Sit og stussar på kva folk tenkjer på. Olje og gass er avgrensa ressursar. Både for miljøet og helsa vår skal desse erstattast med mindre ureinande energi. Uansett korleis ein snur og vender på betyr det at vi må omsette ein type energi til energi vi kan bruke. Her på Vestlandet er vi vel vande til utbygde vassdrag som levere straum til industri, næringsliv samt deg og meg. Vi har merka godt at elektrisitet det siste året har vorte eit gode det skortar på. Eg hugsar eg lo av prisane i Danmark i 2012 med kr 2,50 per kwt på hytta vi leigde. No ler eg ikkje lenger.
La oss sjå litt framover. I Noreg skal transport over på elektrisitet. Her snakkar vi om bilar, lastebilar, anleggsmaskiner, båtar, skip, toglinjer (som ikkje er elektrisifiserte) og fly. I dag går det meste av dette på fossilt drivstoff. Vi må heller ikkje gløyme at resten av Europa skal det same, men i tillegg bytte ut kol og gass med elektrisitet. La oss halde Europa utanfor, og halde oss til her på berget.
Om Noreg skal gjennomføre eit skifte der alt av energi av fossile kjelder skal erstattast med elektrisitet, har du tenkt på kva det vil krevje? Det er snakk om enorme energimengder som vert henta ut frå ulike oljeprodukt for å levere produkt og tjenester. Eg registrer at ikkje vil ein bygge ut vind, vatn eller kjernekraft. I mitt syn er det ikkje mogleg å spare seg til desse energiressursane. Det er ikkje snakk om vi skal supplere med utbyggingar, men når vi tek steget.
Sjølv om eg går mykje i naturen, har eg ingen ting i mot at ein bygger ut vassdrag eller for den del vind og sol osv. Etter tiår traskande rundt lokalt, ser eg at naturen ikkje lenger blir vedlikehalden. Buskapen ute i naturen er redusert og held ikkje nede vegatasjonen. Ikkje klag på bonden, dei har null ansvar for å gjere det framkombart for menneske. Det er heller ikkje pengar i å ta ut skog, sidan det er mange bratte områder og hogstmaskiner har sine avgrensingar. Berre gløym nasjonalromantikk, dugnad er ein døyande aktivitet. Ikkje forvent at andre arbeidar gratis for deg.
At det kjem ein anleggsveg fram til dammar eller vindturbinar, ser eg som berre positivt. Eg er svært nøgd med vegen fram Henjadalen etter utbygginga. No kan eg sykle ei mil inn dalen på elektrisk sykkel, før eg tek til med ganga opp på høgfjellet. Det same kan seiast som Huksdalen. Med utbygginga vart det etablert ein god veg. Det har ført til at ein har opna opp for eit nytt vinterparadis for dei som går på topptur eller tur på ski. Natur som før var avgrensa til nokre få grunneigarar, er no lett tilgjengeleg for alle.
I motsetning til dei fanatiske er eg realist og ser at eg må akseptere at vi dreg meir nytte av våre naturressursar. Det er ein liten pris for å kunne vidareføre den velferda eg har nytt godt av i over 5 tiår.
Eg har følgt med på ei sak der ein norsk komikar ikkje kom heldig ut av det. Det er snakk om ein person som har vener i ulike fargesjatteringar. I eit forsøk å engasjere ein framande forsøker han seg med at vedkomande er for mørk til å koma inn på baren. Etter å ha følgt meg vedkomande og arbeidet han har stått for, ser eg at dette er ein kommentar på ein knivsegg. Eg har lese samanhengen og for meg var det ein fleip. Ulempa var at den ikkje vart oppfatta som fleip.
Eg er sjølv litt eldre enn vedkomande, men har opplevd at andre blir krenka av ord eg finn akseptable. I mitt hovud er ordet n*g*r ikkje noko anna enn eit omgrep for ei folkegruppe, eller trekk, ein finn sør for ekvator på det afrikanske fastlandet. Eg snakkar ikkje om boerane, av europeisk ett. I mitt hovud er det intet rassistisk eller negativt lada her. Om eg skulle sei asiat for alt aust om Bosporos-stredet i Tyrkia til skilje mellom Russland og USA i Bergingstredet, ville mange meine eg var for upresis. Det er vesentleg skilnad mellom ein tyrkar, arabar, indar og kinesar….
