Google styrkar ikkje tilliten til amerikansk nettlagring

Eg har forsøkt etter beste emne å forsøke å organisere bilete på Google+ Bilder, men i veka 4 – 8 . august gav eg opp. Google+ Bilder støttar ikkje korleis eg ønskte å organisere bileta mine på. Eg sletta alle bileta og tømte papirkorgi på Google+ Bilder. Ingen bilete er lenger tilgjengeleg for meg der.  Totalt hadde eg lagra 1,07 GB med bilete. I dag, 24.08 eller snart 3 veker etter, viser kvota på Google Drive at eg framleis brukar 1,07 GB på Google+ Bilder:

20140824 Gphotos tek framles plass

Problemet har eg lagt merke til tidlegare. Etter mitt første forsøk på å prøve å bruke Google+ Bilder som lagring eit år eller to tilbake, la eg merke til at sjølv om eg sletta alle bileta, fekk eg aldri frigitt 0,25 GB lagringsplass.

For å sjå om dette er vanlig oppførsel i nettlagring, har eg testa å laste opp bilder til OneDrive, slette dei og tømme papirkorga. På OneDrive vert lagringskvoten umiddelbart justert.

Eg har meldt problemet inn på Google sine forum:

Picasa: https://productforums.google.com/forum/?utm_medium=email&utm_source=footer#!msg/picasa/bxY6cTxTWGE/f5Ew6vJ6HTQJ

Drivehttps://productforums.google.com/forum/#!msg/drive/vQ5UpKg_xcc/J-fj6wgKmn8J

I tillegg er det meldt via tilbakemeldingar i Google+ til Google, men eg har ikkje høyrt noko derifrå.

Eg ser i foruma at andre har det same problemet. Det kan vere eit problem eller lus i kvotekalkuleringa som gjer at kvoten ikkje blir nulla ut. Når ein ser det i lys av Edvard Snowden sine avsløringar, aukar ikkje min tillit til amerikanske nettlagringstenester.

Tilliten er pulverisert og ligg på eit tilnærma nullnivå. Uansett kor gode erklæringar og vilkår er skrivne på slike tenester, tek eg lærdom av historia. Ho har vist at amerikanarane gjer som dei vil.  Eg har teke konsekvensen av min mistillit og brukar berre ei sikker, ikkje-amerikansk teneste for å sikre mine viktigaste filer. Eg har òg så smått byrja å tenkje på å kutte ut e-post på amerikanske tenester.

I tillegg har spørsmålet om Windows 8, der ein loggar seg på ein Outlook/Live-konto byrja å ulme. Windows 8 og for den del ChromeOS er knytt til tenester styrt av amerikanarar. Er det på tide å melde overgang til open kjeldekode og ein linux-variant?

Kva med Android, Windows Phone og iOS-baserte telefonar og nettbrett som er kopla mot amerikanske tenester?

Crucial v4 byr på utfordringar

v4-ssdEg fekk inn ei maskin med ein Crucial v4 SSD på 128 GB. Maskina hadde Windows 7 installert, men i motsetning til mine maskiner med SSD var oppstart og generell bruk av Windows 7 svært tregt. Crucial v4 er ingen racer i utgangspunktet. Andre SSDar har langt betre spesifikasjon, men dette minte om Windows Vista på ei underdimensjonert maskin i si tid.

Eg såg over Windows-installasjonen, men fann ikkje noko som skulle tilsei denne tregheita. Prosessaktiviteten var låg, minne var det meir enn nok av. Her måtte det vere eit eller anna med SSDen.

Etter søk på nettet inkludert foruma for brukarar på Crucial, såg eg at firmware 22 var utruleg treg. Eg lasta ned den etterfølgjande og siste oppdateringa som er 25. Programpakken for å lage ein oppstartbar minnepinne som Crucial hadde laga var spesiell. Han ville berre akseptere visse minnepinnar, utan at nokon var nemnt. Ingen av mine og dei eg fekk låne passerte nålauga. Eg greidde ikkje lage ein oppstartbar minnepinne med den offisielle firmwaren for å oppdatere SSDen.

