6500 km i Europa med Ioniq 6

Ioniq 6 ved Omaha Beach
Ioniq 6 ved Omaha Beach

Vi tok ein tidleg ferietur i år og køyrde ned Sverige over Storebelt via Kolding og Tyskland. Autopass-brikken fungerer på Storebelt-brua, men på Lillebelt må du fram med kredittkortet. Andre overnatting vart i Büsum for deretter å følgje kysten av Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike nedover til Carentan. Vi var innom tallause landsbyar langs landevegen på turen ned og heim. Det gir eit heilt anna inntrykk enn å følgje dei store motorvegane.

På turen ned var vi innom området der slaga om Ypres stod. Vi besøkte museet i Zonnebekke og fekk formidla grusomheitene i perioden 1914-1918. Ein halvmillion drept og skada langs ei frontlinje som flytta seg att og fram 5-8 km i løpet av åra.

Vi vandra på stranda i Dunkirk, der engelskmennene hadde ryggen mot havet i starten av andre verdskrig. Nede i Carentan nytta vi tida til å vitja strendene for D-dagen i 1944, frå Utah Beach i vest til Sword Beach i aust, nær Ouistreham.

Returen heim gjekk via Paris, Verdun, Ardennes og motorvegane i Belgia og Tyskland tilbake til Danmark og over Storebelt igjen. Ikkje overraskande stoppa vi ved minnesmerka i Verdun til minne om slaga under første verdskrig. Nok ein stad med opp mot ein halv million døde og skada. Vi opplevde området der tyskarane hadde ein siste motoffensiv i slutten av andre verdskrig. Men kva med bilen, spør du?

Lading: Eg valde å basere meg på Tesla og Ionity-abonnement. Dei er klart rimelegast, omlag halv pris i høve andre. Sidan eg køyrde mykje utanfor dei store transportårene, måtte eg også nytte andre ladenettverk. Sidan Tesla ikkje tilbyr 800 volt lading, maksar ladinga med 97 kw. Det er fint når du treng ein matbit og ein tur på «det lille kontoret». Ein slepp å svelge maten heil medan ein «gjer sine forretningar». Pausar er gull etter 3-4 timer på motorvegen i til tider tett trafikk i opp til seks felt. Sidan eg har hatt to ICCUar som har teke kvelden, valde eg å ikkje ta med ladekablar for vekselstraum/AC. Det var like greitt sidan hotella vi overnatta på ikkje tilbaud lading.

Førarstøtte: Om det er noko som overraska meg stort er det førerstøtta til bilen. Tillit er noko man byggjer, ikkje noko man har. Her må eg sei at eg aldri har opplevd at førerstøtta feila. Bilen har full oversikt over det som skjer rundt han. Veldig avslappende å la bilen køyre seg sjølv. Kunne tenkt meg at bilen kunne kjenne at eg holdt i rattet, ikkje at det var motstand i styringen. Kjedeleg å ofte svakt røske i rattet når bilen kjeftar på meg fordi han meiner eg ikkje har hendene på rattet på dei laaaaange, rette strekkene.

Navigasjon: Det er lite tilfredsstillande at Tesla Superchargers ikkje er inkludert i navigasjonen til Hyundai. Det andre er at stemmestyring ikkje er tilgjengeleg på norsk språk. Du må skrive med tastatur og det er ikkje smart når du køyrer. Eg testa engelsk språk på navigasjonen i 2024, men bilen forstod ikkje mi uttale av namna på dei norske stadane. Orka ikkje å teste uttala mi av flamske og franske stadar. Lista over dei geografisk næraste ladarane i bilen sin innebygde navigasjon er smart når det nærmar seg lading. Opplevde at Ionity til tider var full med ladekø og plan B må ein alltid ha om ikkje Tesla er i nærleiken.

På sommaren er ikkje trongen til å forvarme batteriet før lading stor. Bruk av innebygd navigasjon er ikkje nødvendig. Du kan bruke Android Auto eller Apple Carplay. Google Maps har ingen problem å forstå meg, sjølv om mi uttale av franske og flamske stadnamn til tider kan bli feiltolka.