Dagen miljø minner meg om vill vest der ein jaktar på fredlause. Det tek meg tilbake til 80-talet med PMRC, kona til Al Gore i forkant. Dei ville merke eller forby musikk pga av støytande innhald, som banning:
Sit og høyrer på sentralstyremedlem frå Raudt i Debatten. Han har ein fantasi om at ein skal gå inn forhandlingar med Putin.
Hadde Putins Russland valsa inn over Finnmark og Troms, ville Raudt gått i forhandlingar?
Putin hadde stått hardt på sitt og ein hadde enda opp med at Russland beheld Finnmark for betre, isfrie hamner og Troms blir ei tryggleikssone mot Nato.
Til slutt kom det inn ein sjølvoppnemd fredsaktivist frå Raudt som ville ha slutt på å gi våpen til Ukraina. Det ville utløyse forhandlingar mellom Russland og Ukraina. Eg lure på kven sine sokka ho hadde røykt. Om Ukraina ikkje hadde moglegheita til å forsvare seg, ville dagens demokratisk valde regjering bli avsett og ein del henretta. Heile Ukraina ville blitt lagt under Russland, som ein region, med stålkontroll frå Kreml. Ukraina som sjølvstendig land ville slutta å eksistere. Putin hadde fått det han ville, han hadde greidd å gjenerobre areal som gjekk tapt etter Sovjetunionens fall. Samanlikningar med tsar Peter den Store ville byrje å versere i Russland.
Kan fredsaktivisten fortelje neste trekk? Eg trur ikkje det, men her er min versjon.
Austregionen Transnistra i Moldova hadde blitt innlemma i Russland. Det neste ville blitt at Putin hadde gått etter Estland, Latvia og Litauen. Sistnemde ville gitt Russland sikker tilgang til Kalingrad, som ligg ved Østersjøen, separert frå Russland i dag. Slik sett hadde han greid å hanka inn att det som var areal under Sovjetunionen fall. Putin ville blitt ein historisk mann på linje med tsar Peter den Store.
So kan ein sleppe fantasien laus og lure på om andre areal, som var bak jarnteppe, ville vere av interesse.
På tide med ein liten statusrapport. Forrige var etter at eg hadde hatt bilen i vel 3 månadar. Bilen har snart gått 13 000 km og har oppført seg eksemplarisk. Bilen har vore inne til oppdateringar og motteke over lufta-oppdateringar sidan sist.
Lysstyrke er OK
Har i løpet av perioden, innimellom, køyrt ein 2008 Audi A5 og fått ein realitetssjekk på lyset. Audien har dei dårlegaste langlysa på ein bil eg nokon gong har køyrt. Sjølv om Byd Tang ikkje har like gode langlys som den forrige bilen min, 2015 Skoda Superb, er Byden langt betre enn Audien.
Lysautomatikk bør ein styre unna
Nei, Byd Tang har ikkje LED Matrix lys som blendar ut soner av lyskjegla, f.eks. motkomande bil. Automatikken er bra under enkle køyreforhold til å blende ned ved motgåande trafikk. Ulempa er at automatikken ikkje slår over på fullt lys før du har passert bilen med god margin.
I vegarbeidsområder, med masse refleksar på begge sider av ei smal køyrebane, har automatikken rota det til. Sjølv med ein bil framfor villle automatikken på død og liv slå over på fullt lys. Blendar eg manuelt ned, tek det eitt eller to sekund før automatikken meiner at her er fullt lys på sin plass. Den diskusjonen vinn eg ved å vri over til manuelt modus.
Eg følgjer nokre grupper på Facebook og ser at det er diskusjonar om at det å ha ledbar kan medføre så sterkt lys at det rotar til autodimminga. Eg har hatt mistanke til at alle (og det er mange) refleksstolpane (raud/gule) langs den smale køyrebana rota det til for autodimminga. Nye skilt og refleksar reflekterer så mykje at dei til tider blendar meg. Når lyset treff rett på eit stort, gult reflekterande skilt, føles det som eg stirer på sola.
Eg må konkludere med at lys må eg framleis fikse manuelt. Å blende opp eit par billengder før eg passerer motkomande bil vil aldri Byd Tang fikse, trur eg.