Eg byrja å sjå etter andre måtar og oppdaga at det var referert til ein konkurrent sin firmware som passa til kontrolleren på Crucial v4. Eg er, og du, skal alltid vere skeptisk til å bruke firmware frå andre produsentar. For min del hadde begge alternativa ti løysing på problemet same utgang for eigaren: Crucial v4 måtte skiftast om eg ikkje oppgraderte eller oppgraderte og øydelagde SSDen. Eg innhenta løyve til å gjere forsøket.

Oppdatering av firmware nullstiller heile SSDen så det første eg måtte gjere var å ta eit bilete av installasjonen med CloneZilla. Då slepp eg å installere Windows 7 og programvare frå grunn av. Det tok ca 20 minutt å ta bilete. Eg følgde rettleiinga til punkt og prikke og oppdateringa av firmware gjekk perfekt. Deretter var det å legge tilbake Windows-installasjon med CloneZilla som tok ca 10 minutt.

Maskina starta og Windows lasta. No var opplevinga noko anna. Som sagt er ikkje Crucial v4 nokon racer, men no fungerte Crucial v4 vesentleg betre enn ein ordinær, treg snurredisk. Eigar vart godt nøgd med resultatet.

Pioneer DEH-X8500DAB og organisering av musikk på SD-kort

Sommaren 2014 var det på tide å byta ut min radio og MiniDisc-spelar i bilen. Etter omlag 20 år har spesielt MiniDisc gjort si teneste i bilen, men har i dei siste åra vorte meir og meir akterutsigla sidan ein må ta opp frå CD på den gamle måten.

deh-x8500dabEg søkte etter ein spelar som hadde alt eg trong frå DAB, hands free for telefon til og med avspeling av SD-kort. Løysinga fann eg i modellen Pioneer DEH-X8500DAB, som vart tinga og montert av min lokale forhandlar Erling Røysum AS.

Organiseringsproblem

Vel heime starta eg med kopiering av musikkfiler til SD-kortet. Eg organiserer musikken i mappe for albumartist, årstall-albumnamn og så spor. Eg hadde konvertert heile samlinga frå tapsfri lyd til 128 kbps MP3 og kopierte utvalde artistar over på SD-kortet med Windows filutforskar. Organisering har fungert utan problem med spelarar som taklar MP3-filer i leigebilar og vår andre bil. Stor var overraskinga når eg bladde gjennom strukturen på Pioneer DEH-X8500DAB: Artistar, album og spor var ofte i feil rekkefølgje.

På sporet

Frå organisering av bilete har kjennskap til nykker i Windows når det gjeld å merke frå og til filer i ei liste i IrfanView for organisering i rett rekkefølgje. Eg har òg lagt til merke ved kopiering av mappestrukturar blir det ikkje kopiert i alfabetisk organisert frå A-Å eller 1-9 og det var det som sette meg på sporet.

Løysinga

Eg memorerte rekkefølgja av spor på eit album og starta undersøkinga i filutforskaren i Windows. Tipset er å slå på deltaljert visning slik at du kan klikke på kolonnene over for å sortere. Sortering etter alfabetisk organiseringa skulle gitt korrekt resultat, sortering etter sist endra tidspunkt skulle òg gitt rett rekkefølgje.

Det neste var å sjekke tidspunktet for oppretting av fila. Her må du klikke på kolonnene over i filutforskaren og legge til kolonna «Opprettelsesdato». Når eg sorterte etter denne kolonna, kjende eg att sorteringa på Pioneer DEH-X8500DAB.

Verifisering av løysinga

Eg nyttar SyncBack Free frå 2brightsparks til å kopiere over filer til backup eller synkronisering mellom PCar via nettverksdisk. Eg har fått med meg at SyncBack Free kopierer i alfanumerisk rekkefølgje. Eg kopierte over ein mappestruktur med SyncBack Free og testa i bilanlegget. Musikken var no endeleg i rett rekkefølgje når eg bladde gjennom filstrukturen.

Konklusjon

Pioneer DEH-X8500DAB sorterer mapper og lydfiler etter opprettingstidspunkt.

 


PS! Det ser ut til at Windows Media Player ville kunne kopiere over på SD-kortet i vald rekkefølgje. Eg trur MediaMonkey gjer ting i paralell som fører til at neste fil kan få eit tidlegare opprettelsestidspunkt.

