Her er det berre å krysse av etter som trekka ved vegen til diktatur blir lista opp.
Skribent: Arild Bjørk
6 månadar seinare
No er det eit halvt år sidan eg tok steget bort frå Microsoft Windows. Ingen av mine private maskiner køyrer Windows. Det som fekk meg til å til å forlate Windows var Copilot på PC, men det var berre dråpen som fekk begeret til å renne over. Microsoft har lenge jobba med å flytte sin plattform frå ordinære kjøp til abonnement. Det er omtrent umogleg å installere Windows 11 i dag utan å bruke ein Microsoft-konto. I tillegg har vi all telemetrien/bruksdata som Windows sender til Microsoft, spesielt for private brukarar. Verksemder kan (tilsynelatande) avgrense denne.
Den politiske utviklinga i USA går raskt i ei skremande, men ikkje overraskande, retning. Vi veit kva slags moglegheiter USA har med tanke på overvaking. Snowden slapp den katten ut av sekken. Personvernet i amerikanske tenester har fleire gonger vorte vurdert under pari i Schrems-domane. Bakgrunnen for at personvernet i amerikanske tenester i dag vert sett som tilstrekkeleg heng på ei presidentordre frå Biden. Vi veit alle kva som skjer med presidentordrane som Biden gav, dei blir nulla ut. Eg ventar på dagen presidentordren blir riven sund, hittil må nokon ha gøymt ho godt.
Men det kan vere at han ikkje treng rive presidentordren sund, han har lagt ned tilsynsorganet «Privacy and Civil Liberties Oversight Board» (PCLOB). Alle medlemmer er sparka. Tilsynet sitt arbeid var/er å sikre at amerikanske etteretning ikkje har innsyn i persondata som vert overført mellom kontinenta når EU- og EØS-virksomheter nyttar amerikanske IT-leverandørar.
Med så godt som alle mennesker, verksemder og offentlege etatar på ein eller anna måte knytt til store amerikanske tenesteleverandørar, som Microsoft, Google, Amazon og/eller Apple, har USA store moglegheiter til å overvake heile – i det minste den vestlege – verda. Eg har ikkje den minste tvil om at dagens president og det lojale følgjet vil gjere dette til eit våpen eller pressmiddel alt etter korleis ein ser det. Vi får ikkje vite når dette skjer sidan ei slik ordre blir gitt med teieklausul. Det vil vere ulovleg og straffbart for tenesteleverandøren å opplyse kundane sine.
Det er viktigare enn nokon gong at dei som kan finn andre måtare å handsame sine personlege eller verksemddata og ikkje minst data i tenester dei leverer til innbyggarar og kundar. På same måte som vi/Europa må satse på å stå på eigne bein militært, må vi bruke det neste tiåret på sørge for at vi også blir digitalt uavhengig. Ut er Microsoft Azure, Amazon Web Services med meir. Tenestemarkedet er stort og kvifor skal ikkje norske/europeiske verksemder tene på det? For lenge har vi vore nonchalante og no må vi vere budd på å betale prisen for haldninga.
Kva gjer eg vidare?
Etter å ha fririve meg på PC er det neste store prosjektet å fririve meg på telefon. Det virkar som eit vanskelegare steg. Problemet er at Apple og Google sine løysingar er de facto standard. Android og iOS alltid vore knytt mot ein sentral aktør. I dag er mobilane ofte den einaste eininga ein har eller brukar aktivt. PCen ligg og samlar støv i skapet.
Eg ser etter alternativ for å fri meg frå Android og innlåsinga mot Google. Det første eg har gjort er å sørge for å slå av all type logging i tenestene til Google. Det neste er å få oversikt over alternativa med tanke på å kjøpe eller setje opp ein telefon som er DeGoogled. Utfordringa er at det kan skape problem for nokre type appar. Bank-appar har ofte ei restriktiv halding til OS dei kan køyre på, men eg tenkjer at eg får kryssa den bekken når eg kjem til han.
- Er du framleis godtruande og nonchalant?
- Kva gjer du eller vil du gjere?
Dei store bøllers tid er her
Samhold, diplomati og alliansar er ut. Har du intet å kome med, synd på deg. Tida der dei store nasjonane vil fordele verda mellom seg er her. Dei store bøllene gjer som dei vil.