DAB fiksa
I sommar var DAB-appen problemet. Han sleit med å skifte mellom sendarar på langturar, utan at eg merka det. Til tider kunne det vere 30 sekunder bortfall medan han søkte opp ny sendar. Også mottaket lokalt var det problem med. Denne veka tok eg meg ein langtur til Leikanger om Sogndal, Fjærland, Byrkjelo, Førde og heim over Vadheim og Balestrand. No er DAB med bilens DAB-app bilen like bra som i min forrige bil. Eg treng ikkje lenger DAB-Z.
Navigasjon får godkjent+
Byd sin navigasjonsapp og kartpakke er installert. Det var ei stor installering på 20 GB som vart gjort hos forhandlar. På nemnde tur testa eg løysinga og synes ho fungerte bra. Når rekkeviddenangsten greip tak i meg ved Kvamsøy, var det berre å klikke på ladesymbolet og velje mellom ladarane innafor restrekkevidda og legge ein til som eit stopp. Kan vel ikkje stille større krav, eller?
Er det noko å pirke på må det vere den norsk uttalen av vegnamn og enkelte ord. Eg må trekke på smilebåndet når navigasjonen i bilen seier «Du er over faaartsgrensen». Greit nok at eg til tider har luft i magen, men at bilen skulle minne meg om det….
Vinterbil utan tvil
Det er vinter. Snø og is har gjort sin inntreden, her er det vanskeleg køyreforhold oppi høggi. Primært køyrer eg bilen i Eco-mode, med overvekt av framdrift frå framjula. Bilen har piggfrie Hakkapelitta vinterdekk. Ute på plassen min er det no klink is og når eg ryggar ut av garasjen vil bilen stå i ein svak motbakke. Når eg løyser han i Eco-mode, merkar eg at antispinnen sler inn.
Dersom eg sler bilen over i snø-/gjørmemodus, er det 50/50 drift framme og bak. No er det som han syg seg fast til underlaget, ikkje den minste antydning til at han mister grepet. Eg har også testa snø-/gjørmemodus opp til Kleppa Skisenter på isete veg i dag. Same opplevinga her, bilen sit klistra til underlaget. Det er som bilen seier at eg kan stole 100% på at han vil ta meg opp. Når det er sagt, kan eg legge til at turen ned gjekk like bra. Ingen problem å bremse 2,4 tonn på vanskeleg føre.
Han som såg på seg sjølv som talefridommen sin bergingsmann har fjerna alle mine mistankar dei siste dagane.
Først var det ElonJet-kontoen saman med fleire andre kontoar som var suspendert på grunn av ei endring i vilkåra. Ingen fekk varsling om endringa i vilkåra. Endringa gjekk på at ein ikkje kunne lenger oppgi sanntidsinformasjonen til ein persons lokasjon.
ElonJet-kontoen henta open, offentleg informasjon for posisjonen til Elon sitt privatfly. Siste eg såg var det historiske data som låg der, det vil sei reiser som flyet allereie har gjennomført. Med mindre eg har sove i timen, vil eg påstå at Elon ikkje oppheld seg kontnuerleg i flyet eller at flyet er hans faste bopel. Ergo er det merkeleg å suspendere konto(ar) som berre inneheld historiske data utan varsel. Den korrekte måten er å informere dei om endringa slik at dei kan rette seg etter dei nye retningslinene som seier at sanntidsinformasjon ikkje kan postast, men blir det lagt inn ei forsinking er det OK.
Det siste døgnet har fleire journalistar frå høgt respekterte medier har blitt utestengt etter dei same retningslinene. Alle vart utestengd frå Twitter utan varsel, prosess eller forklaring. Som påstått i artikkelen stiller eg meg bak at Elon Musk no har full kontroll over «the town square» og kan styre ytringsfridom slik han vil. Vel, Elon du har blitt det du skulle berge alle frå.
Eg har også følgt med på prosessen etter at han tok over. Det kan vere forståeleg at han har måtta gjort noko med tal tilsette, men det om ein har gått frå 7 000 til 2 000 i løpet av perioden, er det noko av oppgåver og prosessar som må li. Til dei som ønskjer å vere igjen stiller han høge krav med nesten doble arbeidsveker i timar.
