6000 km i Norden med Ioniq 6

I månadsskifte mai/juni var eg sørover til Normandie og besøkte mellom anna landgangstrendene under andre verdskrig. Tidleg i august sette eg avgårde på mi andre reise denne sommaren for å gjere meg kjent med deler av Norden eg ikkje har vitja før. Turen gjekk nordover gjennom senter av Nord-Sverige (E45) med ein svipptur innom Kiruna før eg kryssa over til Finland og Inari, nordaustlege hjørne av Finland. Køyrde nedover austsida av Finland med stopp innom skistadar som Rovaniemi, Ruka og Kuusamo. Komen ned til Finskebukta snudde eg vestover til Helsinki og oppover vestkysten tilbake til Botnvika før turen gjekk heim via skogane i Sverige og Härjedalen, Røros og over Sognefjellet.

Om det er to ting som kan oppsummere turen er det skog og reinsdyr. Vær budd på lange strekker med skog. I Nord-Sverige er det litt kuppert slik at du til tider kan sjå lengre enn veggen av tre langs vegen. I Finland er det flatare. Avbrota frå veggen av tre langs vegen er sjeldnare. Ver budd på at «Rudolf» vandrar i vegen og grøftene i dei Nord-Sverige og -Finland. Det beste med å køyre i Sverige og Finland er at vegane er mykje betre enn i Noreg med mindre trafikk. Skal du til Finnmark er E45 vegen å køyre. Bubilar er det lite av, men det er enkelt å passere dei takka vere dei gode vegene. I Noreg er det langt verre, Sognefjellet og Lustrafjorden er eit mareritt om sommaren.

Lading: Som under forrige reise valde eg å basere meg på Tesla og Ionity-abonnement. Dei er klart rimelegast, omlag halv pris med kr 3 – 4 per kwh. Ionity hadde førsteprioritet sidan dei støttar 800 volt-arkitekturen i bilen. Vanlegvis kjem eg til ladarane med 15-20% igjen på batteriet. Eg køyrer ikkje batteriet i botn sidan eg likar å vere budd på det uforutsette. Alt fungerte og eg var ofte einaste bilen som lada. Med maks ladefart på 240 kw og ei rimeleg flat, trinnvis kurve er eg med ein 350 kw Ionity-ladar vidare på mellom 15 og 20 minutt. Etter 3-4 timar i bilen er det godt å bruke minuttane til å gjere nødvendige ærend og gå litt rundt før neste økt bak rattet. Med ein Tesla-ladar, som i dag berre leverer 400 volt, er maks ladefart rett under 100 kw og ladestoppet vert i overkant av 30 minutt.

Førarstøtte: Er veldig nøgd med førarstøtta, ho skuffar ikkje. Bilen har full oversikt over det som skjer rundt han som gjer det veldig avslappende å køyre. Det einaste kjedeleg er at eg ofte må svakt røske i rattet når bilen kjeftar på meg fordi han meiner eg ikkje har hendene på rattet på dei laaaaange, rette strekkene.

Med litt aktiv køyring på vestlandsvegar som inkluderer kapping av svingar og å legge seg ut på eller over kvitestripa for å passere møtande bilar, får eg ofte opp «Ta deg ein pause»-varslet. Må trekke på smilebandet når det kjem opp 5 minuttar etter min siste stopp, men ein lita berøring av bremsen fjernar som oftast varslet. Skulle gjerne hatt moglegheit å slå det heilt av, men den innstillinga er ikkje tilgjengeleg.

Navigasjon: Det er framleis lite tilfredsstillande at Tesla-ladarene ikkje er med i navigasjonen til Hyundai. Eg må nytte Chargefinder for å sjå om det er Tesla-ladarar på neste strekket om det er for langt mellom Ionity-ladarane. Lista over dei geografisk næraste ladarane, der du er eller ved destinasjon, i bilen sin innebygde navigasjon er smart om ein må gå for ein anna ladeleverandør.

Komfort: Det har teke meg litt tid til å bli komfortabel i førarsete. Setet er ikkje like komfortabelt som i min forrige bil, Byd Tang. Eg må passe på å variere sitjestillinga meir. Skulle gjerne hatt meir støtte under låra, men i Ioniq 6 kan du ikkje trekke ut framdelen av seteputa.

Underhaldning: Med Android Auto har eg naturlegvis musikk og bøker via strauming, men det eg lyttar mest på under turane mine er NRK som radio-app. Alltid kjekt å få med seg nyhende, Reiseradioen og anna underhaldning på turen.