Tur: Njøs til Bergsete via Hangsete

bergseteDet som skulle vorte ein støl, Bergsete, ligg like under Mjellhaugane, over Havrevatna. Dei byrja å bygge opp sæl av stein for fleire mannsaldrar sidan, men gav opp sidan det var for lite ved i nærleiken. I dag trur eg det skulle vore fullt mogleg å hatt støl der. Tregrensa har drege seg oppover og det er ikkje langt til veden. Drikkevatn var ei anna utfordring på Bergsete. Det er fleire måtar å kome seg dit på:

Turen er splitta i tre deler:

  1. Njøs til Bjørgahaug
  2. Bjørgahaug til Hangsete
    eller som eit alterantiv til 1 og 2 går du traktorvegen mot Hangsete.
  3. Hangsete til Bergsete

Per Norvald Henjesand merka stien frå Hangsete til Bergsete med små raude skilt og raude merke. Når du står på stølsplassen, ved trimpostkassen, skal du gå vidare inn over Hangsetedalen. Eit par hundre meter frå stølsområde står det skilt med to anvisningar, innover dalen til Skrik og nordover til Bergsete. Du tek av og går opp lia, gjennom skogen til du passerer ca 800 høgdemeter og kan sjå ryggen til Mjellhaugane røyse seg opp. Du vil sjå ein staur med skilt på mot horisonten i starten av ryggen. Skiltet som peikar deg i retning Bergsete, som du òg vil sjå frå dette punktet. Samla sett er denne ture på 5,2 km så du kan forvente at det tek 1,5 – 2 timar.

Eg kan tilrå den som ein del av ein rundtur. Personleg likar eg å gå opp Kvannskar til Bergsete og så heim via Hangsete og ned på Njøs. Kanskje har det noko med at eg likar best å gjere unna oppstiginga så rask som mogleg.

PS! Albumet er ikkje komplett då eg gjekk Bergsete til Hangsete og i ein liten periode mista stien. Skulle du gjere det same, er det berre å sikte seg mot kløfta der Fatleelva renn utover eller høgspentmastene på kanten av fjellveggen på andre sida av fjorden, over tunnellen ved Borlaug.

Lite håp for nynorsk i Google Docs

Eg har dei siste åra følgd spent med på utviklinga av tenester på nettet. Google ligg langt føre, medan Microsoft slit med arven sin som programvare leverandør til maskinvare på pulten din. Det siste året har eg valt å ta i bruk Google Docs for noko av det eg driv med. Utruleg fint å sleppe å sende filer på kryss og tvers når eg berre kan gi dei som treng tilgang lese- eller skrivetilgang.

Funksjonaliteten i Google Docs er tilstrekkeleg og grensesnittet er enkel og tradisjonelt, noko eg set stor pris på. Eg har aldri fått grepet på Microsoft Office og dette med band. For meg er det eit kaos og til tider ustrukturert. Microsoft Office 2013 er meir plagsom med ekstra «hjelp» når eg skal gjere noko. Det blir som om nokon skulle setje støttehjul på sykkelen min. Eg kan sykle og støttehjula vil ikkje vere til hjelp, men ei sann plage.

På eit punkt slit Google Docs og det er støtta for nynorsk. Her er den konkurrerande tenesta Microsoft Office Online betre. Eg stilte Google spørsmål om dei hadde ein tidsplan for implementering av nynork, i det minste stavekontroll:

https://productforums.google.com/forum/?utm_medium=email&utm_source=footer#!msg/drive/fxtpQgHcHnQ/C9JatiwDIxEJ

Dessverre var svaret lite oppløftande:

Hi Arild,

Thank you for posting and for the feedback. Unfortunately I do not have a timetable on when the Neo-Norwegian/Nynorsk language will get implemented. The team is aware of the requested implementation.
Best,
Kevin

Tur: Grinde til Myklebru

Grindsdalen ligg vest om tettstadane Hermansverk og Leikanger, på vegen mot ferjekaien på Hella. Dalen har to namn. På austsida av elva heiter han Huksdalen og startar under Huke. På vestsida heiter den Grindsdalen og går frå Grinde. Den beste måten å koma seg inn dalen er på Hukesida. I 2022 er det fin grusveg å køyre fram på. Skal du fram på Grindesida har du to alternativ: sykkel eller «apostlane sine hestar».