Før i tida oppfatta eg karen som progressiv og nytenkjande. Det er mogleg eg har vorte lurt av det han har sagt. Handlingane den siste tida og for så vidt tilbake i ei tid, viser at mannen er ein konservativ, til tider reaksjoner person med autokratiske tendensar. Han vil ha full kontroll på kva nokon skriv og er det noko som ikkje han likar, blir det utan forvarsel slege ned på. Basert på handlingane er eg skremt over korleis han handsamar tilsette og arbeidsområder. Alle som ikkje går i hanemarsj med han må gå planken.
Eg lurer på om vi er, eller har vore, vitne til at rikdom korrumperer, i utgonspunktet, eit godt menneske?
Kva kan eg og du gjere? Som andre konsumentar kan eg kjøpe produkt laga av selskapa til Elon. Men for meg har han kryssa ei line. Som ein tilhengar av eit demokrati der det er høgt under taket, inkludert det å kritisere meg, er mi haldning diametralt forskjellig frå Elon si.
Eg kan aldri støtte nokon som med sine handlingar ser ut til å kunne vere med å rive ned eit (vel?)fungerande demokrati.
Det måtte berre koma. Elon Musk, ein person som har gitt seg ut for å vere ein som held talefridom høgt, viser sitt sanne eg: Talefridom er det som passar meg. På Twitter var det ein konto med namnet ElonJet som nytta open, offentleg informasjon til å poste om rørslene til Elon Musk sitt privatfly. I dag vart kontoen suspendert for brot på Twitter sine retningsliner.
Den 7. november i år påstod Elon Musk at han ikkje skulle suspendere kontoen, sjølv om han meinte at informasjonen på kontoen utgjorde ein risiko for den personlege tryggleiken hans:
My commitment to free speech extends even to not banning the account following my plane, even though that is a direct personal safety risk
Sharing someone’s private information online without their permission, sometimes called doxxing, is a breach of their privacy and of the Twitter Rules. Sharing private information can pose serious safety and security risks for those affected and can lead to physical, emotional, and financial hardship.
Problemet er at informasjon om flyet si reise ikkje er personleg informasjon. Det er informasjon som er knytt til flyet – ein ting – og er åpen offentleg informasjon. Har du kallesignalet til eit fly kan du finne ut kor det er.
Eg trur du skal halde deg til å bygge bilar, Elon. Ikkje prøv deg meir på eit så komplekst tema som talefridom.
Tidleg i dette tusentalet skulle ein gå for diesel, sidan bilane utnyttar drivstoffet betre og brukar mindre per mil, som medfører lågare CO2-utslepp. Spolar vi tilbake til 2015 fekk vi dieselgate. Volkswagen vart ferska med spesialtilpassing av software som slo inn når bilen sto i testbenk. Utslepp av partiklar og Nox etter landevegen var vesentleg høgare. Etter den tid har diesel vore uglesett.
Dei siste åra har elbilar vore vinnarane, men no er elbilen i ferd med å miste grepet. Er du i eit område med mange bomstasjonar som må passerast, kan ein elektrisk bil framleis forsvarast. Bur du ein plass der du sjelden brukar ferjer og/eller passerer bomstasjonar, bør du tenke deg om før du kjøper elektrisk bil.
Eg har teke utgangspunkt i ein rimeleg familiebil av typen Peugeot 2008 i prissjiktet kr 350 000 til 400 000:
Elektrisk: Peugeot E-2008 GT med ein batteristorleik på 50 kwt og WLTP/rekkevidde på 320 km
Eg har valt å ta for meg kraftigaste bensin- og dieselmodell. Dei bruker mest drivstoff. Under har eg rekna ut kostnad per mil gitt pris per liter/kwt. Reknearket legg eg ved her.
I dag nærmar hurtigladeprisane seg kr 10 per kwt. Fullada batteri vil gi ein drivstoffkostnad på kr 15,63 per mil. Bensin- og dieselprisen flyt ein plass mellom kr 20 til kr 25, alt etter kor du er i landet og om det er ein dag med rabattar. Legg ein til grunn kr 25, er kostnaden per mil for bensinversjon kr 15 per mil og dieselversjonen kr 11,75. Greier du å fylle tanken til kr 20 per liter er kostnaden per mil henhaldsvis kr 12 og kr 9,40.
Verre skal det bli for den elektriske bilen. Straumprisen vil auke og er stipulert til å nå kr 20 i løpet av vinteren. Du må kunne forvente opp mot kr 25 per kwt på ladestasjonane som vil kunne gi kr 39,06 per mil for den elektriske versjonen.