Eg har peikt på historiske samanfall tidlegare i Historie gjentek seg. 28. februar vart det store vendepunktet. I dag, 4. mars, får vi melding om at USA let Ukraina og Europa i stikken. All militær hjelp til Ukraina blir stoppa. Det aukar sannsynet for at krigen, som Russland starta, endar med at Ukraina kapitulerer. Det neste som vil stå på menyen for Russland er dei baltiske statane. Det vil sikre Russland betre tilgang til Østersjøen samt sørge for at enklaven Kalingrad blir landfast med eit Stor-Russland.
NATO-traktaten artikkel 5 vil redde oss, seier du. Ikkje hald pusten, seier eg. Traktaten ligg på sotteseng. All tillit til dagens leiing i USA er borte. Dei sel deg til høgstbydande.

Pumpe skifta, lyd borte
Dette er oppfølginga til innlegget om nye problem etter skifte av ICCU på min Hyundai Ioniq 6. Bilen var hos forhandlar for diagnose den 17. februar. Det viste seg at det var ei pumpe til kjølesystemet under panseret, nær torpedoveggen, på passasjersida, som hadde bestemt seg for å bli musikar. Forhandlar tinga ny pumpe og bilen fekk time i dag, 25. februar. Kan ikkje klage på akkurat det. Pumpa er no skifta og lyden er borte. Det var heilt fantastisk å køyre heim att utan pipinga frå «gnomen som sat og spelte på leirgauk». Ein kan bli tullete av mindre.
Innlegget viser òg til ein del uforståelege hendingar med bilen tidleg til medio januar. Etter den tid har eg ikkje opplevd tilsvarande uforklarlege hendingar. Eg veit ikkje om det kan ha hatt noko med det å gjere at eg tok ein reset på infotainment-systemet, men eg har ikkje store trua på det. Heller utilslørte mentale truslar som har skremt bilen i «giv akt».
Når ein bryt uskrivne reglar….
Eg har i løpet av dei siste fire ti-åra handla fleire bilar. Heilt fram til hausten 2023 har eg følgt ein uskriven regel om å kjøpe merker som har forhandlar nær meg. Det er enklast når det er snakk om garanti og service. Denne gongen valde eg å bryte regelen. Førde, ein to-timars tur ein veg, var akseptabelt. Eg skulle berre på service kvar 30 000 km eller annakvart år med bilen. Det har ikkje gått som planlagt.
Først var det tilbakekallinga for oppdatering av ICCU sommaren 2024. I slutten av november takka ICCU for seg og eg måtte opp og hente lånebil. Etter ein god månad var det opp att for å hente reparert bil. I februar vart det to turar, diagnosering og reparasjon. Eg kjem til 5 turar som utgjer 1250 kilometer og omlag 20 timar køyring. Neste gong eg handlar bil, trur eg at eg må følgje min gamle, uskrivne regel.
Hyundai Ioniq 6 etter 14 månadar
Eg har skrive fleire innlegg om bilen, men har ikkje som med Byd Tang teke ei periodisk oppsummering. Bilen har no snart gått 24 000 km. I løpet av det siste året har han vore rundt omkring i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland, nordover langs kystriksvegen til Bodø, rundt heile Vesterålen, Lofoten og Andøya med heimreise via Harstad og Narvik, ned E6. Han har vore turar i nærområde, eige og austlege nabofylker. I haust har det blitt ein tur austover til Elvdal, Trysil og Finnskogen. Senhaustes ei langhelg ned til Mandal, vestover langs kysten til Egersund for deretter å retur inne i landet til Evje og heim via Rjukan og Geilo. Bilen har køyrt på varierande føre, temperatur og nedbør. Eg har bygd meg opp ei solid mengd erfaring over tida.
Bra
Utsjånad eller design
Med ein profil som kopierer Porsche 911, kan det ikkje bli feil. Eg treng ikkje sei meir. Bilen er bygd for låg luftmotstand og lang rekkevidde. For ein elbil er det alfa og omega.