Motorveg i høg fart: På Autobahn med fri fart var det heilt greitt å legge cruisekontrollen på 140 eller 150 km/t. Eg testa ein periode i 175 km/t, men det vart litt for fort i mengda med trafikk på turen. Forbruket aukar vesentleg med høgare fart. Det kan vere like greitt å legge bilen på det som blir tilrådd, 130 km/t. Berre hugs å følgje godt med i spegelen når du skal køyre forbi. Det hender at bilar med god fart nærmar seg fort. Minst to blikk må til for å bedømme farten på slike.

Alle gode ting er tre?

I dag var avtalen med forhandlar å hente ut lånebil i 14-tida for ei lengre feriereise. Like før kl 9 ringde telefonen min. Forhandlar lurte på om eg kunne kome til kl 11. Dei hadde fått inn ny ICCU/ladestyringseining til bilen min og ville montere den. Heldigvis har eg ein slik jobb som gjer at eg kan kaste meg rundt, køyre knappe 2 timar og plukke opp att der eg slapp. No kryssar eg fingrane for at den tredje ICCUen bilen har hatt aldri utviklar ein defekt. Eg er lei.

Medan eg sat der oppe tikka det inn ei melding frå Hyundai Motor Norway om eg kunne vurdere det siste verkstadbesøket mitt. Det var servicen 9. mai, gjekk eg ut ifrå. Når dei vel å pirke i ein gretten bjørn/kunde, skal eg jammen klore frå meg. Dei fekk ein kort versjon av det under.

Forhandlar gjer som godt han kan, og er fanga mellom borken og veden. Mi harme er retta mot Hyundai Norge, som ikkje vil ta ansvar for noko knytt til problema med ICCU. No har det kosta meg 1500 km ekstra køyring som utgjer gode 22 timar i bil att og fram. Og det er ikkje slik at reparasjonar kan takast utanom mi arbeidstid.

Hyundai er vel kjent med problemet, men har ikkje rekt ut ei hand til kundane. Dei let forhandlarane ta støyten. Nei, Hyundai, har de levert langt under pari kvalitet, må de stå rakrygga og ordne opp. Slik det er no står kundehandsaminga til stryk. Som kunde er eg IKKJE NØGD, for å stave det ut med store bokstavar. Eg veit ikkje om eg kan eller vil tilrå folk å kjøpe Hyundai i dag. Alt ekstra trøbbel og bortkasta fritid slit på humøret og ikkje minst tilliten til bilen. Eg forventa meg eit problemfritt bilhald med service kvart andre år eller 30 000 km.

Til og med ein 1984 Skoda 120 GLS eg «piska» att og fram til Oslo i studietida, for snart 40 år sidan, var langt meir driftssikker enn Ioniq 6en min. Skodaen kasta aldri inn handklede, sjølv om han ofte låg opp mot turtallsperra.

Hyundai kan hente inn att situasjonen ved å vise at dei set pris på kundane sine. Eg meinar at alle vi som har vore utsett for vanskane burde fått «eit plaster på såret» for ulempene og irritasjonen defekte ICCU(ar) har skapt. For min del kunne eg sett føre meg kompenasjon av denne typen:

  • 3 servicar kostnadsfrie for kunden
  • 3 år gratis lading på Charge MyHyundai

Hyundai, ikkje la ideane mine vere avgrensande og gjerne kombiner. Overrask oss kundar med noko postitivt. Som sagt kundehandsaminga hittil står til stryk. Frå botn kan det berre gå oppover.

MacBook Air

I fjor haust valde eg å forlate Microsoft Windows. Recall var dropen som fekk begeret til å flyte over. Eg er framleis på Ubuntu 24.04 på maskiner eg brukar privat.

Maskina eg sit med i stova saman med eit auga og øyra på TV, er ein eldre modell. Som dei fleste Windows-maskinene har ho vifte. Når maskina står på tøy eller skinn, blir det ikkje mykje luftgjennomstrauming. Sjølv om maskina arbeidar med lette oppgåver, blir ho varm. Det er berre slik det er med Intel-prosessorar. Engergieffektivitet har ikkje vore førsteprioritet der.

