Dei siste månadane har eg følgt med på det som har skjedd i USA sine telenettverka. Kort fortalt har trusselaktørar greidd å skaffe seg tilgang via systemet via ei bakdør som politikarane for 30 år sidan påla ein å opprette for å gi politiet moglegheit til å avlytte. Problemet med bakdører er at det er ein sårbarheit som vil blir utnytta. Når no trusselaktøren er inne, har dei ikkje lenger kontroll og det er uvisst om dei greier å få dei ut og lukka systemet.

Politikarar har ofte dei beste intensjonar, men er grusomt naive. I dag arbeidar dei framleis med å undergrave tilliten til kommunikasjonstenester ved å bestemme at ein må ha bakdører i tenestene eller kryptering for å legge til rette for at politiet skal kunne få avlytte. Faneflagget i dag er ofte «tenk på barna». Alt tryggleik kan ofrast for å sikre ei sårbar gruppe. Vi ikkje må gløyme at verda stadig er i endring og stadig meir polarisert. Har ein først etablert ei moglegheit, kan bruken utvidast og, som vist i eksemplet over, utnyttast. Det er passande å minne om Martin Niemöller – First theu came for the socalist.

Om du vil kommunisere sikkert i dag, må ein unngå SMS/MMS eller store kommersielle tenester som er og kan bli underlagt pålegg som bryt med privat livets fred. Signal er (kanskje) det beste, men sikraste alternativ.

Signal conversations are always end-to-end encrypted, which means that they can only be read or heard by your intended recipients. Privacy isn’t an optional mode — it’s just the way that Signal works. Every message, every call, every time...

Kommunikasjon er sikra på einingen. Det du sender blir kryptert før avsending og først dekryptert hos mottakar. Ingen mellomledd har tilgang. Signal får innimellom forespurnadar frå politiet, som blir publisert på sidene deira. Her er det lite å hente for uvedkomande:

*No message content.
*Date and time a user registered.
*Last date of a user’s connectivity to the service.