Køyreeigenskapar
Eg har aldri funne meg heilt til rette i ein SUV, anten det er fossilbil eller elektrisk. For ein stor familie er dei praktiske, men reint køyremessig blir dei tunge, duvande og svaiande. Når eg for det meste har køyrt stasjonsvogn eller sedan, blir det uvant. Ioniq 6 er låg og sjølv om han er 400 kilo tyngre enn ein sedan med forbrenningsmotor, går det ikkje ut over køyreeigenskapane. Det er responsivt og presist. Her sit du ikkje og føler at du er i ein båt på «bøljan den blå».
Plass i kupe
Like bra som ein Skoda Superb. Eg på over 1,90 kan sitje bak meg sjølv utan at knea tek bort i setet framfor. 4 vaksne har god plass i bilen. Det går bra med 5, men – som med andre bilar – blir det litt intimt i baksete med 3 i breidden.
Ladefart
Med rett temparatur på batteriet og kraftig ladar (800 volt) går ladeøkta 10-80% unna på under 20 minutt. Her er det ikkje snakk om ei Tesla-ladekurve som kort sniffar på 250 kw før ho dett som eit blysøkke. Ioniq 6 har ei langt flatare kurve som gjer at ladinga blir lynkjapp, til tider for kjapp. Skal vi stoppe for lunsj, hender det at eg ser meg etter ein tradisjonell ladar med 400 volt, f.eks Tesla sine 150 eller 250 kw. Vi må ha nok tid til å vente på og få i oss maten. Eit lite toalettbesøk er også greitt å få gjort unna før ein hentar bilen.
Bakhjulsdrift
Byd Tang var ein stor SUV med drift på alle hjul. Men det sler ikkje moroa du kan ha med bakhjulsdrift. På Ioniq 6 kan du redusere og slå av anti-spinn og kose deg på oversiktlege snø og isdekte vegar med ein logrande bakende. Smilet kjem fort.
Passeleg med krefter
230 hk på bakhjula er nok. Min forrige bil hadde 510 hk. Til tider var eg uroa for om eg naus kraftig, kunne vi ende ut på bærtur. Om eg når 100 km/t på 4 eller 8 sekund er revnande likegyldig for meg.
Lys
I forhold til forrige bil er lysa svært gode. Her treng du ikkje LED-bar. Lysa er av typen LED Matrix som gjer at bilen aktiv blendar deler av lyskjegla for motgåande trafikk. Eg kan ikkje hugse at nokon har blinka med lysa når eg har nytta LED Matrix-automatikken.
Førarstøtta
Når eg kjøpte meg elbil, var det med inngripande førarstøtte noko som skremte meg. På smale og dårlege vestlandsvegar er det til tider skremmande om bilen tek kontroll. Systema er laga for perfekte vegar med nymåla striper. I starten var det utfordrande, men gjennom 24 000 km valde eg å lære meg opp. No veit eg kva førarstøtta kan hjelpe meg med og kva ho skal halde seg langt unna.
Navigasjon
Navigasjonen og oversikt over nærliggande ladestasjonar er god. Enkelt og greitt å velge stasjon og syte for at bilen er klar når du kjem dit. Ver merksam på at det er berre via innebygd navigasjon at bilen kan setje i gong forvarming av batteriet ved at du vel å navigere til eller innom ein ladestasjon.
Lydanlegg
Eg er godt nøgd med anlegget, god og rimeleg nøytral lyd. Eg treng ikkje eit system som ristar laus nyresteinar eller gamle amalgan-fyllingar i tennene.
Android Auto og Apple CarPlay
Greitt å kunne bruke velkjent teknologi om du ikkje vil setje deg inn i systemet til Hyundai.
Mindre bra
Ramma rundt skjermane
Skjermane strekker seg frå framfor føraren til starten av passasjerplassen. Ramma er i sølv-farge. Det er eit lite intelligent val sidan sølvfargen gir masse gjenskin i frontruta. Eg har løyst det med å bruke ein svart sportstape på toppen av skjermane. Refleksjonane i frontruta er så godt som borte.
Stemmestyring
Norsk stemmestyring er så sterkt avgrena at ho i praksis ikkje er brukandes. I navigasjonen må du taste inn kor du skal. Slår du bilen over på engelsk, skjønar bilen mykje. Problemet er at han ikkje er kjent med uttalinga av norske namn. Eg fekk testa det på turen i Nord-Noreg. Enda ofte opp med framlegg til å navigere nedover i Europa til stadar i f.eks. Frankrike. Eg gav opp og brukte smarttelefonen via Android Auto eller Apple CarPlay.