Turen startar i krysset mellom vegen opp til Engjasete og Grindsdalen. Følgjer du vegen inn Grindsdalen endar han ut i ein skogsveg etter 400-500 meter ved eit gardsbruk. Skogsvegen er omlag 4,5 km og endar ut i vegen frå Hukesida. Vegen på Grindesida er prega av å vere lite brukt. Du skal ikkje langt fram før du merkar at gamle traktorspor er på veg til å gi tapt for vegetasjon. Når du kjem fram til knutepunktet mellom linene Ørskog – Fardal, går siste kilometeren på grov grusveg.

Dalen ligg ikkje langt frå Leikanger og sidan det er moglegheit å ta seg fram både på Grindesida og Hukesida, kan det vere ein ide å ta turen på sykkel. Sidan dette er skogsvegar bør ein ha ein god hybrid- eller terrengsykkel. Girutveksling er ein absolutt fordel, om ikkje nødvendig. Vegen på Grindesida er dårlegast så eg tilrår at ein syklar fram den. Å køyre nedover i høgt og sleipt gras synes ikkje som nokon god ide. Du må rekne med å leie sykkelen på nokre parti. Det er ikkje lett å balansere og trø i høgt gras. Framme ved Myklebru, kan du trille heim Huksdalen før du returnerer inn Sognefjordvegen til Leikanger eller Hermansverk.

Tur: Luftig sti opp og over Kyrafossen

kyrafossen.jpgI bilete til høgre ser du Kyrafossen ein vårdag. Til venstre for fossen, i den graskledde, bratte lia snor det seg ein sti. Har du høgdeskrekk blir du frårådd å gå denne turen.

Du følgjer traktorvegen mot Hangsete. Etter å forsert det brattaste partiet av vegen, kjem du til skiltet som merker starten. I midten av bilete ser du ein del gran. Frå traktorvegen går stien opp til desse. Du går gjennom granfeltet og her vert det vesentleg brattare. Legg merke til hylla på skrå nedover i retning fossen frå granfeltet du ser mot himmelen, denne kjem du til å gå på. Stien er lite oppgått, men du har god hjelp av raudmerking.

Frå du går opp gjennom granfeltet i midten av bilete til du går inn i det øvste granfeltet, må du være budd på å takle høgder. Lauvskogen tilbyr berre svært varierande skjerming så du vil garantert kjenne suget frå “avgrunnen”. For meg er dette den mest utfordrande stien eg hittil har gått i Leikanger.  At han er bratt er ikkje noko fysisk problem i motbakken, men tittar eg ned på dei rette stadane kjem ubehaget. Her gjeld det å halde rett fokus så går det bra, men eg veit ikkje om eg kjem til å gå han ned. Stien i bratta vert kalla «Bjødnastien», men kvifor har eg ikkje fått klarheit i. Sidan eg til tider er mest komfortabel med å bruke alle fire, synes eg namnet er passande. Eg kjem oppover, som ein bjørn. Om ein studerer kartet vil ein sjå at høgda til venstre for biletkanten heiter Bjørnshovden og då har ein nok forklaringa på namnet.

Inne i granfeltet på toppen er det eit utsiktspunkt der stien snur tilbake, i retning Kyrafossen. Du vil finne fleire høver til å sjå bygda, men eg synes utsiktspunktet litt aust for fossen, Våkeldahaug, er langt betre.  I tørre og varme periodar om sommaren er det ikkje vasseføring i Kyrafossen. Ver ikkje overraska om du ikkje legg merke til elva.

Turen opp og over Kyrafossen er delt i to deler:

  1. Traktorvegen mot Hangsete.
  2. Stien opp, over Kyrafossen (til Våkeldahaug).

NB! Rotvelta hausten 2019 over granfeltet du kjem først til. Det er vanskeleg å kome rundt/over.

Tur: Gildal

Gildal-057

Gildal er ein sidedal i vestleg retning til Huksdalen. Køyr grusvegen i Huksdalen fram til parkeringsplassen, under Nyastølen. Nett før du kjem til parkeringsplassen, startar ein grusveg som fører deg opp til vassinntaket til kraftverket frå Gildøla. 50 meter før vassinntaket går du ut på den gamle stien som du følgjer fram til første sælet. Distansen dit er ikkje meir enn til Nyastølen på austida av Huksdalen. Mesteparten av stigninga opp til Gildal er unnagjort på dette partiet.

