Tur: Raumålsgrinda frå Kleppa

Raumålsgrinda ligg i aust/nord-austleg retning frå parkeringsplassen på Kleppa. Du går mot klubbuset og leirduebana til Jakt og Fiskelaget før du går inn i skogen. Ved hytta til Jakt og Fiskelaget har stien vorte lagt om slik at ein no slepp å gå gjennom leirduefeltet og kan gå turen uavhengig om det er skyting. Biletserie min er frå 2009 og viser stien som startar i utkanten av leirduefeltet. Etter det eg hugsar kjem den omlagde stien, som startar sør om hytta, samen med den gamle omlag på bilete 11 og 12 i min serie.

Sidan mesteparten av stiginga er unnagjort ved å starte frå Kleppa, har turen relativ slak stiging. Du går gjennom til tider tett skog i lett skråande terreng. Turen er kort og ikkje krevjande som gjer at han passar for alle som kan gå. Utsiktsmessig er det ikkje mykje å skryte av, med mindre du synes trelegger er interessante. Litt utsikt får du når du kryssar to trasear med kraftliner. Fellinga av tre i desse dei siste åra gir rimeleg fri sikt. Etter å ha passert den siste traseen kjem du ut av skogen ca 50 meter over Raumålsgrindi, på stien som går mot Stokksete.

Turen er ikkje noko perle i seg sjølv, men som ein start og i kombinasjon med andre turar med utgongspunkt på Kleppa eller Skahaug fungerer han greitt. Du kan t.d. parkere bilen din på Skahaug og gå opp gjennom skogen til Raumålsgrinda. for så å krysse mot Kleppa og gå ned vegen tilbake til Skahaug. Eit anna alternativ er å starte på Kleppa og gå til Raumålsgrinda for å gå ned til og følgje traktorvegen, som kjem inn på vegen til Kleppa høgare oppe enn Skahaug. Det sparer deg for ein del høgdemeter i forhold til å måtte ta turen ned til Skahaug og opp att til Kleppa. Føler du deg ekstra sprek kan du ta langturen til Kjeringafjell på 1.314 moh ved å gå via Stokksete. Til ein slik tur bør du setje av ein heil dag. Ein mellomlang tur vil vere å gå rett vest frå Stokksete til Smørkletten for deretter å gå ned att på Kleppa.

Tur: Tuftahaug inn Njøsadalen på gamal sti

Stølen Tuftahaug ligg over den austre enden av Njøsadalen. I dag er den enklaste måten å koma dit å følgja traktorvegen i Njøsadalen til endes til fots eller med bil. Eg hugsar når traktorvegen gjekk fram til snuplassen, ca 400 meter framom Dalsete. Kort sagt var det veg halvveges fram til brua over elva på vegen opp til Skagasete. No er det slik at den gamle stien til Tuftahaug ligg parallelt med traktorvegen fram dit.

For å oppleve deler av den gamle stien til Tuftahaug må du gå over brua på vegen opp til Skagasete. Like etter går du av vegen og går opp Botnabakken. Den første delen er ikkje berre den gamle stien til Tuftahaug, men òg den gamle stien til Hottadalen. Etter ca 400 meter deler stien seg og du må gå ned mot bekkene/elvene som kjem frå Hottadalen og Geitadalen for å gå over til den austre sida på Njøsadalen. Etter å ha kryssa elva frå Geitadalen må du gå krysse traktorvegen og gå opp til du kjem opp til stien som går mellom Hottadalen og Tuftahaug. Tuftahaug ligg like nedom ei større tjern. Råd eg har fått er at du ikkje skal fylle vassflaska eller drikke av vatnet som renn ut av tjerna. Står du ved boksen med turboka må du gå ca 100 meter og passere den sørlege hytta for å kome til oppkomma. Vatnet er reint, kaldt og friskt heile året.

 

Tur: Tuftahaug via Fadnastølen

Stølen Tuftahaug ligg over den austre enden av Njøsadalen. I dag er den enklaste måten å koma dit å følgja traktorvegen i Njøsadalen til endes til fots eller med bil. Eit friskare alternativ for fottur er å parkere bilen på Kvålen og gå til Tuftahaug via Fadnastølen. Frå Kvålen har du fleire val for å koma til Fadnastølen. Første alterntivet er å ta av i Vetlagjerdet, like etter at du har kryssa Njøsaelva, og gå opp til Åsen og passere eit par innmarker.