Bagasjerom
Dette er ikkje familiebilen om du treng stor bagasjeromsplass. Med berre 400 liter blir det knapt, nett som på Opel Antara vi har. Ingen av bilane kan samanliknast med Skoda Superb (sedan) eg hadde. I Superben fekk vi plass til all bagasje for fem personar, inkludert tre fulle fotballbagar til ungane i tenåra, for ei veke på Norway Cup. Ungane er vaksne og ute av reiret. 400 liter er meir enn nok for oss to. Skal eg/vi på ski, kan eg legge ned bakseta for å legge inn skiposen.
Kjedeleg
Eg er usikker på om eg skulle ta med dette, men det er noko som høyrer til historia med Ioniq 5 og Ioniq 6 frå og med 2022 til og med 2024. Ein god del av bilane har hatt problem med ICCU eller ladestyringseininga. Min bil var sommaren 2024 inne til ei programvareoppdatering av ICCU. Det var ikkje nok og den 30. november kortslutta ICCU og drog med seg sikringen til hovudbatteriet. Det tok i overkant av ein månad før eg fekk bilen att. I perioden disponerte eg anna bil betalt av Hyundai. Når eg henta bilen, oppdaga eg at han hadde fått ein ny irriterande uvane. Bilen skal undersøkast nærare no i midten av februar.
Ordførar, no er det nok!
Før du les dette innlegget kan det vere lurt å sjå over min tidlegare gjennomgang av saka:
I siste kommunestyremøte valde ein å lukka møtet for ei sak. Sogn Avis har fått tre frå kvar side av saka til å uttale seg anonymt om møtet. Eg tek nokre sitat og utdrag før eg går vidare:
– Det vart teke opp nokre bekymringsmeldingar, men ingenting konkret. Me sat som nokre levande spørsmålsteikn og lurte på kvifor dette var sett i gang…
—
– Møtet burde ikkje ha vore lukka, det var ingen personopplysningar eller noko som kom fram der, seier ein av dei.
Meir overraskande er det kanskje at den same oppfatninga går att hjå dei som sympatiserer med ordføraren. At det eigentleg var unødvendig å lukka dørene.
– Men det visste me ikkje på førehand, seier ein av dei.
Orienteringa starta med bekymringsmeldinga om rus. Her var det påstandar frå ordføraren om at kommunedirektøren hadde brote teieplikta, utan at det vart lagt fram dokumentasjon. Så kom påstand om manglande oppmøte av kommunedirektøren i måndagsmøta. Deretter kjem den grovaste påstanden, i mine auge, som indirekte kallar andre ordførarar løgnarar:
Ordføraren påstar at kommunedirektøren vart fjerna frå Kommunalt oppgåvefellesskap på grunn av manglande leveransar, som skil seg frå den offisielle versjonen. Valet vart då avdramatisert av alle involverte partar, inkludert av Stig Ove Ølmheim sjølv. Den gongen kalla han det «ei naturleg rullering».
Ordførar Stig Ove Ølmheim i Sogndal avkreftar at det var han som tok initiativ til at Skinlo skulle skiftast ut.
– Det skulle gjennomførast ordinært val. Dei fem andre ordførarane hadde snakka saman, og regionrådsleiaren tok kontakt med meg for å informera om at kommunedirektøren i Vik kunne ta over leiarvervet. Dette var ei naturleg rullering, seier Ølmheim til Sogn Avis.
Eg veit ikkje kva som er verst å lyge til eige kommunestyre eller å kalle sine ordførarkollegaer (Roy Egil Stadheim, Audun Mo, Christian Sønstlien, Andreas Wollnick Wiese og Kjell Bøe Bjørgum) i Sognarådet for løgnarar samt sjølv vere med å bygge opp under løgna.
Deretter kom det påstandar frå ordføraren om fleire som hadde teke kontakt og var misnøgde.
Ifølgje ordføraren skal det vera snakk om «fleire enn ti, men færre enn femti» som har kome til han med ulike bekymringar. Fleire av desse skal ha møtt opp på døra heime hjå han.