6500 km i Europa med Ioniq 6

Ioniq 6 ved Omaha Beach
Ioniq 6 ved Omaha Beach

Vi tok ein tidleg ferietur i år og køyrde ned Sverige over Storebelt via Kolding og Tyskland. Autopass-brikken fungerer på Storebelt-brua, men på Lillebelt må du fram med kredittkortet. Andre overnatting vart i Büsum for deretter å følgje kysten av Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike nedover til Carentan. Vi var innom tallause landsbyar langs landevegen på turen ned og heim. Det gir eit heilt anna inntrykk enn å følgje dei store motorvegane.

På turen ned var vi innom området der slaga om Ypres stod. Vi besøkte museet i Zonnebekke og fekk formidla grusomheitene i perioden 1914-1918. Ein halvmillion drept og skada langs ei frontlinje som flytta seg att og fram 5-8 km i løpet av åra.

Vi vandra på stranda i Dunkirk, der engelskmennene hadde ryggen mot havet i starten av andre verdskrig. Nede i Carentan nytta vi tida til å vitja strendene for D-dagen i 1944, frå Utah Beach i vest til Sword Beach i aust, nær Ouistreham.

Returen heim gjekk via Paris, Verdun, Ardennes og motorvegane i Belgia og Tyskland tilbake til Danmark og over Storebelt igjen. Ikkje overraskande stoppa vi ved minnesmerka i Verdun til minne om slaga under første verdskrig. Nok ein stad med opp mot ein halv million døde og skada. Vi opplevde området der tyskarane hadde ein siste motoffensiv i slutten av andre verdskrig. Men kva med bilen, spør du?

Lading: Eg valde å basere meg på Tesla og Ionity-abonnement. Dei er klart rimelegast, omlag halv pris i høve andre. Sidan eg køyrde mykje utanfor dei store transportårene, måtte eg også nytte andre ladenettverk. Sidan Tesla ikkje tilbyr 800 volt lading, maksar ladinga med 97 kw. Det er fint når du treng ein matbit og ein tur på «det lille kontoret». Ein slepp å svelge maten heil medan ein «gjer sine forretningar». Pausar er gull etter 3-4 timer på motorvegen i til tider tett trafikk i opp til seks felt. Sidan eg har hatt to ICCUar som har teke kvelden, valde eg å ikkje ta med ladekablar for vekselstraum/AC. Det var like greitt sidan hotella vi overnatta på ikkje tilbaud lading.

Førarstøtte: Om det er noko som overraska meg stort er det førerstøtta til bilen. Tillit er noko man byggjer, ikkje noko man har. Her må eg sei at eg aldri har opplevd at førerstøtta feila. Bilen har full oversikt over det som skjer rundt han. Veldig avslappende å la bilen køyre seg sjølv. Kunne tenkt meg at bilen kunne kjenne at eg holdt i rattet, ikkje at det var motstand i styringen. Kjedeleg å ofte svakt røske i rattet når bilen kjeftar på meg fordi han meiner eg ikkje har hendene på rattet på dei laaaaange, rette strekkene.

Navigasjon: Det er lite tilfredsstillande at Tesla Superchargers ikkje er inkludert i navigasjonen til Hyundai. Det andre er at stemmestyring ikkje er tilgjengeleg på norsk språk. Du må skrive med tastatur og det er ikkje smart når du køyrer. Eg testa engelsk språk på navigasjonen i 2024, men bilen forstod ikkje mi uttale av namna på dei norske stadane. Orka ikkje å teste uttala mi av flamske og franske stadar. Lista over dei geografisk næraste ladarane i bilen sin innebygde navigasjon er smart når det nærmar seg lading. Opplevde at Ionity til tider var full med ladekø og plan B må ein alltid ha om ikkje Tesla er i nærleiken.

På sommaren er ikkje trongen til å forvarme batteriet før lading stor. Bruk av innebygd navigasjon er ikkje nødvendig. Du kan bruke Android Auto eller Apple Carplay. Google Maps har ingen problem å forstå meg, sjølv om mi uttale av franske og flamske stadnamn til tider kan bli feiltolka.

Motorveg i høg fart: På Autobahn med fri fart var det heilt greitt å legge cruisekontrollen på 140 eller 150 km/t. Eg testa ein periode i 175 km/t, men det vart litt for fort i mengda med trafikk på turen. Forbruket aukar vesentleg med høgare fart. Det kan vere like greitt å legge bilen på det som blir tilrådd, 130 km/t. Berre hugs å følgje godt med i spegelen når du skal køyre forbi. Det hender at bilar med god fart nærmar seg fort. Minst to blikk må til for å bedømme farten på slike.

