Går elektrisk med Byd Tang

Dei siste månadane har eg sett på elektriske bilar med tanke på å skifte ut ein av bilane i familien. Eg har to absolutte krav for bil:

  1. Alle som er med i bilen skal sitje bra, sjølv om dei hamnar bak meg eller eg bak dei. Med nokre centimeter for kort på 2 meter tek eg plass.
  2. Garanti og service skal kunne takast lokalt, helst i Sogndal eller Leikanger.
  3. Det skal vere enkelt å slå av førarhjelp som filholdar osv.

F.eks. vil Tesla stryke på krav 2 uansett kor gode bilane er. Eg tek meg ikkje fri for å køyre til Bergen eller Ålesund for å få fiksa feil på garanti eller teke service på bilen.

Eg har hatt Skoda sidan 1999 og vore godt nøgd med dei. Lite feil, god byggekvalitet, lite reparasjonar og gode å køyre. Dessverre har tilbodet på bilar lokalt vore dårleg og leveransetid på nye er uakseptabel. Skulle eg kjøpt ny, elektrisk, Skoda Enyaq i dag, ville det teke rundt eitt år før eg hadde fått han. Eg ventar ikkje eitt år på ein bil!

Etter nøye vurderingar stod eg att med to bilar:

  1. Ford Mustang Mach-e med trekk på 4 hjul
  2. Byd Tang, stor SUV med trekk på 4 hjul

Begge har sine fordeler og ulemper. Mustangen var god å køyre og hadde god programvare. Ulempene er storleiken i kupeen. Med min høgde syntes eg at eg sat for høgt i førarsete. Sjølv om eg justerte setet ned maksimalt, sat eg for høgt. Bakseteplassen var litt for mager. Mustangen er noko større enn Kia eNiro, men eg møtte tilsvarande utfordringar – litt for lite beinplass og litt for lite takhøgde. Når eg starta prøvekøyring stod all førarhjelp på. Trange vestlandsveger, utan merka køyrefelt, gav inga positiv oppleving. På veg mot Breim bestemte bilen seg for å korrigere meg fleire gonger på tom, open veg. Eg køyrde ut på ei busslomme og leitte meg fram til førarhjelpa. Eg fekk justert ein del, men inntrykket mitt var at ikkje alt kunne slåast av heilt. Resten av prøveturen gjekk bra, men tilliten til bilen hadde fått ein knekk. Minna om fadesen Boeing 737-8 MAX kraup fram. Noko førarhjelp kan vere god, som fartsholdar som tek omsyn til bilen framfor, men ikkje kul om eg vil enda opp med å kjempa med tilfeldige korrigeringar til ein bil som ikkje forstår trafikkbildet.

Byd Tang er ein nykommer på markedet frå Kina. Byd er ein gamal produsent av batteri og seinare bussar som er på veg inn i bilmarkedet. Byd Tang er ein stor bil. Førarplassen er svært god, eg føler meg ikkje trykka opp i taket. Dei som er passasjerar (bak meg) sit bra. Eg sit høgt med god oversikt over vegen og omgivnadane. Med over 500 hk og godt dreiemoment er det ikkje problem å flytte vel 2,5 tonn. I motsetning til Mustang er det her svært enkelt å slå av førarhjelp. Det vesentlegaste er samla på nokre få knappar nede på midtkonsollen, bak girspaken. Bilen har ny og meir sikker batteriteknologi, litium jernfosfat, som ikkje har dei same utfordringane som dei vanlege/tidlegare litium-batteriar. Minner om brannane i sparkesykkelbatteri på verkstad i Bergen i vinter. Tesla har teke i bruk denne typen batteri i kinaproduserte Model 3 og Y. Etter det eg oppfattar skal Byd levere batteri til andre produsentar som Tesla og Toyota.

Programvara i Byd Tang er det største ankepunktet no. Ho er ikkje heilt ferdig. Styringa av funksjonalitet i bilen er lett å finne fram i, men på engelsk. Tredjepartsapplikasjonar er det få av, men det vesentlege er på plass. Berre pass på at du får forhandlar til å laste ned kart til navigasjon og generelt sjå over at alt er klart når du tek over bilen. Eg er sjølvgåande og fiksa det sjølv.