Bensin- og dieselprisen skal ned. Årsaka er den pågåande krigen. Ein må redusere inntektene til Russland for å strype finansieringa av krigsmaskineri mest mogleg. Eg forventar at det i løpet av relativt kort tid vil bli ein avtale med Iran som gjer at olje og gass frå Iran blir tilgengeleg på verdsmarkedet. Det vil køyre pumpeprisen nedover til gamle nivå, kanskje heilt ned mot kr 15.
Korleis dette vil påverke den elektriske prisen er usikkert. Sannsynleg vil straumprisen gå noko ned over tid, men hugs at det er mykje vanskelegare å frakte nedkjølt, flytande gass (LNG) kontra gass i røyrledning. Ein må ha fleire tankskip samt infrastruktur for tanking og tapping av desse, noko heilt anna enn den jamne flyten gjennom ein røyrgate. Å få etablert tilstrekkeleg infrastruktur og nok skip trur eg vil ta tid. Kostnaden med slik transport vil vere høgare.
Vi er i slutten av august og straumprisen her i indre del av Sognefjorden kryp opp mot kr 6. Vi får håpe på at vinteren vert varm og god. Det blir kjøligare og eg forventar at prisen stig og kryssar fingrane på at prisen i vinter maksar ut ein plass mellom kr 10 og kr 15.
Sjølv med 90% straumstøtte på ein pris per kwt over 70 øre, utan mva, blir det dyrt. Legg merke til at du ikkje får støtte til å takle meirverdiavgifta, ho må betalast fullt ut og vil utgjere brorparten av sluttprisen din etter kvart som prisen stig til uante høgder:
Ver merksam på at fastleddavgift vil kome i tillegg. Du kan gjerne plusse på kr 1 000.
Har du rom til å takle ei straumrekning på kr 15 000 i januar?
Etter over 3 månadar og snart 5-sifra kilometer, kva er bra og mindre bra med Byd Tang.
Mindre bra
Langlys: Det er ikkje noko anna å sei at dette er under pari. I min gamle bil lyste eg godt opp heile tunnellen framfor meg. Byd Tang lyser opp, men det er vesentleg dårlegare. Eg vurderer å få montert ekstra lys. Det står på om eg skal ha det felt inn i grill eller som del av skiltplata. Held ein knapp på det siste for å sleppe å kutte i fronten.
Sjekk lyset i ein mørk tunnel og vurder om du må kjøpe ekstra langlys/led-bar.
September 2022: Bilen har vore inne på oppdateringer. Eg synes langlys har blitt betre.
Programvare: Dette går på apputvalet, ikkje programvare for innstillingane til bilen og køyring.
Bilen har no ikkje eit økosystem med sentral app-butikk du kan hente applikasjonar frå. Det bilen har er det han har fått gjennom mindre oppdateringar, over telenettet, eller større oppdateringar hjå forhandlar. Er du musikkelskar, er det Spotify som gjeld. Har du Apple Music eller Tidal må du fikse det via bluetooth og telefonen din.
Sjå under bra, det er hjelp å finne.
Datakvote: Bilen kjem med 2 års abonnement med 1 GB per månad. Mindre oppdateringar går greitt, men store oppdateringar går ikkje. Siste storoppdatering, som inneheld navigasjon og oppgradert DAB-app, må gjerast av forhandlar. Nyttar du Spotify og lyttar mykje på musikk eller ser TV på ferjeturen via nettlesaren, går det hardt ut over kvota di.
Eg har mobilabonnement med romsleg datakvote og har installert ein liten 4G-nettverksrouter i midtkonsollen. Når bilen startar, koplar han seg opp mot nettverket og eg brukar ikkje datakvota til bilen.
September 2022: Datakvota har blitt dobla frå 1 GB til 2 GB.
Kjøp ein 4G-nettverksrouter og tvillingkort på abonnementet ditt og set opp nettverk.
509 hk: Makt korrumperer og stiller store krav til føraren. Du kan gjere kva du vil, bilen lystrar og slepp laus alle (farts)demonar på din kommando. Det kan fort sende deg ut i naturen, gjere deg til fotgjengar og gi solide innhogg i budsjettet.
Ikkje la makta gå til hovudet ditt.
Jamnleg gå over korleis og når du vil bruke makt.
Bra!
Dei to første finn du også under mindre bra, men det er to sider til dei.