Alle gode ting er tre?

I dag var avtalen med forhandlar å hente ut lånebil i 14-tida for ei lengre feriereise. Like før kl 9 ringde telefonen min. Forhandlar lurte på om eg kunne kome til kl 11. Dei hadde fått inn ny ICCU/ladestyringseining til bilen min og ville montere den. Heldigvis har eg ein slik jobb som gjer at eg kan kaste meg rundt, køyre knappe 2 timar og plukke opp att der eg slapp. No kryssar eg fingrane for at den tredje ICCUen bilen har hatt aldri utviklar ein defekt. Eg er lei.

Medan eg sat der oppe tikka det inn ei melding frå Hyundai Motor Norway om eg kunne vurdere det siste verkstadbesøket mitt. Det var servicen 9. mai, gjekk eg ut ifrå. Når dei vel å pirke i ein gretten bjørn/kunde, skal eg jammen klore frå meg. Dei fekk ein kort versjon av det under.

Forhandlar gjer som godt han kan, og er fanga mellom borken og veden. Mi harme er retta mot Hyundai Norge, som ikkje vil ta ansvar for noko knytt til problema med ICCU. No har det kosta meg 1500 km ekstra køyring som utgjer gode 22 timar i bil att og fram. Og det er ikkje slik at reparasjonar kan takast utanom mi arbeidstid.

Hyundai er vel kjent med problemet, men har ikkje rekt ut ei hand til kundane. Dei let forhandlarane ta støyten. Nei, Hyundai, har de levert langt under pari kvalitet, må de stå rakrygga og ordne opp. Slik det er no står kundehandsaminga til stryk. Som kunde er eg IKKJE NØGD, for å stave det ut med store bokstavar. Eg veit ikkje om eg kan eller vil tilrå folk å kjøpe Hyundai i dag. Alt ekstra trøbbel og bortkasta fritid slit på humøret og ikkje minst tilliten til bilen. Eg forventa meg eit problemfritt bilhald med service kvart andre år eller 30 000 km.

Til og med ein 1984 Skoda 120 GLS eg «piska» att og fram til Oslo i studietida, for snart 40 år sidan, var langt meir driftssikker enn Ioniq 6en min. Skodaen kasta aldri inn handklede, sjølv om han ofte låg opp mot turtallsperra.

Hyundai kan hente inn att situasjonen ved å vise at dei set pris på kundane sine. Eg meinar at alle vi som har vore utsett for vanskane burde fått «eit plaster på såret» for ulempene og irritasjonen defekte ICCU(ar) har skapt. For min del kunne eg sett føre meg kompenasjon av denne typen:

  • 3 servicar kostnadsfrie for kunden
  • 3 år gratis lading på Charge MyHyundai

Hyundai, ikkje la ideane mine vere avgrensande og gjerne kombiner. Overrask oss kundar med noko postitivt. Som sagt kundehandsaminga hittil står til stryk. Frå botn kan det berre gå oppover.

ICCU stadfesta, ingen dato på levering

I dag var bilen 30 000 km service. Ny ICCU vart av forhandlar tinga 23. april, i håp om at han kom fram til servicen og kunne skiftast same dagen. Det gjekk ikkje, alle restordrar på ICCUar av typen til Ioniq 6 har ingen estimert leveransedato. Her kan det bli snakk om at det er «høgt opp og langt fram» til bilen blir reparert. For min del nærmar det seg ein lang bilferie. Forhandlar jobbar med å gi meg ein lånebil turen, men når ein kjøper ny bil var det ikkje dette eg forventa. To havari av ICCU, kva er sannsynet?

Hyundai har store problem med ICCU

Plukka opp denne artikkelen som baserer seg på funn av ADAC i Tyskland, dvs. søsterorganisasjonen til NAF i Noreg. Statistikken viser at Hyundai Ioniq 5 har mest stopp med 22,4 stopp per 1000 køyretøy. Årsaken er feil på ICCU, slik som eg har opplevd med min Ioniq 6 i slutten av november og no i påsken. Same plattform gir same feil på desse modellane. ADAC dreg fram problema ICCU i denne oppsummeringa av deira undersøking:

I den andre enden av skalaen finn du Tesla Model 3 med 0,5 stopp per 1000 køyrtøy. Det vil sei at ein Hyundai Ioniq 5 har 45 gonger større sjanse for å stoppe enn ein Tesla Model 3. Om ein samanliknar Hyundai med fosilbilar, har den meir enn dobbelt så mange stopp per 1000 køyretøy.