Eg har leita etter eit alternativ utan vifta ei stund og enda opp på Apple MacBook Air 13. Fann ingen Windows-baserte som var viftelause med god yting. Valde å kjøpe ei M3-maskin med 16 GB minne og 256 GB frå Outlet til Elkjøp som sparde meg fleire tusen. Maskina var kategorisert som ny, komplett i orginal emballasje og det stemde.

ICCU stadfesta, ingen dato på levering

I dag var bilen 30 000 km service. Ny ICCU vart av forhandlar tinga 23. april, i håp om at han kom fram til servicen og kunne skiftast same dagen. Det gjekk ikkje, alle restordrar på ICCUar av typen til Ioniq 6 har ingen estimert leveransedato. Her kan det bli snakk om at det er «høgt opp og langt fram» til bilen blir reparert. For min del nærmar det seg ein lang bilferie. Forhandlar jobbar med å gi meg ein lånebil turen, men når ein kjøper ny bil var det ikkje dette eg forventa. To havari av ICCU, kva er sannsynet?

Hyundai har store problem med ICCU

Plukka opp denne artikkelen som baserer seg på funn av ADAC i Tyskland, dvs. søsterorganisasjonen til NAF i Noreg. Statistikken viser at Hyundai Ioniq 5 har mest stopp med 22,4 stopp per 1000 køyretøy. Årsaken er feil på ICCU, slik som eg har opplevd med min Ioniq 6 i slutten av november og no i påsken. Same plattform gir same feil på desse modellane. ADAC dreg fram problema ICCU i denne oppsummeringa av deira undersøking:

I den andre enden av skalaen finn du Tesla Model 3 med 0,5 stopp per 1000 køyrtøy. Det vil sei at ein Hyundai Ioniq 5 har 45 gonger større sjanse for å stoppe enn ein Tesla Model 3. Om ein samanliknar Hyundai med fosilbilar, har den meir enn dobbelt så mange stopp per 1000 køyretøy.

Kort og godt gjer feil på ICCU Hyundai til dei mest upålitelege elektriske køyretøya.

Hyundai Ioniq 6 – ICCU igjen?

I slutten av november rauk ICCU etter ca 21800 km og sette ein effektiv stoppar for ein velfortent ferietur. Bilen vart fiksa og eg henta han i starten av januar, men hadde fått seg ein ulyd som viste seg å vere ei pumpe til kjølesystemet som hadde bestemt seg for å spele opp. Etter skiftet har bilen fungert heilt eksemplarisk fram til ca 28000 km.

Gjennom natta til 16.4 lada eg bilen til 100% og vi sette nasen austover i retning Hamar, Kongsvinger og enda opp med å overnatte i Karlstad. Eg tok med meg ladekabelen på turen. Sidan eg vakna tidleg torsdag 17.4, gjekk eg ut og plugga bilen i ein 22 kw Mer-ladar. Lading starta og alt såg ut til å fungere som det skulle, bilen mottok ca 11 kw. Rett før frukost sjekka eg appen til bilen att og såg at bilen lada ikkje lenger, men den hadde teke mot ca 11 prosentpoeng frå ladestart. Eg gjekk ut og såg at uttaket var daudt. Alt var svart, ikkje det minste teikn til liv. Kabelen sat fast i bil og ladar og både puls og blodtrykk steig litt. Etter litt tid til å finne fram til brukarstøtta til Mer i Sverige, fekk eg hjelp. Dei restarta heile stasjonen. Både uttak og bil gav slepp på ladekabelen kort etter. Stolpeuttaket som bilen min var kopla til framstod framleis som daudt, ingen tekst eller teikn til liv på displayet. Det andre uttaket viste diagnoseinformasjon som IP-adresse med meir i løpet av restarten.

Resten av turen lada eg på lynladarar og alt gjekk utan problem. Eg ville unngå at kabelen igjen skulle setje seg fast i både uttak og bil. Frå bilen kan eg alltid få kabelen fri, men frå stolpen kan det by på ei utfordring og sidan vi gjekk inn i påskehelga unngjekk eg å lade på vekselstraum.