Frå Fadnastølen er det ca 2 km å gå gjennom bar- og lauvskog. Skogbotnen er dekka med blåbærlyng. Innimellom passerer du gigantiske tuer med maur. Etter knappe 500 meter kjem du til traseen med høgspentmaster (eller trollgjerdene) som kjem frå Fardal. Du er ute av den første skogen og her er det opnare med nokre saftige grassletter ved traseen. Det er ikkje uvanleg å møte sauer her om sommaren. Du held fram i nordleg retning og bevegar deg inn i lauvskogen. For dei som ikkje har gått turen på 5-6 år er det verd å legge merke til at neste halvvegs oppi har ein valt å legge ein om ein liten del av stien ut mot dalen. Det er ei stund sidan eg gjekk den ruta, men eg meinar å hugse at det var tre som hadde knekt her samt at ein unngår eit kort fuktig område. Det siste er klart ein fordel når ein går turen i joggesko. Den nye traseen kjem saman att med den gamle stien etter 300-400 meter, like under dei nedre svaberga under Numeskaret. På dei øvre svaberga kan det vere greitt å ta ein pause, snu seg og nyte utsikta ned mot fjorden.

Numeskaret er det høgaste punktet på turen. Når du har gått gjennom det ser du Tuftahaug. I enden av Numeskaret har du to alternativ: Du kan ta stien ned, gå over nedre del av Tuftahaug og opp til sæla. Dette alternativet gjer at du må gå gjennom nokre fuktige området. Alternativ to er på følgje den øvre stien mot Tuftahaug. Den går i ei bratt side, men er forholdsvis enkel å forsere. Fordelen er at han går gjennom tørrare terreng samt at du passerer rett forbi oppkomma du kan fylle vassflaska di frå. Tuftahaug ligg like nedom ei større tjern. Råd eg har fått er at du ikkje skal fylle vassflaska eller drikke av vatnet som renn ut av tjerna. Vatnet frå oppkomma er reint, kaldt og friskt heile året.

Turen til Tuftahaug via Fadnastølen er delt opp i to deler:

  1. Kvålen til Fadnastølen over Åsen
    Alternativ: Njøs til Fadnastølen
  2. Fadnastølen til Tuftahaug

Lenovo ThinkPad Edge 11 og viftekontroll i Ubuntu 10.04

Eg har jobba litt med å kunne bruke Ubuntu 10.04 LTS med Lenovo ThinkPad Edge 11 med Core i3-380um. Standard viftestyring har eg studert under Ubuntu 11.04 og det ser ut til at vifta slår seg på ved ein temperatur på 50 grader på kjerne 1 og evt kjerne 2. Vifta slår seg først av når temperaturen er 39 grader eller 38 grader. Ubuntu 10.04 greier ikkje å få temperaturen ned til meir enn nedre del av 40-talet, slik at vifta aldri går av.

Løysinga mi er avhengig av bruk av at du brukar kjerne 2.6.35 som du finne i pakkebrønnen til Ubuntu 10.04. Kjernen må installerast først for at du så kan få kompilert og installert modulen for det trådlause nettverkskortet.

NB! Det er på eige ansvar du følgjer min framgangsmåte!!!

Installere 2.6.35-kjerne for betre maskinvarestøtte

For å få støtte for Thinkpad ACPI kan ein ikkje bruke standard kjerne 2.6.32. Eg har testa opp til 2.6.38, men med dei over 2.6.35, som skal innehalde det trådlausenettverkskortet til maskina, får eg det berre opp som deaktivert.

Du hentar kjernen ved

  • Menyen System – Administrasjon – Synaptic programpakkebehandler
  • Søke etter 2.6.35.
  • Vel:
    • linux-headers-2.6.35-xx
    • linux-headers-2.6.35-xx-generic
    • linux-image-2.6.35-xx-generic
  • Klikk på Bruk
  • Etter installasjon er omstart påkravd.

