Windows XP SP3

Pulje

Språk

Tidspunkt

1

Chinese (Simplified), English, French, German, Japanese, Korean, and Spanish

Siste halvdel av april 2008

2

Arabic, Chinese (Hong Kong), Chinese (Traditional), Czech, Danish, Dutch, Finnish, Greek, Hebrew, Hungarian, Italian, Norwegian, Polish, Portuguese (Brazilian), Portuguese (Portugal), Russian, Swedish, and Turkish

Ca. 3 veker etter pulje 1

Ikkje snøscooterar i skiløyper!

Sognefjordrennet vart ein suksess i godt vær. I år ville ikkje ungane stille, men eg kom meg opp på Fagereggji på 1004 moh og såg litt på hovudløypa. Ikkje noko for meg. Kenny Rogers synger passande i The Gambler:

You’ve got to know
when to hold them,
when to fold them,
when to walk away
and when to run..

Eg valde å køyre ned same vegen eg gjekk opp. Første delen, frå Fagereggji og ned til ca Raude Kross-boksen, gjekk greitt. Deifrå byrja anklane mine å fungere som vippebrytarar og skiene hogg tak ved ploging slik at faren for kryssing av skia var overhengande. Etter rimeleg kort tid mistenkte eg spora frå styreskiene til snøskooterane å vere årsaken. Styreskiene er forma som båtar med ein markert kjøl som skjer ned i snøen for å gi god styring. Etter kvart som skia passerte over slike endra vinkelen på anklane seg. Sidan snøskooterane hadde køyrt i preparert løype og øydelagt ho, bestemte eg meg for å prøve i laussnøen, ingen suksess. Rykk og napp takka vere vinden som hadde fordelt snøen ujamnt gjorde vanskeleg å halde seg oppreist.

Tilbake i preparert løype oppdaga eg at snøscooterane ikkje hadde køyrt på skuldra av den preparerte løypa. Eg sette utover og ned Rypeskar. Der, i botnen av det brattaste, hadde ein snøscooter svinga utom skuldera i ein svak bue før han hadde returnert mot senter av det preparerte. Eg prøvde å halde skiene rett framover, men venstre ski sokk nedi styreskisporet til scooteren. Med farten var katastrofen eit faktum. Tiendelssekund etter skia hadde teke feste kryssa ho den andre og sende meg ut i eit svev. Det var berre å late att augene og førebu seg på SMERTE.

Nedslaget kom hardt og brutalt. Det gjekk kast i kast med skia på. Det var ikkje så gale når eg reiste meg litt ør og forslått. Solbrillene var forvridde og ein plastglasset hadde sprukke og lausna frå feste. Ansiktet var litt ømt, men skaden kunne ikkje avdekkast sidan eg ikkje hadde spegel tilgjengeleg. Noterte meg ei blødning frå leppa, men elles fungerte resten kroppen bra.

No sit eg med to skrubbsår i panna. Kan lure på om nokon har saga av meg horna. Nasen har blodutredelsar over nasebeinet. Vertikalt frå leppa og opp mot nasa har eg eit sår. Kan ikkje kalle det ein kraftig sprekk, men det er no eit merke og sår som avga litt blod.

Ein ting er sikkert: Eg er tilhengar for eit skilje mellom turløyper og snøscooterløyper. Dersom dei ikkje har eigne løyper, får snøscooterane køyre opp sine eigne løyper!

Tur: Lusaskard

LusaskardLusaskard er det høgaste punktet mellom Njøsadalen og Henjadalen. Ein kan nå toppen frå ulike kantar, men den mest brukte er nok turen frå Skagasete på 589 moh opp forbi Sjonarhaug, Rjupeskar, Stortistelen til Lusaskard på 1.004 moh.