Ordføraren dokumenterer igjen ikkje påstandane sine:
I hovudsak handla det om at han var blitt kontakta av tilsette i Sogndal kommune som var misnøgde med jobbane sine. Det var det. Ikkje kven, ikkje kva, ikkje kvar dei jobbar, eller noko. Då vart me samde om at det finst eit tillitsvaldapparat og ei verneteneste som må ta seg av slike ting.
Eg har vore lenge i arbeidslivet og har erfaring frå at konfliktar eller problem blir løyst mellom anna via tillitsvalde. Med 1300 tilsette vil det alltid vere nokre som er misnøgde og urolege. 13 stykker utgjer 1% av dei tilsette om ein ser på tala til ordføraren. Eg understrekar at det er påstandar som ikkje vert underbygde.
Ordføraren engasjerte før jul advokat Elden og varsla at det ville kome eit varsel på kommunedirektøren. Varslet har ingen sett snurten av:
– Me hadde forventa oss noko heilt anna enn det som kom, noko stort og dramatisk som hadde skjedd. Kanskje at han endeleg skulle koma med det varselet som Elden har trua med. Det vart elles etterlyst, men det ville ikkje ordføraren seia noko om.
Kommunedirektøren vert skulda for hersketeknikkar og fryktkultur, men veldig lite konkret:
– Vart leiarstilen til kommunedirektøren problematisert?
– Det var lite som kom fram eigentleg. Det var ordføraren som delte sine refleksjonar om den overordna situasjonen i kommunen.
Sogn Avis sin artikkel frå formannskapsmøtet tidlegare i veka viser problema i toppleiinga (politisk og administrativt) i Sogndal kommune:
Frode Bøthun (KrF) er skuffa over at den hjelpande handa kommunestyret har strekt ut, ikkje vert teken imot.
– Nokon må seia det. Det som skjer no er at det blir tvinga fram mistillitsforslag mot kommunedirektøren, sa Bøthun.
Artikkelen syner at ordføraren saboterer sitt eige framlegg til løysing på saka:
Ordførar Stig Ove Ølmheim (Ap) sa at han òg hadde tru på vedtaket i desember, men at han ikkje opplevde at kommunedirektøren set kommunen fremst.
Gunnhild Bøyum lurte på kva som har endra seg sidan 20. desember, då kommunestyret vedtok å søka hjelp hjå KS.
– Kva hendingar har vore sidan då, som gjer at ordføraren plutseleg har snudd heilt om, spurte Gunnhild Bøyum.
– Det kjem eg til å gjera greie for til kommunestyret i dag. Då vil formannskapsmedlemmane få vita det òg, sa Ølmheim.
I påfølgjande kommunestyremøte kom det ikkje fram noko som underbygger påstandane frå ordføraren i formannskapsmøtet. Kommunedirektøren har mi fulle medkjensle når han seier følgjande:
– Eg tykkjer det er forunderleg å sitja her og bli skulda for både usanningar og anna, utan at det har blitt framlagt eit einaste døme for meg personleg. Det synst eg er dårleg personalbehandling, sa Skinlo.
Slik eg ser det kan ein spore alt kaoset tilbake til ordføraren si eiga offentleggjering av rusmeldinga i slutten av februar 2024. Ordføraren gjer og har gjort sitt beste med å servere påstandar på løpande band i håp om at kommunestyret tek «agnet» og kastar kommunedirektøren. Opplegget er å kaste spagetti på veggen for å sjå kva som festar seg. Det er mogleg ordføraren ikkje har oppfatta alvoret når det har gått så langt at kommunestyret no pålegg ordføraren å prøve forsoning.
La oss til slutt ta ein runde på dokumentert hersketeknikk. Ordføraren tek opp i skjul samtalar med kommunedirektøren, varaordførar og opposisjonsleiar. Alle som har kontakt med ordføraren må vekte sine ord og formuleringar på gullvekt. Ein må legge til grunn at ein kan bli tolka i verste meining, brukt av ordføraren i pressa eller til å fremme si sak (på alle områder). Fortrulege samtalar med ordføraren kan ein ikkje forvente. Ein må ta høgde for «å bli kasta under bussen» av ordføraren. Eg veit ikkje om verre type hersketeknikk og trussel mot eit godt samarbeid.