Trådlaust nettverkskortdrivar

Drivaren til Realtek 8192ce-kortet er ikkje i 2.6.35-kjernen og må installerast som modul:

  • Last ned rtl8192ce frå http://www.realtek.com.tw/
  • Pakk ut fila (Døyp om katalogen slik at du slepp å skrive så mykje når du skal installere)
  • Opne menyen Programmer – Tilbehør – Terminal
  • Bruk cd katalognamn for å kome deg til katalogen og installere med
    • sudo su
    • make
    • make install

Etter dette er ein omstart vere påkravd.

Viftekontroll

Viftekontroll for ThinkPads er ei utfordring under Linux. Eit vilkår for å få den til er å køyre kjerne 2.6.35. Ubuntu sin pakkebrønn inneheld viftekontrollen thinkfan. Problemet er at han er vanskelig å forstå og du må i tekstfil setje opp sensorane. Løysinga er å legge til den eksterne pakkebrønnen for å få installert thinkfand:

  • Opne menyen Programmer – Tilbehør – Terminal
  • Skriv: sudo add-apt-repository ppa:jcollins/jaminppa
  • Opne menyen System – Synaptic programpakkebehandler
  • Klikke på knappen Last på nytt
  • Søk etter tpfand
  • Merk tpfand
  • Klikk på knappen Bruk
  • Vent til det installert og lukk Synaptic programpakkebehandler

Sette opp tpfand

  • Opne menyen System – Administrasjon – ThinkPad Fan Control
  • Pass på å huke av for
    • Control system fan by software
    • Manually configure system fan trigger temperatures

Det er totalt 16 sensorar og nokre av dei rapporterat ingen ting eller heilt fille tal. Her er mitt oppsett som er ut til å virke

  • Sensor 0 (trur det er kjerne 1) : 52 grader
  • Sensor 1: Off
  • Sensor 2 (trur det er kjerne 2): 52 grader
  • Sensor 3 (står på 0): Off
  • Sensor 4 (står på 0): Off
  • Sensor 5 (står på 0): Off
  • Sensor 6 (trur det er HDD) : 40 grader
  • Sensor 7: Off
  • Sensor 8 : 55 grader
  • Sensor 9: 65 grader
  • Sensor 10 (Vekslande + og – tal) : Off
  • Sensor 11: 55 grader
  • Sensor 12: 55 grader
  • Sensor 13: Off
  • Sensor 14: Off
  • Sensor 15: Off

Abiword 2.8.2 i Xubuntu 10.04 og menyane

I Abiword 2.8.2 til Xubuntu/Ubuntu 10.04 er det feil på den norske omsetninga av menyar. Problemet er (som vanleg) dei norske teikna. Eg sjekka for ei tid tilbake Windows-versjonen og han hadde same problemet.

Eg har justert fila nb-NO.strings i /usr/share/abiword-2.8/strings slik at æ, ø og å vert vist korrekt.

Last ned fila her, pakk ho ut til heimekatalogen din, opne ein terminal/kommandoline og kopier fila over til rett katalog med:

sudo cp nb-NO.strings /usr/share/abiword-2.8/strings/

MediaMonkey og Sandisk Sansa e260

Eg brukar MediaMonkey som standard musikksenter på pcane. Eg har ein liten Sandisk Sansa e260 musikkspelar som ikkje vil spele på lag med MediaMonkey. I standard USB-modus som er MTP vil ikkje musikken bli organisert i katalogstrukturar. All musikk må organiserast slik at han ligg på rotnivået av internminne eller micro sd-kortet. Ikkje nok med det så går det etter kvart tregare og tregare med overføringa. I USB-modus MSC går overføringa og organiseringa heilt fint, men spelelister i m3u-format som blir generert av MediaMonkey er ikkje i korrekt format for Sandisk Sansa e260.  Men med nokre manuelle øvingar fiksar ein den biffen.

Først må vi få på plass første føresetnad for suksess:

Når du no pluggar inn Sandisk Sansa e260 vil internminne og eit evt. minnekort dukke opp som stasjonsbokstavar i Windows. No er det berre å overføre musikken din:

Med standard innstillingar i MediaMonkey vil spelelister hamne i katalogen Playlists på spelaren eller minnekortet. Det er like greitt at dei ligg der. Du må generere nye og backup er alltid kjekt å ha. Spelaren set eit par viktig føresetnader for at spelelister i m3u-format skal fungere:

  • Spelelistene ligge på rotnivå
  • Sandisk Sansa e260 skil mellom store og små bokstavar.