Sidan veret slo om til kaldt og vått, valde vi å returnere heim, vestover på laurdag til sol og varme. Vi rulla inn i garasjen med 20% igjen på batteriet og sette bilen på lading. Ladaren starta lading på rett tidspunkt. På morgonen, søndag, sjekka eg appen på bilen og la merke til at bilen framleis stod på 20%. Med 10 amper lading i tidsrommet avsett til lading, skulle batteriet vore på rundt 40%. Eg gjekk ut og såg at ladaren min var daud. Sjekka sikringsskåpet og såg at sikringen var slått av. Eg slo på sikring og gjorde eit nytt forsøk. I appen til ladaren såg eg at ladaren gjennomførte lastbalansering, venta på bilen og akkurat når ladinga starta gjekk ladaren i svart.

Dette likna på det som skjedde i Sverige og eg byrja å stusse på om ladekabelen var problemet. Eg reiste ut på jobb der vi har ladarar med eigne kablar som eg har nytta før reisa utan problem. Kopla i bilen og når ladinga starta gjekk ladaren på jobb i svart. Eg kan konkluderer med at feilen må vere i bilen og ikkje i ladarane eller ladekabelen min.

Etterpå tok eg ein sjekk av hurtiglading på 50 kw Mer-ladar og det fungerer framleis som det skal. Bilen treng ikkje hentast på bergingsbil denne gongen. Men no byrjar det verkeleg å tære på tolmodet mitt. Årsaka er at det er ICCU som handterer lading med vekselstraum og syter for at den blir konvertert til likestraum for å lade batteriet. Den første rauk etter nesten 22000 km og no har eg sterke mistankar om at den nye ICCUen har feil, etter berre 6000 km.

Sidan eg planlegg ei lenger reise frå og med 17. mai på 5000+ km, er eg avhengig av at alt fungerer som det skal. Dessverre byrjar tilliten til kvaliteten som Hyundai leverer å få seg ein solid knekk. Ikkje i min villaste fantasi hadde eg sett føre meg dette, gitt den etablerte oppfatning av Hyundai som ein leverandør av kvalitet.

Trådlaus Android Auto og Apple Carplay i Ioniq 6

Første versjonen av Hyundai Ioniq 6 (2023-) har berre kabla Android Auto og Apple Carplay. I fjor kjøpte eg Carlinkit 4.0 CPC200-CP2A. Det virka med min Pixel 8, men problemet var at skjermforholdet stemde ikkje. Adapteret forholdt seg til 16:9 og dermed vart bilete strekt i breidda på skjermen i bilen. Eg prøvde ulike innstillingar, som mellom anna setje oppløysinga manuelt, men ingen forsøk førte fram. Sidan eg ikkje taklar å sjå bilete i feil skjermforhold, selde eg adapteret.

Gjennom sommaren og vinteren har eg nytta USB-kontakt, men det er litt knote. Du må alltid grave fram telefonen og kople han til USB-kontakten. Ladeplata i bilen blir også meiningslaus sidan telefonen ladar via kabelen. Eg undersøkte meir på nettet og fann ut at Carlinkit 5.0 2Air ville gi korrekt bilete på skjermen. Adapteret er enkelt å sette opp og fungerte aldeles glimrande. No er det ikkje så nøye om telefonen ligg i lomma eller sekken, Android Auto er tilgjengeleg når som helst.

PNY Attache 4 – feil på 3 av 3!!

Eg kjøpte tre stk minnepinnar på 128 GB i januar 2025. Dei skulle brukast til  foto-/videoalbum som ungane kunne kike gjennom på smart-TVane deira. Minnepinne nummer 1 rauk etter nokre dagar. Han var full av bilete og video, men brått såg ingen av maskinene han. Minnepinnen vart ikkje registrert som maskinvare i det heile. Sidan minnepinnen var full av private videoar og bilete, var det ikkje noko alternativ å levere han tilbake til Elkjøp. Den fekk ein god omgang med hammar for å unngå at nokon kan hente noko frå han.

No har det gått nokre månadar og det har vore problem med visning av bilete og avspeling av video frå dei to andre minnepinnane. Minnepinne 2 og 3 vart henta tilbake og no har eg nytta eit verktøy som fortløpande kalkulerer sjekksummar for å finne avvik. For å vere sikker på at filene vart kopierte korrekt, køyrde eg synkroniseringa fleire gonger. Sjølv etter gjentekne synkroniseringar, var det alltid nokre filer som ikkje var ok.

