Splitter pine!

Cruisekai og seawalk for å ta i mot tusenvis av turistar per cruiseskip. For det første er ikkje Sogndal sentrum dimensjonert for å f.eks. sende buss på buss mot Jostedalen eller Fjærland for brerelaterte opplevingar. Eg var i Honningsvåg i sommar og såg denf omfattande bussingar av turistar til/frå Nordkapp. Sogndal vil aldri få tilsvarande kapasitet i sjøkanten med mindre noko forsvinn.

For det andre: Skal turistane svime rundt i Sogndal sentrum, kan ein berre gløyme å kome seg gjennom Gravensteinsgata. Det vil knapt bli opphald i straumen av folk over gangfelta og trafikken vil stå heilt til Fardal. Har sjølv opplevd i seinsommar at trafikken står heilt ut og inn i Stedjebergtunellen fordi dei trafikkale løysingane gjennom Sogndal ikkje greier å ta unna dagens pendlar og turisttrafikk. Om dette skjer blir det vel til at eg tek Vikafjellet og Hardangervidda om eg skal austover om sommaren.

Fint med gode idear, men har de tenkt dette godt gjennom? Cruiseturistar har alt dei treng ombord (rom og losji) inkludert i prisen. Berre småpengar blir lagt att lokalt til ulike nips og ting som er produsert heilt andre plassar enn lokalt, i Noreg, Norden eller Europa.

Alt Sogndal (og reisane) vil sitje att med er eit gigantisk trafikkalt problem og ikkje minst svermar av turistar som vil gå dei smale gatene i Fjøra for å ta bilete og video både innafor og utafor eventuelle gjerder. Det blir postivt for dei fastbuande vil eg tru….

Arbeidssam og evig optimist

Denna veka har ein edderkopp fanga interessa mi. Det er haustlege temperaturar ned på einsifra plussgrader, men edderkoppen spinn sitt spinn i håp om å fanga noko. Kamera på huset har fanga opp rørsla om natta gjennom veka. I førstninga fjerna eg spinnet, men kvar natt kom det tilbake. Til slutt vart «Lille Petter Edderkopp» morgonunderhaldninga saman med kaffikoppen.

Spinninga er imponerande og måten han samlar gamal tråd for å bygge nytt fangstnett er imponerande. Etter oppsamling ordnar han på eller lagar nye forankringstrådar før han går i sirkel frå ytterkant til senter med ny tråd. Som du ser på klokka i videoen tek det litt tid frå edderkoppen startar til meisterverket er tilbake i all si prakt.

Kjære syklistar!

De vil at eg som bilist skal vise omsyn. Når de kjem til vegstrekker med gang- og sykkelveg jamsides, vel de vegen for bilar. I dag kom eg etter eit feminint innslag som holdt 25 km/t i ei 60 km/t-sone. Med motgåande trafikk var det vanskeleg å koma forbi. La meg sei det krystallklart, utan nokon form for filter:

De, syklistar, gir absolutt faen i alt og alle. De forventar at alle andre skal ta omsyn til dykk. Omsyn andre vegen er totalt framandt, du er unik og gjer som du vil.

Ja, eg syklar eg òg, men i motsetnad til deg, nyttar eg gang- og sykkelveg når det er tilgengeleg. Eg kan halde god fart på rett, flate strekker, gjerne opp mot 50 km/t i korte periodar. Men eg vel å vise omsyn når eg møter og passerar andre og senkar farten godt. Det viktigaste omsynet eg tek er at eg ikkje er til hinder for trafikk som kan køyre langt fortare enn korkje eg eller du kan sykle. Når det er sagt kan eg legge til at syklar eg på bilveg, køyrer eg raskt ut på busshaldeplassar, innkøyrsler eller andre lommer for å sleppe bilen eller bilane bak fram så raskt som mogleg. Det blir greie intervalløkter av å stoppe for så å kome seg opp att i fart. Meiner eg ein gong i tida lærte eit ordtak:

Gjer mot andre det du vil dei skal gjera mot deg.

Aldersgrense, ein trussel mot demokratiet

No er det ikkje slik at eg er mot aldersgrenser. Vi treng aldersgrenser for å sikre at ein person er mogen nok til å kunne køyre bil eller handsame meir eller mindre farlige kjemikalier. Men når det er snakk om ytringsfridom, bør det vere minst mogleg avgrensingar.