Kort og godt gjer feil på ICCU Hyundai til dei mest upålitelege elektriske køyretøya.

Hyundai Ioniq 6 – ICCU igjen?

I slutten av november rauk ICCU etter ca 21800 km og sette ein effektiv stoppar for ein velfortent ferietur. Bilen vart fiksa og eg henta han i starten av januar, men hadde fått seg ein ulyd som viste seg å vere ei pumpe til kjølesystemet som hadde bestemt seg for å spele opp. Etter skiftet har bilen fungert heilt eksemplarisk fram til ca 28000 km.

Gjennom natta til 16.4 lada eg bilen til 100% og vi sette nasen austover i retning Hamar, Kongsvinger og enda opp med å overnatte i Karlstad. Eg tok med meg ladekabelen på turen. Sidan eg vakna tidleg torsdag 17.4, gjekk eg ut og plugga bilen i ein 22 kw Mer-ladar. Lading starta og alt såg ut til å fungere som det skulle, bilen mottok ca 11 kw. Rett før frukost sjekka eg appen til bilen att og såg at bilen lada ikkje lenger, men den hadde teke mot ca 11 prosentpoeng frå ladestart. Eg gjekk ut og såg at uttaket var daudt. Alt var svart, ikkje det minste teikn til liv. Kabelen sat fast i bil og ladar og både puls og blodtrykk steig litt. Etter litt tid til å finne fram til brukarstøtta til Mer i Sverige, fekk eg hjelp. Dei restarta heile stasjonen. Både uttak og bil gav slepp på ladekabelen kort etter. Stolpeuttaket som bilen min var kopla til framstod framleis som daudt, ingen tekst eller teikn til liv på displayet. Det andre uttaket viste diagnoseinformasjon som IP-adresse med meir i løpet av restarten.

Resten av turen lada eg på lynladarar og alt gjekk utan problem. Eg ville unngå at kabelen igjen skulle setje seg fast i både uttak og bil. Frå bilen kan eg alltid få kabelen fri, men frå stolpen kan det by på ei utfordring og sidan vi gjekk inn i påskehelga unngjekk eg å lade på vekselstraum.

Sidan veret slo om til kaldt og vått, valde vi å returnere heim, vestover på laurdag til sol og varme. Vi rulla inn i garasjen med 20% igjen på batteriet og sette bilen på lading. Ladaren starta lading på rett tidspunkt. På morgonen, søndag, sjekka eg appen på bilen og la merke til at bilen framleis stod på 20%. Med 10 amper lading i tidsrommet avsett til lading, skulle batteriet vore på rundt 40%. Eg gjekk ut og såg at ladaren min var daud. Sjekka sikringsskåpet og såg at sikringen var slått av. Eg slo på sikring og gjorde eit nytt forsøk. I appen til ladaren såg eg at ladaren gjennomførte lastbalansering, venta på bilen og akkurat når ladinga starta gjekk ladaren i svart.

Dette likna på det som skjedde i Sverige og eg byrja å stusse på om ladekabelen var problemet. Eg reiste ut på jobb der vi har ladarar med eigne kablar som eg har nytta før reisa utan problem. Kopla i bilen og når ladinga starta gjekk ladaren på jobb i svart. Eg kan konkluderer med at feilen må vere i bilen og ikkje i ladarane eller ladekabelen min.

Etterpå tok eg ein sjekk av hurtiglading på 50 kw Mer-ladar og det fungerer framleis som det skal. Bilen treng ikkje hentast på bergingsbil denne gongen. Men no byrjar det verkeleg å tære på tolmodet mitt. Årsaka er at det er ICCU som handterer lading med vekselstraum og syter for at den blir konvertert til likestraum for å lade batteriet. Den første rauk etter nesten 22000 km og no har eg sterke mistankar om at den nye ICCUen har feil, etter berre 6000 km.

Sidan eg planlegg ei lenger reise frå og med 17. mai på 5000+ km, er eg avhengig av at alt fungerer som det skal. Dessverre byrjar tilliten til kvaliteten som Hyundai leverer å få seg ein solid knekk. Ikkje i min villaste fantasi hadde eg sett føre meg dette, gitt den etablerte oppfatning av Hyundai som ein leverandør av kvalitet.

