Før du les dette innlegget kan det vere lurt å sjå over min tidlegare gjennomgang av saka:
I siste kommunestyremøte valde ein å lukka møtet for ei sak. Sogn Avis har fått tre frå kvar side av saka til å uttale seg anonymt om møtet. Eg tek nokre sitat og utdrag før eg går vidare:
– Det vart teke opp nokre bekymringsmeldingar, men ingenting konkret. Me sat som nokre levande spørsmålsteikn og lurte på kvifor dette var sett i gang…
—
– Møtet burde ikkje ha vore lukka, det var ingen personopplysningar eller noko som kom fram der, seier ein av dei.
Meir overraskande er det kanskje at den same oppfatninga går att hjå dei som sympatiserer med ordføraren. At det eigentleg var unødvendig å lukka dørene.
– Men det visste me ikkje på førehand, seier ein av dei.
Orienteringa starta med bekymringsmeldinga om rus. Her var det påstandar frå ordføraren om at kommunedirektøren hadde brote teieplikta, utan at det vart lagt fram dokumentasjon. Så kom påstand om manglande oppmøte av kommunedirektøren i måndagsmøta. Deretter kjem den grovaste påstanden, i mine auge, som indirekte kallar andre ordførarar løgnarar:
Ordføraren påstar at kommunedirektøren vart fjerna frå Kommunalt oppgåvefellesskap på grunn av manglande leveransar, som skil seg frå den offisielle versjonen. Valet vart då avdramatisert av alle involverte partar, inkludert av Stig Ove Ølmheim sjølv. Den gongen kalla han det «ei naturleg rullering».
Ordførar Stig Ove Ølmheim i Sogndal avkreftar at det var han som tok initiativ til at Skinlo skulle skiftast ut.
– Det skulle gjennomførast ordinært val. Dei fem andre ordførarane hadde snakka saman, og regionrådsleiaren tok kontakt med meg for å informera om at kommunedirektøren i Vik kunne ta over leiarvervet. Dette var ei naturleg rullering, seier Ølmheim til Sogn Avis.
Eg veit ikkje kva som er verst å lyge til eige kommunestyre eller å kalle sine ordførarkollegaer (Roy Egil Stadheim, Audun Mo, Christian Sønstlien, Andreas Wollnick Wiese og Kjell Bøe Bjørgum) i Sognarådet for løgnarar samt sjølv vere med å bygge opp under løgna.
Deretter kom det påstandar frå ordføraren om fleire som hadde teke kontakt og var misnøgde.
Ifølgje ordføraren skal det vera snakk om «fleire enn ti, men færre enn femti» som har kome til han med ulike bekymringar. Fleire av desse skal ha møtt opp på døra heime hjå han.
Ordføraren dokumenterer igjen ikkje påstandane sine:
I hovudsak handla det om at han var blitt kontakta av tilsette i Sogndal kommune som var misnøgde med jobbane sine. Det var det. Ikkje kven, ikkje kva, ikkje kvar dei jobbar, eller noko. Då vart me samde om at det finst eit tillitsvaldapparat og ei verneteneste som må ta seg av slike ting.
Eg har vore lenge i arbeidslivet og har erfaring frå at konfliktar eller problem blir løyst mellom anna via tillitsvalde. Med 1300 tilsette vil det alltid vere nokre som er misnøgde og urolege. 13 stykker utgjer 1% av dei tilsette om ein ser på tala til ordføraren. Eg understrekar at det er påstandar som ikkje vert underbygde.
Ordføraren engasjerte før jul advokat Elden og varsla at det ville kome eit varsel på kommunedirektøren. Varslet har ingen sett snurten av:
– Me hadde forventa oss noko heilt anna enn det som kom, noko stort og dramatisk som hadde skjedd. Kanskje at han endeleg skulle koma med det varselet som Elden har trua med. Det vart elles etterlyst, men det ville ikkje ordføraren seia noko om.