Eg nyttar eit verktøy som gjer at min aktivitet på Youtube vert maskert. Fleire årsaker til det, men det går eg ikkje inn på no. Av og til går trafikken min via eit land som har innført aldersgrense på sosiale medier som råkar alle. I bilete over er det ein kommentar rundt ein video som viser ei amerikansk verksemd som forbyr US Immigration and Custom Enforcement (ICE) å vere på eigedomen sin. ICE, eller tidas brunskjorter, blir kort og godt følgt ut porten.

For ein som har levd gjennom slutten av den kalde krig og roen like etter for å ende opp i ein verdsituasjon der vi sit på ei tønne med krutt, er ei aldersgrense på sosiale medier ei fare for demokratiet. For meg er det viktig at dagens ungdom og unge vaksne startar tidleg å ta innover seg kva slags samfunn dei vil leve i. Ynskjer dei eit totalitært regime som overvåker dei i alt dei gjer eller ønskjer dei eit open, tillitsbasert og fritt samfunn? For at eit demokrati skal vere funksjonelt må det vere basert på frie og opne meiningar som meir eller mindre står mot kvarandre. Frie og opne val avgjer kven som styrer.

Som alltid vil det som er fritt og ope også innehalde uønska aktivitet. Men det er her at foreldre må vere sitt ansvar bevisst. Det er de, dei vaksne i familien, som skal lære og oppdra ungane. Det er de som skal hjelpe dei å forstå og navigere samfunnet og hjelpe dei vekse opp. Ønskjer de å legge alt dette i hendene på ein stat som kan kome til å oppdra ungane i sitt ønskjebilete?

Ruins of the White House and U.S. Capitol with cracked pavement and overgrown weeds

Gratulerar USA!

1776 til 2026 er 250 år som meir eller mindre fungerande demokrati. Etter 250 år er det slutt. «By the people, for the people» har blitt erstatta med «by the money, for the money» er mi oppfatning. Dei rike kjøper seg ein diktator som let dei drive på som dei vil. Dei «folkevalde» og utøvande viser blind lojalitet til diktatoren og får skumme fløyten og leve i sus og dus. Dei hardarbeidande sit att strippa og fattige, forrådt av lovnader/løgner.

USA og Russland er i dag begge oligarki. «Val» berre for syns skuld, makta ligg ein anna stad, sist fastslege av høgsterett. Ein tragisk ende for eit land utan framtidsvisjon, klamrande til fordums makt og teknologi. USA kan ikkje lenger vise veg.

USA = Russland

USA = Terroristar og USA = Russland. Begge land driv med krigskriminalitet. Begge land er oligarki. Dei rike kjøper seg ein diktator som let dei drive på som dei vil. Dei «folkevalde» og utøvande viser blind lojalitet til diktatoren og får skumme fløyten og leve i sus og dus. Dei hardarbeidande sit att strippa og fattige, forrådt av løgner og lovnader.

Nei, USA er eit land eg lenge ikkje har funne å lite på. Grunnlaget for invasjonen av Irak tilbake rundt tusenårsskiftet var det første klare teiknet. Då Trump kom ned rulletrappa var eg sikker på at dette ikkje ville gå bra. Angrepet på kongressen tidleg i januar 2021 fjerna all tvil.

1776 til 2026 er 250 år som meir eller mindre fungerande demokrati. Etter 250 år er det slutt. Ein tragisk ende til eit land utan framtidsvisjon, klamrande til fordums makt og teknologi. Der Kina har jobba seg ut av fattigdom og blitt teknologisk leiande, har USA kvilt på laubæra og dulla seg inn i ein fantasi om at ein kan kome tilbake til velmaktsdagane etter andre verdskrig. Dei har gløymt at framgang skjer ved å fortløpande tilpasse seg. Det som ein gong var lurt, kan vise seg å vere fatalt i det lange løp. Ein kan ikkje fornekte livets løp på mange ulike plan.

Ideen om at når det regnar på presten, dryp det på klokkaren gjeld ikkje. «Dryp nedover-økonomien» er ei stor løgn. Amerikanarane har levd på denne løgna for lenge. Ein er nøydd å ha ei fordeling som tek vare på alle som bidreg og dei som ikkje kan bidra. Når dei det dryp/regnar på har anlagt gedigne høgdebasseng, vil ikkje noko drype vidare til andre, spesielt når «vatnet» kan slusast ut til andre skatteparadis.