Trådlaus Android Auto og Apple Carplay i Ioniq 6

Første versjonen av Hyundai Ioniq 6 (2023-) har berre kabla Android Auto og Apple Carplay. I fjor kjøpte eg Carlinkit 4.0 CPC200-CP2A. Det virka med min Pixel 8, men problemet var at skjermforholdet stemde ikkje. Adapteret forholdt seg til 16:9 og dermed vart bilete strekt i breidda på skjermen i bilen. Eg prøvde ulike innstillingar, som mellom anna setje oppløysinga manuelt, men ingen forsøk førte fram. Sidan eg ikkje taklar å sjå bilete i feil skjermforhold, selde eg adapteret.

Gjennom sommaren og vinteren har eg nytta USB-kontakt, men det er litt knote. Du må alltid grave fram telefonen og kople han til USB-kontakten. Ladeplata i bilen blir også meiningslaus sidan telefonen ladar via kabelen. Eg undersøkte meir på nettet og fann ut at Carlinkit 5.0 2Air ville gi korrekt bilete på skjermen. Adapteret er enkelt å sette opp og fungerte aldeles glimrande. No er det ikkje så nøye om telefonen ligg i lomma eller sekken, Android Auto er tilgjengeleg når som helst.

Pumpe skifta, lyd borte

Dette er oppfølginga til innlegget om nye problem etter skifte av ICCU på min Hyundai Ioniq 6. Bilen var hos forhandlar for diagnose den 17. februar. Det viste seg at det var ei pumpe til kjølesystemet under panseret, nær torpedoveggen, på passasjersida, som hadde bestemt seg for å bli musikar. Forhandlar tinga ny pumpe og bilen fekk time i dag, 25. februar. Kan ikkje klage på akkurat det. Pumpa er no skifta og lyden er borte. Det var heilt fantastisk å køyre heim att utan pipinga frå «gnomen som sat og spelte på leirgauk». Ein kan bli tullete av mindre.

Innlegget viser òg til ein del uforståelege hendingar med bilen tidleg til medio januar. Etter den tid har eg ikkje opplevd tilsvarande uforklarlege hendingar. Eg veit ikkje om det kan ha hatt noko med det å gjere at eg tok ein reset på infotainment-systemet, men eg har ikkje store trua på det. Heller utilslørte mentale truslar som har skremt bilen i «giv akt».

Når ein bryt uskrivne reglar….

Eg har i løpet av dei siste fire ti-åra handla fleire bilar. Heilt fram til hausten 2023 har eg følgt ein uskriven regel om å kjøpe merker som har forhandlar nær meg. Det er enklast når det er snakk om garanti og service. Denne gongen valde eg å bryte regelen. Førde, ein to-timars tur ein veg, var akseptabelt. Eg skulle berre på service kvar 30 000 km eller annakvart år med bilen. Det har ikkje gått som planlagt.

Først var det tilbakekallinga for oppdatering av ICCU sommaren 2024. I slutten av november takka ICCU for seg og eg måtte opp og hente lånebil. Etter ein god månad var det opp att for å hente reparert bil. I februar vart det to turar, diagnosering og reparasjon. Eg kjem til 5 turar som utgjer 1250 kilometer og omlag 20 timar køyring. Neste gong eg handlar bil, trur eg at eg må følgje min gamle, uskrivne regel.

Hyundai Ioniq 6 etter 14 månadar

Eg har skrive fleire innlegg om bilen, men har ikkje som med Byd Tang teke ei periodisk oppsummering. Bilen har no snart gått 24 000 km. I løpet av det siste året har han vore rundt omkring i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland, nordover langs kystriksvegen til Bodø, rundt heile Vesterålen, Lofoten og Andøya med heimreise via Harstad og Narvik, ned E6. Han har vore turar i nærområde, eige og austlege nabofylker. I haust har det blitt ein tur austover til Elvdal, Trysil og Finnskogen. Senhaustes ei langhelg ned til Mandal, vestover langs kysten til Egersund for deretter å retur inne i landet til Evje og heim via Rjukan og Geilo. Bilen har køyrt på varierande føre, temperatur og nedbør. Eg har bygd meg opp ei solid mengd erfaring over tida.

Bra

Utsjånad eller design

Med ein profil som kopierer Porsche 911, kan det ikkje bli feil. Eg treng ikkje sei meir. Bilen er bygd for låg luftmotstand og lang rekkevidde. For ein elbil er det alfa og omega.