Til Skagasete kan ein kome seg på ulike måtar. Den mest komfortable er nok å ta bilen og køyre fram Njøsadalen og opp til Skagasete, ein tur på 5 km. Har du ikkje bil eller ein låg bil kan du gå fram vegen, men det blir langt i forhold til å ta turen opp frå Kvålen til Haoahaug og vidare til Skagasete. Turen er går gjennom skogen med ei kraftigare stigning, men er er berre på ca 2 km. Ein føler seg betre når ein snur seg på nederste Skagasete og nyt den frie utsikta ned mot Hermansverk og over fjorden til Borlaug. Ho blir ikkje den same utan eit snev av mjølkesyre i beina.

På Skagasete finn ein skilt som peikar til Lusaskard. Stien går opp svaberga nord for skilta og boksen med turboka. Den første og brattaste biten går opp til ein foringsplass for sauer før stien går inn i småskog opp til ein nærmar seg myrene under Rjupeskar. Her går den offisielle stien i ein boge mot vest før den rundar nord og til aust att over ei større myr. Sjølv meinar eg at her må ein bruke kortaste veg mellom punkta bogen startar og endar i. Eg vel å gå tvert over og sparar 2/3 av distansen på dette. Mitt alternativ går gjennom ein liten skog og kryssar eit par små avrenningsgrøfter for myra. Du treng berre ta eit litt lengre steg for å kome over. Slike må du også passere på den lange turen i myra. Mitt alternativ er tørt eller i det minste garantert tørrare, noko som er ein klar fordel om du går i joggesko. Eg meinar stien burde på vore merka om slik at ein kan kome seg tørrskodd forbi myra.

Når du har kome opp ved Rjupeskar, går du ut av småskogen og får Lusaskard. Turen frå Rjupeskar til foten av toppen til Lusaskard er den slakaste av turen. På stien går du forbi ein liten bekk som kjem frå toppen av ryggen frå Skagasetfjellet til Lusaskard. Her pleier eg å ta meg ein slurk eller fylle vassflaska. Kjem du forbi på seinsommaren kan det godt hende at han er nærast tørka ut. Som eit alternativ, kan du gå opp på Skagasetefjellet når du har kome over skogen og følgje ryggen opp på Stortistelen før du går ned litt og opp att på Lusaskard. Det er nokre myrer i dette alternativet, men dei er ikkje vanskelege å ta seg rundt. Risikoen for å bli våt med joggesko er der, men du får i bytte utsikt mot Kjeringafjell, Kjeringi, Sevi, Stokksete og Voggebreen.

Ved foten av toppen på Lusaskard er det fritt fram å velje korleis du vil kome deg opp til varden. Du kan følgje stien, men du kan også velje å gå rett på eller ta runden og gå opp på baksida. Bileta som eg har lagt ut er når du følgjer den vanlege stien opp, men du ser sjølv at det ikkje er farlege heng eller noko anna som hindrar deg frå å gå opp kor hen du vil.

Turen til Skagasete er delt opp i tre deler:

  1. Kvålen til Haoahaug til og med bilete 25
  2. Haoahaug til Skagasete
    Alternativ til 1 og 2: Skagesete inn Njøsadalen
  3. Skagasete til Lusaskard

Dine data på avvegar?

Før var det vanleg å ta bakcup til tapar og plater. Å øydelegge desse var enkelt. Ein CD brenn bra og tapen kan lett gjerast så pass øydelagd med ein kraftig magnet og saks at kostnaden med å rekonstruere dataene vil vere av liten interesse for enkeltpersonar. I dag baserer vi oss på minnepinnar, minnekort, interne og eksterne platelager. Lever du i trua at at filene og innhaldet er borte for alltid når du slettar dei i utforskaren eller hurtigformaterer mediumet Windows, må du tru om att. Det einaste du oppnår er det same som å rive ut innahaldslista i ei bok. Sidene er der framleis og kan lesast. Innhaldslista kan enkelt gjenopprettast.

For å vere sikker på at det ikkje ligg att restar av dine data på utstyr du kvittar deg med, bør du bruke program som Eraser til overskrive mediumet. Eraser har fått plass i lista mi over essensiell programvare.