Følg stien vidare og du vil etter litt kome til eit nytt sæl. Snur du deg i austleg retning vil du sjå eit sæl til. Alle sæla du har passert er av nyare dato. Går du vidare på stien, i retning av Storebotnen, kjem du til dei gamle stølstuftene. Ifølgje det eg har blitt fortalt gjorde eit snøras ende på stølen. Elva Gildøla renn i nærleiken slik at du enkelt kan drikke eller fylle flaska før du går vidare.

Kiker du opp i vestleg retning vil du registrere Hest. For å kome dit må du krysse elva. Kor du kryssar er avhengig av vassføringa, om du ikkje vil bli blaut på beina. Uansett er turen via Gildalen eit reelt alternativ til den lange marsjen frå Engjasete til Hest. Snur du ryggen til Hest og ser austover, ut dalen vil du sjå Rjupeskar i sør til Kjeringafjell i nord.

Turen til Gildal går fint i gode joggesko, gjerne med Goretex. Område ved dei gamle stølstuftne er myrete.

Turen til Gildal delt i to deler:

  1. Etter vegen inn Huksdalen
  2. Gildal (bilete frå stien)

Android 4.4.2 – tryggleik eller funksjonalitet?

Android442-OTP1Eg veit ikkje om eg skal le eller gråte. Telefonen vart nettopp oppgradert til Android 4.4.2 og eg sette nesten kaffien i halsen når eg oppdaga funksjonalitet som var slått på som standard etter oppgraderinga. Meldingar vert vist på låseskjermen din. Du slepp å slå inn koden din for å lese meldinga du nettopp fekk inn.

Ok, kva er problemet spør du. Lock screen eller låseskjerm, kva foventingar skal ein stille? Ligg det ikkje i ordet? Når noko er låst nede/inne skal du ikkje få tak i det. Det er meininga at du må gjere noko for å få tak i innhaldet eller informasjonen.

For vanlege meldingar som «Eg blir sein i dag», «Kan du kjøpe toalettpapir og kaffi?» eller «Trening kl 18.30» er det det ikkje så nøye. Mange har ei eller fleire tenester som sender ein kode via SMS til telefonen din når du har logga på med passord. Eksempel på dette er MinID for tilgang til dine offentlege tenester og ulike innloggingsløysingar for nettbankar. Årsaka er at tenesta eller du har stilt større krav for tilgang. Blir passordet kjent kan ikkje den framande logge seg på utan å ha tilgang til SMSane som kjem til mobilen din.

Som du ser av bilete mitt blir mine OTP (One Time Password) ukritisk vist på låseskjermen. Blir telefonen stolen av nokon som veit passorda på tenestene, vil dei kunne lese SMSen som kjem til telefonen utan at dei må bryte skjermlåsen. Så lenge dei greier å halde liv i telefonen med å lade den og SIM-kortet er aktivt, vil OTP tikke inn. Kva i svartaste natta har utviklarane tenkt på?

Heldigvis går det an å slå av dette gedigne svikta/blemma:

  1. Opne Meldinger,
  2. Trykker på Meny-knappen,
  3. Vel Innstilinger,
  4. Rull ned til Varselinnstillinger
  5. Fjern kryssetForhåndsvis melding

Android442-OTP2

 

Google Chrome OS det neste store?

Chrome(OS)Eg er så gamal at eg fekk stifte kjennskap til gamle WordStar, nyleg omtala i nyhende sidan forfattaren av Game of Thrones brukar programmet til å skrive bøkene:

  «I actually like it, it does what I want a word-processing programme to do and it doesn’t do anything else. I don’t want any help, you know?

«I hate some of these modern systems where you type a lower case letter and it becomes a capital. I don’t want a capital. If I’d wanted a capital, I’d have typed a capital. I know how to work the shift key. Stop fixing it.»…

…And he said that he hated spell-checking programmes because they were unlikely to recognise a lot of the words in a fantasy novel.

Han peikar på noko viktig: Det har vorte for vanskeleg å gjere jobben med alle støttesystem lempa inn eit program for å hjelpe oss i hamn med oppgåver. Eg gremmes når eg tenker på alle ordelingsfeil som eg ser rundt omkring. Folk lit på at teksthandsamaren har rett. Kjem det grøne strekar under eit ord så deler vi det og ser kva som skjer. Fiskehovud er noko anna enn fiske hovud. Eg minnes WordStar som eit kurrant program å skrive i. Det var ein del tastekombinasjonar ein med fordel måtte hugse på for ulike formatering, men skreiv du tekst var det ingen ting som forstyrra deg.