Køyreeigenskapar

Eg har aldri funne meg heilt til rette i ein SUV, anten det er fossilbil eller elektrisk. For ein stor familie er dei praktiske, men reint køyremessig blir dei tunge, duvande og svaiande. Når eg for det meste har køyrt stasjonsvogn eller sedan, blir det uvant. Ioniq 6 er låg og sjølv om han er 400 kilo tyngre enn ein sedan med forbrenningsmotor, går det ikkje ut over køyreeigenskapane. Det er responsivt og presist. Her sit du ikkje og føler at du er i ein båt på «bøljan den blå».

Plass i kupe

Like bra som ein Skoda Superb. Eg på over 1,90 kan sitje bak meg sjølv utan at knea tek bort i setet framfor. 4 vaksne har god plass i bilen. Det går bra med 5, men – som med andre bilar – blir det litt intimt i baksete med 3 i breidden.

Ladefart

Med rett temparatur på batteriet og kraftig ladar (800 volt) går ladeøkta 10-80% unna på under 20 minutt. Her er det ikkje snakk om ei Tesla-ladekurve som kort sniffar på 250 kw før ho dett som eit blysøkke. Ioniq 6 har ei langt flatare kurve som gjer at ladinga blir lynkjapp, til tider for kjapp. Skal vi stoppe for lunsj, hender det at eg ser meg etter ein tradisjonell ladar med 400 volt, f.eks Tesla sine 150 eller 250 kw. Vi må ha nok tid til å vente på og få i oss maten. Eit lite toalettbesøk er også greitt å få gjort unna før ein hentar bilen.

Bakhjulsdrift

Byd Tang var ein stor SUV med drift på alle hjul. Men det sler ikkje moroa du kan ha med bakhjulsdrift. På Ioniq 6 kan du redusere og slå av anti-spinn og kose deg på oversiktlege snø og isdekte vegar med ein logrande bakende. Smilet kjem fort.

Passeleg med krefter

230 hk på bakhjula er nok. Min forrige bil hadde 510 hk. Til tider var eg uroa for om eg naus kraftig, kunne vi ende ut på bærtur. Om eg når 100 km/t på 4 eller 8 sekund er revnande likegyldig for meg.

Lys

I forhold til forrige bil er lysa svært gode. Her treng du ikkje LED-bar. Lysa er av typen LED Matrix som gjer at bilen aktiv blendar deler av lyskjegla for motgåande trafikk. Eg kan ikkje hugse at nokon har blinka med lysa når eg har nytta LED Matrix-automatikken.

Førarstøtta

Når eg kjøpte meg elbil, var det med inngripande førarstøtte noko som skremte meg. På smale og dårlege vestlandsvegar er det til tider skremmande om bilen tek kontroll. Systema er laga for perfekte vegar med nymåla striper. I starten var det utfordrande, men gjennom 24 000 km valde eg å lære meg opp. No veit eg kva førarstøtta kan hjelpe meg med og kva ho skal halde seg langt unna.

Navigasjon

Navigasjonen og oversikt over nærliggande ladestasjonar er god. Enkelt og greitt å velge stasjon og syte for at bilen er klar når du kjem dit. Ver merksam på at det er berre via innebygd navigasjon at bilen kan setje i gong forvarming av batteriet ved at du vel å navigere til eller innom ein ladestasjon.

Lydanlegg

Eg er godt nøgd med anlegget, god og rimeleg nøytral lyd. Eg treng ikkje eit system som ristar laus nyresteinar eller gamle amalgan-fyllingar i tennene.

Android Auto og Apple CarPlay

Greitt å kunne bruke velkjent teknologi om du ikkje vil setje deg inn i systemet til Hyundai.

Mindre bra

Ramma rundt skjermane

Skjermane strekker seg frå framfor føraren til starten av passasjerplassen. Ramma er i sølv-farge. Det er eit lite intelligent val sidan sølvfargen gir masse gjenskin i frontruta. Eg har løyst det med å bruke ein svart sportstape på toppen av skjermane. Refleksjonane i frontruta er så godt som borte.

Stemmestyring

Norsk stemmestyring er så sterkt avgrena at ho i praksis ikkje er brukandes. I navigasjonen må du taste inn kor du skal. Slår du bilen over på engelsk, skjønar bilen mykje. Problemet er at han ikkje er kjent med uttalinga av norske namn. Eg fekk testa det på turen i Nord-Noreg. Enda ofte opp med framlegg til å navigere nedover i Europa til stadar i f.eks. Frankrike. Eg gav opp og brukte smarttelefonen via Android Auto eller Apple CarPlay.