Eg bestemte meg for å gå nøyare til verks. I Linux køyrde eg dd-kommandoen og fylte minnepinnane med 0 (null). Deretter køyrde eg hexdump for å lese av om innhaldet på minnepinnane var berre nullar. Rapporten frå hexdump skal berre gi deg ei første line med første minneadresse etterfølgt av 8 “firlingar” med 0 dersom alt er nulla ut og OK: 

0000000 0000 0000 0000 0000 0000 0000 0000 0000 
* 

Til venstre ser du at rapportane frå hexdump er store. Det er masse feil på minnepinne 2 og 3, spesielt den siste. Eg har gjennomført dei same testane på to forskjellige maskiner, i tilfelle ei av dei var “allergisk” mot modellen av minnepennar, men det er same problemet. Her må det vere ein eller anna feil på alle tre. Noko liknande har eg aldri før opplevd.

Sidan eg har drive med digital etterforskning, sjekka eg om noko av feila på minnepinnane kunne medføre at bilete eller video kunne gjenopprettast. Testen visste at programmet ikkje kunne finne starten på slike filer og gjenopprette første delen. Men sidan det låg bilete der, kan ein teoretisk finne fram deler av det når ein forutset at det JPG-koding. Eg set personvern høgt og lagringsmedia blir destruert dersom eg ikkje kan nulle dei heilt ut.

Det vert ikkje kjøpt fleire PNY-produkt. Eg satsar heller på ein gamal og velkjent «travar» innafor lagring – Kingston.

Du gløymde noko, Donald!

Toll inn til landet er vel og bra meinar du. Men det er ein ting du har heilt gløymt, Donald. Eg skjønar ut ifrå kor imponert du over at sonen kan slå av og på ei datamaskin, at du ikkje er digital. Men eg skal avsløra ein stor løyndom for deg.

Tre store selskap leverer tenester vi i Europa og verda rundt ikkje har noko alternativ til. I praksis selskapa monopol på kontorstøtte- og mobilkommunikasjonsverktøy. Eg snakkar om Microsoft, Google og Apple. Om du i tillegg til tollen du har lagt på varer inn til USA, legg på ei eksportavgift på tenestene deira, vil du få inn mange fleire trillionar. Gløym for all del ikkje å legge avgifta på sal av applikasjonar og spel i butikkane deira.

PS! Ikkje gløym Steam, det er den største plattformen for distribusjon av spel.

Qobuz – europeisk alternativ

Mi reise for å erstatte amerikanske tenester og programvare held fram. Fram til no har musikk-tenestene eg har brukt hatt eit amerikansk rotfeste. I går fekk eg eit tips frå ein kollega, som også hadde teke val om å slutte å nytte amerikanske tenester. Han hadde funne eit fransk alternativ i Qobuz.

Eg sette meg ned i går kveld og sjekka ut tenesta. Raskt kom eg til at dette var eit like bra eller betre alternativ til tenestene eg har nytta hittil. Dei eg har nytta har ikkje tilbydd høgare kvalitet enn ein eller anna form for komprimering med tap (MP3, AAC osv.). Qobuz tilbyr strømming i tapsfri kvalitet i ei oppløysing på 24-bit og 192 khz. Prisen er heller ikkje avskrekkande med kr 133 per månad (12 månadars binding).

I tillegg til god lydkvalitet er har dei lagt til rette for at ein enkelt kan overføre sine spelelister frå andre tenester. Eg overførte mine spelelister via deira tilrettelegging. Basert på ein kjapp stikkprøve såg det ut til at eg fekk med det meste i det. La merke til at to songar i Fish-spelelista på Marillion-plata Fugazi ikkje hadde vorte med, men det var enkelt å rette. Skulle det vere andre feil er det lett å endre på listene enn å bygge alle opp att.

Du finn appen i Google Play Store og Apple Store. Skal du spele av på PC, har Qobuz ein nettlesar-spelar, nett som Youtube Music.