I PC sin tidlege tidsalder segla WordPerfect forbi som det beste programmet. Versjon 5.1 var avansert, men framleis utan grafisk grensesnitt. Kunne du triksa fungerte det glimrande og betre enn WordStar. Problemet var vel at ting no hadde vorte vel komplisert. Microsoft introduserte Windows og Word, ein funksjonelt enklare teksthandsamar enn WordPerfect 5.1 som takka vere det grafiske grensesnitt vann terreng og har dei siste 20 åra vore de facto standard. Eg fekk oppleve overgangen til Word 97, 2000 og 2003. Det var ting eg ikkje fekk gjort i førstnemnde som eg kunne gjere i WordPerfect 5.1 eller 6, men eg kunne leve utan formlar i tabellar dokumenta. Eg kunne lime inn Excel rekneark i Word 97.

Den første nedturen for min del kom med Office 2007.  «Bandet»/ribbon vart introdusert. Eg kunne menyar og knapperader på rams. Sjølv den dag i dag hatar eg dette. Det hender at eg må gisse meg fram til korleis ting er organisert eller slå opp på internett/hjelp. Det er ikkje alltid eg finn funksjonalitet i det bandet eg meinar det ville ha vore naturleg å finne det. I tillegg vil eg påpeike at skjermane har fått over til breiskjermformat og dette skitet tek opp mykje horisontal plass. I si tid med knapperader kunne eg lagt opp fleire i høgda og hatt tilgang til store mengder funksjonalitet frå små, enkle knappar. No må eg klikke meg gjennom banda for så å klikke på funksjonalitet, om eg finn han.

Tekstformateringa har endra seg. Før var det ingen ekstra luft mellom avsnitt i vanleg tekst. No har ein ekstra luft når ein trykker linjeskift. Lister blir merkelege med mindre du justerer dei til i etterkant. I Word 2013 er det fleire ting som irriterer. OneDrive-integrasjonen er ei plage. Ein må klikke seg halvt i hel for å få lagra på lokal maskin. Når ein skal lage eit nytt dokument, er Word 2013 overhjelpsom og kjem med haugevis av forslag. Vil eg ha eit tomt dokument vil eg sleppe å forholde meg til malar for meir eller mindre glorete publikasjoner. Vi er tilbake til forfattaren. Det blir for komplisert. Heldigvis kan eg forholde meg til LibreOffice som har eit tradisjonelt grensesnitt og får jobben gjort.

Eg kan sei de same  Windows 8. Dei prøvde seg på gjere alle til lags – nettbrett til PC – og feila totalt. Windows 95 introduserte konseptet som har vore der heilt til 2012 – 17 år og så fjernar dei startknappen og forventar at vi skal forholde oss til applikasjonar i fullskjerm og fliser/ikon så digre som grytelappar? Eg forheld meg til Skrivebordet og ventar på at resten blir skrelt bort i komande versjonar.

Mi klare oppfatning er at Microsoft har overkomplisert kjerneprodukta sine. Det enkle, reine har vorte erstatta med «eksperiment» av produkt der du ikkje veit kva som stikk ut her og der. Brukarane blir framandgjort. Eg ser med stor interesse at Chrome OS kjem inn frå sidelina. Her forheld ein seg til nettlesaren og gjer arbeidet opp mot Google sine tenester. Det er forholdsvis enkel funskjonalitet, men du får gjort mesteparten, om ikkje alt, av jobben privat. Dokumenta vert tekne vare på nettet slik at dei ikkje ryk med når lagringsmediumet/platelageret/minnepennen til tradisjonelle pcar ryk. Oppdatering av operativsystem treng ein ikkje tenkje på. Virus og anna styggedom styrer ein unna. Det er visse ting som Java og Silverlight (ofte brukt i videoutleige på nett) som gjer at du kan få problem med t.d. BankID. Over sommaren skal ikkje det sistnemnde vere eit problem.

  • Vil Google Chrome OS bli det neste store eller er Microsoft sine produkt så djupt inndoktrinert i oss at det ikkje vil merkast?