Mi vurdering er at ordføraren ikkje er offeret i saka. Han har aldri vore eit offer. Det er han som skapar og har skapt all støy og let det gå ut over alle andre. Det får meg til å tenkje på eit omgrep som ofte har blitt nemnt om ein politisk verdsleiar vi må leve med dei neste fire åra.
Ordføraren er den øverste folkevalgte tillitspersonen i ein kommune. Store norske leksikon seier mellom anna dette om ordførarrolla:
Ordførere vil gjerne søke å representere alle innbyggere i kommunen og fungere som brobyggere, uten selv å fronte kontroversielle politiske saker.
Mi oppfatning er at noverande ordførar ikkje har evner til å ivareta rolla. Eg oppmodar difor ordføraren til å tre til side og la andre ta over.
Narsissisme
Tenkte eg skulle gjere meg meir kjent med definisjonen og kva dette inneber. Slo opp i Store Norske Leksikon på nettet og fann dette avsnittet:
…En narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan forårsake problemer på mange områder i livet, som forhold, relasjoner, arbeid, og skolegang. Selv om personer med denne lidelsen tilsynelatende kan ha ekstrem selvtillit, er det ikke uvanlig at mange er usikre på sin egen verdi og blir lett opprørt av den minste kritikk. Med begrepet narsissistisk raseri menes det et sterkt og ofte ukontrollert sinne som kan bryte frem når en person føler at vedkommendes selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri…
Får sjå kva som vert sagt om narsisistisk personlighetsforstyrrelse i Store Norske Leksikon:
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av stort behov for oppmerksomhet og beundring, overdreven oppfatning av egen betydning, arroganse, utnyttelse av andre og lite empati.
Hmmm!
Ordføraren dreg ein Trump
Eg gjekk gjennom alt media har skrive og kommenterte det under innlegget «Normalt?» i midten av desember 2024. Under siste kommunestyremøte 20. desember vart det gjort eit einstemmig vedtak av kommunestyre på å engasjere konsulentar frå KS for å løyse konflikten. Legg merke til at det var ordførar Stig Ove Ølmheim som kom med framlegget til å engasjere KS, referert i Sogn Avis 19. desember:
Sogndal kommunestyre gjev formannskapet fullmakt til å følgje opp situasjonen i kommunen.
Kommunestyret ber formannskapet omgåande å hente inn ekstern bistand frå KS. Som del av arbeidet skal ein mellom anna undersøkje og foreslå forbetringstiltakfor:
- Samarbeidet mellom dei folkevalde og i dei folkevalde organa.
- Samarbeidet mellom ordførar, varaordførar, andre folkevalde og kommunedirektøren som øvste leiar av administrasjonen.
Det skal leggjast fram ei tilråding med aktuelle tiltak for å betre tilhøva mellom aktørane og samhandlinga dei i mellom. Kontrollutvalet kan på eige initiativ starte eigen undersøking av saka. Kommunestyret er mottakar av resultatet av arbeidet.
Det er vorte gjort ein del arbeid i januar av KS, men sentrale tiltak som KS Konsulent hadde sett føre seg og skisserer i notatet, blir ikkje tilrådd gjennomført no. Ordføraren viser knapt/inga interesse til å bidra. Standpunktet til ordføraren er ikkje endra i det heile:
Til slutt i skrivet forklarer KSK: «På grunnlag av det han (Ølmheim, journ.merk.) skildrar som total mangel på tillit frå ordførar til kommunedirektør, så meiner han at dette vil ha lite for seg. Ordførar grunngjev dette med erfaringane han har gjort seg og han reknar tilliten som varig øydelagt.»
Ordføraren er ikkje vaksen nok om eit varsel, uavhengig av sanning, vippar han heilt av pinnen. Eg har notert meg nokre fellestrekk med det som skjer på verdsarenaen. Som med Trump:
- vil han ha sparka dei/den som han meinar er mot han,
- spelar alt seg ut i media.
Dette er ikkje greitt, ordførar! I stadenfor å vise evne til å gå vidare, står du fast i di eiga hengemyr! Ver ein anna person enn Trump! Å vere hemngjerrig kler ingen.