Er det ei komplett maskin med systemdisk du sel, er det berre å installere Windows på nytt og så Eraser. Installasjonen av Windows vil overskrive ein del av dataene dine. Eraser kan ta seg av ubrukt plass slik at alt det gamle blir borte.

Ta og gjenopprette diskbilete med CloneZilla

Når du får problem med Windows, tilbyr leverandøren gjenopprettingprogram på platelageret, -cdar eller -dvdar som tilbakestiller maskina til same stand som då du kjøpte ho. Over tid installerer du program og tilpassar programma eller Windows ditt bruk. Det er svært irriterande å måtte resette ho til kjøpsdagen dersom ein ikkje hugsar halvparten av installeringane og tilpassingane som er gjort. Det kan ta dagar å få alt tilbake på plass att.

Eg har i fleire år nytta Norton Ghost 2003 til å ta eit diskbilete frå tid til anna slik at eg slepp å reinstallere, oppdatere og tilpasse frå t.d. 2003. Eg tek diskbilete av maskinene sin disk med operativsystemet utan brukarfiler. Eksterne diskar er svært billige og det er lurare å ha ei eiga rutine på å sikkerheitskopiere brukarfiler som dokument, bilete og videoar oftare. Eg tek sikkerheitskopi dagleg eller med få dagar mellom til ein nettverksdisk. Ca ein gong i månaden vert sikkerheitskopiane lagt på ekstern disk.

I 2007 stod valet om å oppgradere til ein nyare versjon av Norton Ghost, som er tilpassa dagens maskinvare, eller prøve noko anna. I løpet av 2007 har eg testa Clonezilla kombinert med Gparted. Begge er gratis. Dei første versjonane var lite brukarvenlege. Hausten 2007 har det blitt langt betre. Dei fleste vil kunne bruke denne løysinga.

God jul

Julafta er her. I år er det ei kvit jul. I går, 23.12., var vi både på aking like ved heimen. Seinare på dagen var Ane, Ida og eg på Sogn skisenter på Hafslo i slalombakken. Dette var andre gongen på slalomski for Ane og Ida. Dei byrjar å få rimeleg god kontroll på skia, så det er ikkje lenge til vi tek trekket over 2 km opp og køyrer ned att skogsløypa. I fjor var Ida til topps og køyrde skogsløypa ned på vanlege turski. Det einaste som manglar no er litt meir naturleg snø. Hovudløypa, rett ned, har nok snø sidan dei brukar snøkanoner. Men løypa blir for bratt for ein nybyrjar. Eg hugsar eg plukka fram skia for ca 10 år sidan etter å vore borte frå slalomkøyring i nesten 10 år. Eg var ikkje høg i hatten då eg stod på toppen av det bratte partiet og lurte på om eg kom ned utan å knekke armar og bein. Kunstnene kom tilbake og eg kom meg ned heilskinna. Det gav meirsmak å køyre i ein såpass stor bakke.

Ha ei god jul!

Essensiell programvare

Eg vil dra fram WebSite Watcher som er ei rimeleg investering som vil spare deg for mykje tid dersom du held oversikt over sider med nyhende og tilbud. La programmet lese inn sidene og finne ut kva som har vorte endra sidan sist det såg på sida. Clonezilla og Gparted er to diskverktøy som erstattar Partition Magic og Norton Ghost. OpenOffice i bokmål eller nynorsk språkdrakt erstattar lett Microsoft Office. Grensesnittet er kjent og intuitivt. Pakken har god støtte for filformat inkludert Microsoft Office 2003.

Dårlegare sikra mot virus enn for eitt år sidan

Plukka opp ein liten artikkel frå Heise Security der ein har testa 17 ulike pakkar med anti-virusprogramvare.

Eg beit meg mest fast i korleis anti-virusprogramvara takla «behavioural blocking», dvs. sperre for uønska aktivitet frå ein eller anna infeksjon der programvara ikkje har vorte identifisert som virus eller ei anna plage. Berre F-Secure greidde dette. Nokre program kunne unntaksvis takle nokre av dei 12 infeksjonane. Medan meir enn halvparten av pakkane ikkje greidde det i det heile.