Bagasjerom

Dette er ikkje familiebilen om du treng stor bagasjeromsplass. Med berre 400 liter blir det knapt, nett som på Opel Antara vi har. Ingen av bilane kan samanliknast med Skoda Superb (sedan) eg hadde. I Superben fekk vi plass til all bagasje for fem personar, inkludert tre fulle fotballbagar til ungane i tenåra, for ei veke på Norway Cup. Ungane er vaksne og ute av reiret. 400 liter er meir enn nok for oss to. Skal eg/vi på ski, kan eg legge ned bakseta for å legge inn skiposen.

Kjedeleg

Eg er usikker på om eg skulle ta med dette, men det er noko som høyrer til historia med Ioniq 5 og Ioniq 6 frå og med 2022 til og med 2024. Ein god del av bilane har hatt problem med ICCU eller ladestyringseininga. Min bil var sommaren 2024 inne til ei programvareoppdatering av ICCU. Det var ikkje nok og den 30. november kortslutta ICCU og drog med seg sikringen til hovudbatteriet. Det tok i overkant av ein månad før eg fekk bilen att. I perioden disponerte eg anna bil betalt av Hyundai. Når eg henta bilen, oppdaga eg at han hadde fått ein ny irriterande uvane. Bilen skal undersøkast nærare no i midten av februar.

Etter skifte av ICCU – nye problem

30.11.24 kortslutta Integrated Control Charging Unit (ICCU) og min Hyundai Ioniq 6 vart henta av bilbergar og levert til forhandlar i Førde. De kan lese meir om dette her: Gratulerer, Hyundai!

Mandag 6.1.25 henta eg Hyundai Ioniq 6 hjå forhandlar i Førde. I romjula vart eg forespegla at bilen først ville bli ferdig i slutten av januar. Kan ikkje legge skjul på at eg var glad over at det vart løyst raskare, men kort tid etter henting starta eg å legge merke til ting som ikkje var der før ICCU kortslutta.

Konstante sinustonar under køyring

På veg heim frå Førde la eg merke til at i lågare hastigheiter, men høgare fart enn «UFO-lyd», var det tonar som ligg i bakgrunn og «uler» heile tida. Eg lyttar mykje på lydbøker med berre ei stemme som les. Ein legg lett merke til lydar som ikkje skal vere der. Lyden er av type sinustone, noko a la det ein hadde på prøvebilete til NRK, men på litt lågare frekvensar.

Eg sende fredag 10.1 ein e-post til forhandlar som hamna i søppelpostmappa, men når eg ringde på tirsdag 14.1 fekk eg hjelp til å undersøke problemet nærare. Forhandlar har fått sendt over lydfil same dagen der eg hadde forsøkt isolere problemet lydmessig så godt eg kunne.

HEAT på og av

Etter råd frå forhandlar fann eg ut at når eg slår av «HEAT» forsvinn lyden. Slår eg på «HEAT», kjem tonen tilbake. «HEAT» av -> ingen sinustone. «HEAT» på -> sinustone.

Forhandlar nemnde at nokre Ioniq 5 hadde ei liknande forstyrring av lydsystemet. Eg køyrde ein ny testtur. Medier var av og ingen telefon var kopla til via Bluetooth, USB, Carplay eller Android Auto. Lyd vart både skrudd ned og slått av. I tillegg testa eg med å slå av mediesenteret/midtskjermen med å halde inne volumknappen i dashboardet. Eg har også restarta mediesenteret, med ein binders i reset-holet på dashboardet. Sinustonane var der uavhengig av tilstand på mediesenteret.

Påvirkning tone/frekvens og volum

Lyden er mest markant frå ca 50 km/t og ned. Ein kan variere tonen med ventilasjonsapparatet. Viftefart 2 har noko lågare frekvens enn viftefart 3. Eg synes det ikkje er endringar mellom andre hastigheiter. Tonane endrar ikkje lydnivå/styrke om eg skrur opp eller ned lyden på stereoanlegget. Dei ligg på sitt jamne nivå i bakgrunn og er lett identifiserbare.