Etter skifte av ICCU – nye problem
30.11.24 kortslutta Integrated Control Charging Unit (ICCU) og min Hyundai Ioniq 6 vart henta av bilbergar og levert til forhandlar i Førde. De kan lese meir om dette her: Gratulerer, Hyundai!
Mandag 6.1.25 henta eg Hyundai Ioniq 6 hjå forhandlar i Førde. I romjula vart eg forespegla at bilen først ville bli ferdig i slutten av januar. Kan ikkje legge skjul på at eg var glad over at det vart løyst raskare, men kort tid etter henting starta eg å legge merke til ting som ikkje var der før ICCU kortslutta.
Konstante sinustonar under køyring
På veg heim frå Førde la eg merke til at i lågare hastigheiter, men høgare fart enn «UFO-lyd», var det tonar som ligg i bakgrunn og «uler» heile tida. Eg lyttar mykje på lydbøker med berre ei stemme som les. Ein legg lett merke til lydar som ikkje skal vere der. Lyden er av type sinustone, noko a la det ein hadde på prøvebilete til NRK, men på litt lågare frekvensar.
Eg sende fredag 10.1 ein e-post til forhandlar som hamna i søppelpostmappa, men når eg ringde på tirsdag 14.1 fekk eg hjelp til å undersøke problemet nærare. Forhandlar har fått sendt over lydfil same dagen der eg hadde forsøkt isolere problemet lydmessig så godt eg kunne.
HEAT på og av
Etter råd frå forhandlar fann eg ut at når eg slår av «HEAT» forsvinn lyden. Slår eg på «HEAT», kjem tonen tilbake. «HEAT» av -> ingen sinustone. «HEAT» på -> sinustone.
Forhandlar nemnde at nokre Ioniq 5 hadde ei liknande forstyrring av lydsystemet. Eg køyrde ein ny testtur. Medier var av og ingen telefon var kopla til via Bluetooth, USB, Carplay eller Android Auto. Lyd vart både skrudd ned og slått av. I tillegg testa eg med å slå av mediesenteret/midtskjermen med å halde inne volumknappen i dashboardet. Eg har også restarta mediesenteret, med ein binders i reset-holet på dashboardet. Sinustonane var der uavhengig av tilstand på mediesenteret.
Påvirkning tone/frekvens og volum
Lyden er mest markant frå ca 50 km/t og ned. Ein kan variere tonen med ventilasjonsapparatet. Viftefart 2 har noko lågare frekvens enn viftefart 3. Eg synes det ikkje er endringar mellom andre hastigheiter. Tonane endrar ikkje lydnivå/styrke om eg skrur opp eller ned lyden på stereoanlegget. Dei ligg på sitt jamne nivå i bakgrunn og er lett identifiserbare.
Tonen endrar seg ved 64 km/t og ved 84 km/t opplever eg at han fell bort. I det minste er han ikkje høyrbar nok for meg til at eg vil setje pengar på at han er der. Senkar eg farten, merkar eg tonen kjem tilbake på 73 km/t og ein tydelegare tone under 53 km/t. Frekvensnivået er lågare på lågare fart. Når eg skal køyre bilen inn i garasjen, og bilen er i gangfart (<6 km/t), forsvinn tonen.
Til tider kan volumet auke vesentleg på sinustonane. På normalt lydnivå går det ikkje å drukne tonane med å slå på falsk motorlyd normalt nivå.
Andre hendingar som får meg til å tvile
Førardørhandtak sprett ut i fart
Tirsdag 14.1, under testane mine, skjedde det noko merkeleg. Eg har ikkje automatisk låsing av dørene når eg køyrer bilen. Handtaka feller seg inn langs bilen, men dørene låser seg ikkje.
Eg hadde svinga ned frå Sognefjordvegen ved Leikanger Auto AS og var på veg langs fjorden til Leikanger Hotell. Her må eg ta ein venstresving for å kome opp att mot hovedvegen. I denne venstresvingen spratt dørhandtaket ut på føradøra. I rein refleks opna eg og slo att døra. Er usikker på om eg såg noko samstundes i førardisplayet for åpen dør.