Systemet har vore dønn stabilt. Det er overraskande at det ikkje har oppstått eit behov for å bruke restart-knappen eller resette det til fabrikkinnstillingar. Stabilitet er eit klart pluss i margen.
Eg er sjåføren!!! Førarstøtte eg vil ha slår eg på, men alt anna forblir avslege. Ingenting blir slege på med mindre eg gjer det. Eg gir blanke i autopilot og sjølvkøyring. Noko førarstøtte kan vere god, som fartsholdar som tek omsyn til bilen framfor, men ikkje kul om eg vil enda opp med å kjempa med tilfeldige korrigeringar til ein bil som ikkje forstår trafikkbildet. Når eg sit bak rattet, skal eg ha kontrollen.
Køyreeigenskapar: Til trass for sin storleik og 2,5 tonn, synes eg at bilen ligg godt på vegen. Han er presis i styringa, bremsar, aksellerar og tek ulike vegunderlag veldig godt. Ikkje forvent deg gocart, men for ein stor bil kan eg ikkje klage. Med eigen knapp for snø-/grus-/gjørmemodus kjem eg heilt sikkert opp på Kleppa skisenter i vinter.
Framseter: Etter tusenvis av kilometer må eg konkludere med at førarsete er godt å sitja i. Du har all mogleg elektrisk justering av rygg og sitjepute. Eg har aldri følt meg ekstraordinær trøytt eller sliten av lange køyreturar, som det har det vorte mange av denne sommaren. I tillegg har eg både varme og kjøling i setet. På nokre varme dagar var det godt å setje på kjølinga, når kupeen var litt for varm. Eg kunne kjølt kupeen i forkant, via appen, men når eg gløymer det er det fint med kjøling i setet. Passasjersete er like bra, sjølv om du der ikkje kan heve og senke sete, som følgje av komponententar under sete.
Bakkeklaring: Batteriet er mykje av undersida av ein elektrisk bil. Øydelegg du batteriet er bilen totalvrak. Vegane eg køyrer er av høgst varierande kvalitet og det å ha bakkeklaring er viktig. Med 19 cm greier bilen seg godt.
Bilen har eit LFP-batteri som skal tåle meir lading og utlading. Brannfaren, ved f.eks. skade på batteriet, er vesentleg redusert. Eg slepp å passe på å ikkje lade høgare enn 80% for ofte. LFP-batteriet skal, etter instruksjonsboka, minimum ladast til 100% ein gong i veka. Her er det berre å toppe opp.
Moglegheit for hengarfeste: Byd Tang kan dra 1500 kg, men du må ha førarkort klasse BE. Dersom behovet oppstår, har eg i det minste moglegheita til å kunne dra tung hengar.
Kva seier Bjørn Nyland, nestoren på elektrisk bil?
Etter å ha prøvd ulike ladarar, har eg ei viss oversikt over kva for type ladarar eg skal prioritere. Byd Tang kan lade med 700 volt, men det er sett ei maksimal grense på 170 amper (uavhengig av volt). Volt * amper = watt, som betyr at maksimal ladeeffekt er 119 kw. Ver merksam på at noko av effekten går bort i å halde batteriet i optimal temperatur gjennom ladeøkta.
Sommaren 2022 kan eg bruke Tesla-ladarar versjon 2 (150 kw), men dei kan berre lade med 480 volt. Tesla tilbyr lågare volt, men høgare amper, som ikkje passar bilen. Reknar du 480 volt x 170 amper kjem du til rett over 80 kw. Det er betre enn 50 kw-ladarar, men skal eg få full effekt må eg nytte andre ladarar.
Det er ikkje mogleg å stille inn forvarming av batteriet før ein kjem til ladar. Avhengig av temperaturen tek det tre til fem minutt før batteriet er klart til å ta imot nesten 120 kw. I «tempereringsfasen» tek batteriet berre imot rundt 10 kw. Når batteriet er klart, er ladekurva er rimeleg flat fram til 85%, vanlegvis rundt:
115 kw til 65%
84 kw til 85%
Om eg står lenger enn til 85%, dett effekten ned til 46 kw fram til 98%. Sidan forvarminga reduserer effektiv ladefart i den første delen, står eg vanlegvis noko lenger enn til 65%. Ved ladekø, avsluttar eg seinast når batteriet har nådd 80%.