Tonen endrar seg ved 64 km/t og ved 84 km/t opplever eg at han fell bort. I det minste er han ikkje høyrbar nok for meg til at eg vil setje pengar på at han er der. Senkar eg farten, merkar eg tonen kjem tilbake på 73 km/t og ein tydelegare tone under 53 km/t. Frekvensnivået er lågare på lågare fart. Når eg skal køyre bilen inn i garasjen, og bilen er i gangfart (<6 km/t), forsvinn tonen.

Til tider kan volumet auke vesentleg på sinustonane. På normalt lydnivå går det ikkje å drukne tonane med å slå på falsk motorlyd normalt nivå.

Andre hendingar som får meg til å tvile

Førardørhandtak sprett ut i fart

Tirsdag 14.1, under testane mine, skjedde det noko merkeleg. Eg har ikkje automatisk låsing av dørene når eg køyrer bilen. Handtaka feller seg inn langs bilen, men dørene låser seg ikkje.

Eg hadde svinga ned frå Sognefjordvegen ved Leikanger Auto AS og var på veg langs fjorden til Leikanger Hotell. Her må eg ta ein venstresving for å kome opp att mot hovedvegen. I denne venstresvingen spratt dørhandtaket ut på føradøra. I rein refleks opna eg og slo att døra. Er usikker på om eg såg noko samstundes i førardisplayet for åpen dør.

Eg har sjekka om nøkkelen kunne ha vorte trykt og utløyst dette. Når eg sit med nøkkelen i bilen og køyrer eller står i park, reagerer ikkje bilen på at eg trykke på nøkkelen. Ergo kan det ikkje vere eit trykk på nøkkelen som gjorde at handtaket slo ut. Uansett, eit trykk på nøkkelen vil ha slått ut handtaka på alle dørene, ikkje berrre på førardøra. Har også testa om døra ikkje hadde vore heilt igjen når eg starta ein tur. Men er ikkje døra lukka heilt, vil ikkje handtaket felle seg inn.

Førarstøtte sler seg av

Laurdag 18.1 var vi ein kort tur på 2 mil kvar veg. Bilen vart vaska torsdag ettermiddag og parkert i garasje. På fredag vart han brukt på ein kort handletur lokalt etter asfaltveg, ca 5 km. Resten av tida har han stått i tørr garasje og var tørr når eg rygga ut på laurdag.

Ned siste bakken mot hovedvegen, ca 1 km frå garasjen – same bakke som ICCU kortslutta i den 30.11, byrja all førarstøtte å slå seg av. Eg fekk opp varseltrekant og 5 meldingar og fleire oransje symbol i førardisplayet. Bilen klaga på kamera. Bilen slo av mellom anna filholderassistent og overvaking av merksemd. Eg har aldri opplevd ei slik samling av varsel og oransje symbol i førardisplayet før.

Bilen kom så godt som heilt rein frå tørr garasje. Det var ikkje noko regn eller tåke i lufta å nemne. Bilen klaga ikkje på kamera dei regntunge dagane tidlegare i veka. Eg trykte på kameraknappen på dashboardet, kamera i fronten såg bra ut. Det var fuktigheit på linsa, men eit heilt fint bilete. Eg stoppa ikkje sidan det ikkje gjorde meg noko at eg måtte styre på vegen innover i 2 mil.

Eg slo av bilen nokre minutt. Det var inn og ut kjapt på ein butikk. Eg tørka alle kameraene, men filla vart ikkje noko særleg skitten. Når eg starta opp att bilen, var varseltrekanten og dei oransje symbola framleis der. På veg utover, la eg merke til at bilen drog i rattet i tunellen etter eit par kilometer. Alle varsel og oransje symbol på førardisplayet var borte. Alt var tilbake til det normale.

Varme slutta å virke

Vi held fram turen 18.1. Varsel og oransje symbol på førardisplayet er borte, men no merkar vi at det ikkje kjem varme frå ventilasjonsanlegget, det bles berre kald luft. Eg var inne på styringsskjermen og kunne sjå at HEAT var på. Eg slo av og på HEAT samt stilte gradene opp på 27 grader utan at det endra seg. Heller ikkje å slå apparatet over på manuell styring var til hjelp. Eg måtte slå av ventilasjonsanlegget til vi stoppa på nærbutikken etter 2 mil. Vi kunne halde varmen med setevarmen. Bilen sto parkert, avslått og låst i gode 10 minutt. Når vi starta opp att og køyrde heim, fungerte ventilasjonen som normalt. Varmen og sinustonane var tilbake.

Kva skjer vidare?

Mot midten av februar skal bilen inn att til sjekk hos forhandlar. Eg vil halde dykk orientert om utviklinga vidare.