere. Å satse på det som hittil har vore luftslott sit langt inne, vil eg tru.

Hittil har ingen av aktørane som har vore innom Harastølen hatt kapitalen og ryggraden til å gjennomføre nødvendige investeringar. Heller ikkje har dei greidd å skaffe kapital i tida dei har hatt hand om området. Det ser heller ikkje ut til at dagens eigarar har noko å fare med. Må legge til at eg sjekke opp selskapa når eg først høyrde om dei. Mi vurdering på det tidspunktet var at dei ikkje hadde ressursane til noko. Det var heller ikkje noko som gav inntrykk av at dei ville kunne få det.

Eg står fast på det eg har sagt heile tida: Det vil ALDRI bli noko økonomisk levedyktig på Harastølen!

Sjellaust

Sette meg ned for å sjå den siste Supermann-filmen. Har alltid likt superhelt-filmar, men må innrømme at det siste ti-året har det gått i bratt unnabakke. Etter knappe 30 minuttane orka eg ikkje meir, eg kjem ikkje til å sjå denne filmen ferdig.

Filmen lassar på med dårlege effektar allereie i starten og det stoppar ikkje. Det kan vere alt frå merkeleg rørsler i pelsen til Krypton, hunden til Supermann, til korleis rustningar og monster ser ut. Ein har prøvd å overgå seg sjølv ved å lage fantasier/scener som skal sjå spektakulere ut, men blir noko heilt anna. Tittaren vert drukna i dårleg effektar som minner om eit dataspel for nokre år sidan. Sjølve historien, om enn meir tidrett, fenga meg heller ikkje. Eit forsøk på å overføre vår kompliserte verd til Supermann si verd, men Supermann har alltid vore fantasi og høyrer til ei ukomplisert fantasiverd.

Paradoksalt

Sat og såg nyhende i kveld, demonstrering mot olje ved Mongstad raffineri. La merke til at demonstrantane hadde på seg og nytta mykje oljebasert. Her var det nylon, regnklede, fleece og sikker fleire typar klede heilt eller delvis i polyester og polyamid. Trur eg også såg plastrøyr dei hadde stukke armane i for å lenke seg samen. Dei som var på sjøen sat i kajakkar og kanoar i plast og glassfiber, som også inneheld plast. Vi må heller ikkje gløyme solbriller der både innfatning og det mørke «glasset» er plast. Til slutt må eg dra fram soveunderlag og -posar.

Må sei at skal ein demonstrere mot noko ein er mot, må ein for f**n ikkje nytte noko som inneheld det du demonstrerer mot!

Handbrake 1.10.0 knakk omkoding

I videoredigeringa mi nyttar eg ein variant av Erazer Major X10 med Ubuntu 24.04 og FlatPak-versjonen av Handbrake og IntelMediaSDK. Videoar blir etter ferdigredigering omkoda frå tapsfri video til AV1 ved hjelp av Intel Arc QuickSync si maskinvare for AV1. Etter oppgradering frå Handbrake 1.9.2 til 1.10.0 fekk eg beskjed om at kodinga av vidoane feila. Eg søkte støtte hjå fellesskapet rundt Handbrake og ein har identifisert ei lus i versjon 1.10.0 #7041.

Eg gjekk til https://github.com/HandBrake/HandBrake/releases og hente ned versjon 1.9.2 saman med IntelMeidaSDK. Avinstallert versjon 1.10.0 og fekk på plass den gamle versjonen frå kommandolina:

flatpak install ./HandBrake-1.9.2-x86_64.flatpak
flatpak install ./HandBrake.Plugin.IntelMediaSDK-1.9.2-x86_64.flatpak

For å unngå at FlatPak-systemet oppdaterer den gamle installasjonen neste gong det køyrer automatisk oppdatering, må eg maskere pakkane slik:

flatpak mask fr.handbrake.ghb.*