Når alle spelelister og musikk er overført, må du bruke MediaMonkey til å eksportere dine spelelister på nytt i korrekt m3u-format. Det gjer du ved å navigere deg ned i mappestrukturen til venstre i MediaMonkey:

  • Oppretting av nye spelelister og modifisering av desse må skje via stasjonsbokstav for internminne eller minnekort.

Legg merke til at du må gå via Min Datamaskin og stasjonsbokstav. Ikkje bruk oppføringane for spelaren som du ser over Min Datamaskin. Når alle spelelister er på plass på rotnivå, kan du lukke MediaMonkey og opne Windows utforskar:

  • Høgreklikk på på spelelistene og velg Åpne i Notisblokken:

Ei speleliste vil sjå slik ut:

#EXTM3U
#EXTINF:227,Extreme - Little Girls
Music\Extreme\1989-Extreme\1-Little Girls.wma
#EXTINF:217,Extreme - Wind Me Up
Music\Extreme\1989-Extreme\2-Wind Me Up.wma
#EXTINF:244,Extreme - Kid Ego
Music\Extreme\1989-Extreme\3-Kid Ego.wma
.....

Legg merke til at ho inneheld Music med stor forbokstav. Sandisk Sansa e260 si mappe for musikk heiter MUSIC og sidan spelaren ser skilnad på store og små bokstavar må du endre dette. Mine spelelister er vanlegvis musikk frå ein artist. Eg fjernar difor artistdelen av EXTINF-linene.

I notisblokken gjer du følgjande tilpassingar:

  • Søk etter Music\ og erstatt med MUSIC\
  • Om du vil kan du søke etter artistnamn – og erstatt med ingen ting.
  • Lagre den korrigerte spelelista.

Repeter for kvar einaste speleliste du har lagt inn.

Når alle spelelister på rotnivå av spelar og/eller minnekort er korrigert, må du gjere følgjande for ikkje å få doble spelelister der ei ikkje fungerer og ei fungerer:

  • Opne katalogen Playlists på minnekort og/eller minnekort.
  • Slett alle spelelister som ligg der.

No kan du kople Sandisk Sansa e260 frå maskina og han vil oppdatere databasen sin. Alle spelelister skal fungere.

Tur: Skoparsete til Eitorn

Skoparsete-Eitorn-110

Istadenfor å ta turen tilbake same vegen som du kom, ned til Skjer, kan du halde fram mot vest over elva Kvinna og kome ned i Eitorn. For å kome dit er det berre å passere postkassen med turboka slik at du har han på høgre hand og halde fram inn mellom trea.

I motsetning til turen frå Skjer er turen til Eitorn ein lengre og slakare bakke. Første delen tek deg ned til elva Kvinna, like over Kvinnafossen. Her kan du gå ut på kanten og kike ned. Personleg likar eg mykje betre å stå nede i vegen og kike opp.

Utanom utsikta frå toppen av Kvinnafossen er ikkje turen til Eitorn den aller mest spanande. Du går for det meste i skog, til tider tett på kvar side av stien. Men det hender at du kan få deg utsikt mot Sognefjorden her og der.

Grendalaget har sett opp skilt med litt historie på ulike plassar. Det opnar seg litt opp etterkvart som du kjem ned mot Eitorn, sjølv om naturen et seg godt inn på tidlegare slåtteteigar. Du passerer krysset på Trodlahaugen der stien til Myrsete, ein støl på vestsida av Kvinna, skil lag frå stien til Skoparsete. Om du føler deg sterk kan du gå opp til Myrsete og vidare opp til Vassvarden før du går ned på Hella.

Nede i Eitorn passerer du gjennom eit tun med hus, stabbur og fjøs som tidas tann gneg på. Du bør nok lytte og sjå etter om det er ting som kan dette ned frå det største huset der. Vegetasjonen held plassen og stien ned til Sognefjordvegen i si klamme hand. Ut på sommaren kan det godt vere at du ikkje ser over graset om du er under 1,60 m høg. Når du er komen ned til vegen, følgjer du han eit par kilometer tilbake til Skjer og bilen.