Kommunedirektøren vert skulda for hersketeknikkar og fryktkultur, men veldig lite konkret:
– Vart leiarstilen til kommunedirektøren problematisert?
– Det var lite som kom fram eigentleg. Det var ordføraren som delte sine refleksjonar om den overordna situasjonen i kommunen.
Sogn Avis sin artikkel frå formannskapsmøtet tidlegare i veka viser problema i toppleiinga (politisk og administrativt) i Sogndal kommune:
Frode Bøthun (KrF) er skuffa over at den hjelpande handa kommunestyret har strekt ut, ikkje vert teken imot.
– Nokon må seia det. Det som skjer no er at det blir tvinga fram mistillitsforslag mot kommunedirektøren, sa Bøthun.
Artikkelen syner at ordføraren saboterer sitt eige framlegg til løysing på saka:
Ordførar Stig Ove Ølmheim (Ap) sa at han òg hadde tru på vedtaket i desember, men at han ikkje opplevde at kommunedirektøren set kommunen fremst.
Gunnhild Bøyum lurte på kva som har endra seg sidan 20. desember, då kommunestyret vedtok å søka hjelp hjå KS.
– Kva hendingar har vore sidan då, som gjer at ordføraren plutseleg har snudd heilt om, spurte Gunnhild Bøyum.
– Det kjem eg til å gjera greie for til kommunestyret i dag. Då vil formannskapsmedlemmane få vita det òg, sa Ølmheim.
I påfølgjande kommunestyremøte kom det ikkje fram noko som underbygger påstandane frå ordføraren i formannskapsmøtet. Kommunedirektøren har mi fulle medkjensle når han seier følgjande:
– Eg tykkjer det er forunderleg å sitja her og bli skulda for både usanningar og anna, utan at det har blitt framlagt eit einaste døme for meg personleg. Det synst eg er dårleg personalbehandling, sa Skinlo.
Slik eg ser det kan ein spore alt kaoset tilbake til ordføraren si eiga offentleggjering av rusmeldinga i slutten av februar 2024. Ordføraren gjer og har gjort sitt beste med å servere påstandar på løpande band i håp om at kommunestyret tek «agnet» og kastar kommunedirektøren. Opplegget er å kaste spagetti på veggen for å sjå kva som festar seg. Det er mogleg ordføraren ikkje har oppfatta alvoret når det har gått så langt at kommunestyret no pålegg ordføraren å prøve forsoning.
La oss til slutt ta ein runde på dokumentert hersketeknikk. Ordføraren tek opp i skjul samtalar med kommunedirektøren, varaordførar og opposisjonsleiar. Alle som har kontakt med ordføraren må vekte sine ord og formuleringar på gullvekt. Ein må legge til grunn at ein kan bli tolka i verste meining, brukt av ordføraren i pressa eller til å fremme si sak (på alle områder). Fortrulege samtalar med ordføraren kan ein ikkje forvente. Ein må ta høgde for «å bli kasta under bussen» av ordføraren. Eg veit ikkje om verre type hersketeknikk og trussel mot eit godt samarbeid.
Mi vurdering er at ordføraren ikkje er offeret i saka. Han har aldri vore eit offer. Det er han som skapar og har skapt all støy og let det gå ut over alle andre. Det får meg til å tenkje på eit omgrep som ofte har blitt nemnt om ein politisk verdsleiar vi må leve med dei neste fire åra.
Ordføraren er den øverste folkevalgte tillitspersonen i ein kommune. Store norske leksikon seier mellom anna dette om ordførarrolla:
Ordførere vil gjerne søke å representere alle innbyggere i kommunen og fungere som brobyggere, uten selv å fronte kontroversielle politiske saker.
Mi oppfatning er at noverande ordførar ikkje har evner til å ivareta rolla. Eg oppmodar difor ordføraren til å tre til side og la andre ta over.