Eg har sjekka om nøkkelen kunne ha vorte trykt og utløyst dette. Når eg sit med nøkkelen i bilen og køyrer eller står i park, reagerer ikkje bilen på at eg trykke på nøkkelen. Ergo kan det ikkje vere eit trykk på nøkkelen som gjorde at handtaket slo ut. Uansett, eit trykk på nøkkelen vil ha slått ut handtaka på alle dørene, ikkje berrre på førardøra. Har også testa om døra ikkje hadde vore heilt igjen når eg starta ein tur. Men er ikkje døra lukka heilt, vil ikkje handtaket felle seg inn.
Førarstøtte sler seg av
Laurdag 18.1 var vi ein kort tur på 2 mil kvar veg. Bilen vart vaska torsdag ettermiddag og parkert i garasje. På fredag vart han brukt på ein kort handletur lokalt etter asfaltveg, ca 5 km. Resten av tida har han stått i tørr garasje og var tørr når eg rygga ut på laurdag.
Ned siste bakken mot hovedvegen, ca 1 km frå garasjen – same bakke som ICCU kortslutta i den 30.11, byrja all førarstøtte å slå seg av. Eg fekk opp varseltrekant og 5 meldingar og fleire oransje symbol i førardisplayet. Bilen klaga på kamera. Bilen slo av mellom anna filholderassistent og overvaking av merksemd. Eg har aldri opplevd ei slik samling av varsel og oransje symbol i førardisplayet før.
Bilen kom så godt som heilt rein frå tørr garasje. Det var ikkje noko regn eller tåke i lufta å nemne. Bilen klaga ikkje på kamera dei regntunge dagane tidlegare i veka. Eg trykte på kameraknappen på dashboardet, kamera i fronten såg bra ut. Det var fuktigheit på linsa, men eit heilt fint bilete. Eg stoppa ikkje sidan det ikkje gjorde meg noko at eg måtte styre på vegen innover i 2 mil.
Eg slo av bilen nokre minutt. Det var inn og ut kjapt på ein butikk. Eg tørka alle kameraene, men filla vart ikkje noko særleg skitten. Når eg starta opp att bilen, var varseltrekanten og dei oransje symbola framleis der. På veg utover, la eg merke til at bilen drog i rattet i tunellen etter eit par kilometer. Alle varsel og oransje symbol på førardisplayet var borte. Alt var tilbake til det normale.
Varme slutta å virke
Vi held fram turen 18.1. Varsel og oransje symbol på førardisplayet er borte, men no merkar vi at det ikkje kjem varme frå ventilasjonsanlegget, det bles berre kald luft. Eg var inne på styringsskjermen og kunne sjå at HEAT var på. Eg slo av og på HEAT samt stilte gradene opp på 27 grader utan at det endra seg. Heller ikkje å slå apparatet over på manuell styring var til hjelp. Eg måtte slå av ventilasjonsanlegget til vi stoppa på nærbutikken etter 2 mil. Vi kunne halde varmen med setevarmen. Bilen sto parkert, avslått og låst i gode 10 minutt. Når vi starta opp att og køyrde heim, fungerte ventilasjonen som normalt. Varmen og sinustonane var tilbake.
Kva skjer vidare?
Mot midten av februar skal bilen inn att til sjekk hos forhandlar. Eg vil halde dykk orientert om utviklinga vidare.
Aldri Tesla!
Over tid har Elon Musk vorte radikalisert over på høgresida i politikken. I USA kjøpte han seg ein president. No driv han å støttar eit høgreekstremt parti i Tyskland. Elon Musk meiner tyskarane skal legge bak seg historien.
Frå ein som i september 2014 brukte ein heil dag i Auschwitz-Birkenau skal eg sei deg, uvitande Elon Musk:
Ein skal aldri gløyme det mest groteske og ondskapsfulle ved den andre verdskrigen – den endelege løysingen.
Ved å vandre i begge Auschwitz-leirane, fekk eg nok tid til å ta inn inntrykka over kva nazistane utførte her. Anten ein står ved gasskammeret, ved krøttervogna i enden av toglina eller i brakkene. Du forstår ikkje grusomheitene før du har vitja leiren og brukt dagen der. Her vart mennesker handsama verre enn dyr. Anten vart du avliva ved ankomst, utsett for medisinske forsøk under regi av Joseph Mengele eller prylt, utarma og svolt i hjel.
Må vi aldri gløyme denne galskapen. Gjer vi det, kjem vi til å gjenta det.