Rundturen frå Skjer opp til Skoparsete, ut til Eitorn og tilbake har eg delt i to:

  1. Skjer til Skoparsete
  2. Skoparsete til Eitorn

Tur: Skoparsete frå Skjer

skoparsete

Skoparsete er eit stølsområde som gøymer seg aust for Kvinnafossen i ei høgd av ca 450 moh. Det er fleire måtar å kome opp dit. Den kortaste, men brattaste stien startar ved utkøyringslomma der saktekøyrande bilar som kjem frå Hella kan sleppa køen forbi, ca 4 km innom ferjekaien. Her må ein passe på at det er strengt forbudt å parkere i sjølve lomma, men utanom ho er det plass i graset. Eit anna alternativ er å starte på Hella eller Eitorn og gå mot Skoparsete over Kvinnafossen.

Stien startar på oppsida av vegen, i austlege enden av lomma. Stien er merka med varierande kvalitet, men er for det meste tydeleg i terrenget. I starten vil du sjå at det er lagt opp stein som sti/veg. Stien buktar seg sikk sakk opp fjellsida innimellom høge tre så nakne trelegger får du ein god dose av. Av og til kan du sjå over på sørsida av fjorden til Vangsnes eller få eit glimt av Balestrand. Gradvis nærmar du deg Skopargilet med bekken som kjem ned i s-svingen like vest om Skjer. Bekken kryssar du først når du nesten er på høgd med Skoparsete. Han er ikkje store saken, for det meste tørr, så du kan gå i joggesko. Turen til Skoparsete frå Skjer kan samanliknast med turen til Skagasete via Haoahaug frå Kvålen i lengd og høgdeskildnad.

Om Skoparsete er det ikkje stort å sei anna enn at det er eit gamalt stølsområde som ikkje er i bruk. Det står eit gamalt sæl men det har sett sine beste dagar med god margin.

Tur: Kjeringafjell via Sevi

Turen startar i Henjadalen og går på traktorveg med slak stigning fram til Fivelhola. Denne delen passar godt å sykle. Å kunne trille heim att frå Fivelhola er meir enn fristande etter å ha vore på Kjeringafjell. Ca 900 høgdemeter eller 1.800 høgdemeter tur/retur frå Fivelhola sit godt i beina og 4 km ned Henjadalen fortonar seg lite lystig. På Fivelhola tek du til venstre og følgjer ein sti som går sikk sakk opp skogen i fjellstida til stølen Sevi. Her finn du berre eit einaste sæl som høyrer til Johannes Henjum på Henjum. Det passar bra med ein matpause ved sælet før du gjer deg i kast med dei neste 500 høgdemeterane opp til Kjeringafjell. For å kome til stien som tek deg opp til Nuedalen, må du snu deg slik at du har sælet i ryggen og følgje stien opp til foringsplassen/saltsteinen for sauene. Her vil du sjå starten på stien som skråar bratt opp gjennom lia. Litt oppi splittar stien seg og då skal du følgje den med mest stigning. Vel oppe i Nuedalen kryssar du dalen i nordleg retning og går rett opp på platået mellom Skuledalen og Friksdalen på ca 1.100 moh. Her passerer du Blankavatnet på di venstre side mens du går mot foten av siste stiginga opp på Kjeringafjell. Opp mot den fremste eller austlege varden får du eit godt utsyn ned Friksdalen, Røsebotn og opp mot Vogge- og Myrdalsbreen. Snur du deg mot sørleg retning ser du ned over Blankavatnet mot Hermansverk og Sognefjorden. Frå fremste eller austlege varden går du mot vest nokre få hunder meter til den store varden. På nordleg side kan du ta ein titt ned i Eitrebotn mot Kaldekletten. I vestleg retning kan du gå mot Huks-/Grindsdalen og sjå ned mot Stavsete og over mot Stav, Hest og Gildal. På sørsida kan du sjå over Blankavatnet, ned i Skuledalen over Okslahaugen og Øvstestølen ned mot Hermansverk og Sognefjorden.

Turen til Kjeringafjell er splitta i tre deler:

  1. Henjadalen til Fivelhola til og med bilete 50 av 70
  2. Fivelhola til Sevi
  3. Kjeringafjell

Andre alternativ er å ta turen frå Kleppa på sommarstid eller vinterstid.