Systemet bygger på Android, men har per no ikkje støtte for Google Play Services. Du kan ikkje logge deg på Google og hente ned appar frå Play Store. Over the Air-oppdateringar via telenettet kom på plass i siste versjon. Sidan det no er opna for oppdateringar utan at forhandlar må gjere det, vil oppdateringar kome raskare. App for telefon til bilen er nær ferdig og fungerer greit.

Det er sikkert nokon som rynkar på nasen sidan bilen er kinesisk, men ikkje eg. Eg var tidleg ute med å kjøpe Skoda etter at Volkswagen-konsernet tok over. Eg veit kor dårleg Skoda var før 90-talet, eg har eigd ein Skoda 120 GLS som student. Sidan 1999 har eg hatt Skoda Octavia og seinare Skoda Superb. Å gå for Byd Tang, med tanke på det eg har lært og deira plass innafor teknologi, virkar rimeleg sikkert.

Gamal fossilbil til ny elbil?

Bakteppe for dette innlegget er at det å skifte bil aldri er økonomisk fornuftig. Verdien på ein bil søkk som ein stein frå den dagen du vrir om nøkkelen og køyrer ut frå forhandlaren. Det fins unntak for nokre typar veteranbilar, men desse er ikkje bilar for dagleg bruk.

Det er mange som peikar på gevinsten ved å gå frå fossilbil til elbil, men då gløymer ein ei vesentlege sider ved reknestykket. For min del sit eg no med ein dieselbil som har ein restverdi på kr 160 000. Bilen er 7 år gamal, eg har eigd han i 6 av dei. I løpet av åra har eg hatt eit verdifall på kr 180 000, ca kr 30 000 i året. Eg har ikkje hatt store reparasjonar, berre serviceutgifter i hovudsak kvart andre år. Den forrige bilen likedan. Verditapet på han var kr 200 000 over 17 år, omrekna til ca kr 12 000 i året.

Bruksverdien til bilen eg har no er stor. Vi har hatt 5 personar i vaksen storleik med bagasje til alle for ei veke på Norway Cup i bilen utan takboks. Ein god og romsleg familiebil med «dansegolv» i baksete. Han har akkurat runda 70 000 køyrde kilometer. Skal eg oppgradere til ein likeverdig elbil, må eg ut med kr 600 000 og oppover. Den eg ser på no kjem på kr 650 000.

Via Bergens Tidende kom eg til ein artikkel på e24 som fortalde om at 95% av salet til Møller Bil i Sør-Rogaland var elbilar. På slutten av artikkelen hadde dei eit reknestykke

Et regnestykke laget av Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) basert på 2020-tall viser at det er stor forskjell på det vi kan kalle rene drivstoffutgifter mellom bensin-, diesel-, ladbare hybrid- og elbiler. Her er det tusenlapper å spare.

Regnestykket kan variere etter bilmodellene, men OFVs utgangspunkt er en ny bil som koster 424.000 kroner. Disse parametrene er lagt til grunn i sammenlikningen:

  • Årlig kjørelengde: 15.000 km
  • Bensinpris: 14,69 kr/l – snittforbruk per mil: 0,6 liter
  • Dieselpris: 13,86 kr/l – snittforbruk per mil: 0,48 liter
  • Strømpris: 80,3 øre per kilowatt time – snittforbruk per mil: 1,87 kWh

Dette ga disse 2020-kostnadene:

  • Bensinbil: 13 221 kr
  • Dieselbil: 9 979 kr
  • Ladbar hybrid (forutsatt 50/50 fordeling bensin/strøm): 7 737 kr
  • Elbil: 2 252 kr

Både straumprisen og drivstoffprisane har vesentleg endra seg, men for å gjere det enkelt legg eg til grunn same differansen, ca kr 7 700 dyrare i drivstoffkostnader å køyre rundt i min dieselbil. Sidan eg bur ute i distrikta, er ikkje skilnad i bompengar noko eg treng tenke. Det kan bli nokre kroner rimelegare for servicar. Ein treng i det minste ikkje skifte olje på ein elbil, men eg oppfattar at bremseskiver må skiftast oftare på grunn av rust sidan bilen bremsar mest med den elektriske motoren for å gjenvinne straum.

Den nye elektriske bilen veg 1 000 kilo meir enn bilen eg har no. Han vil ha vesentleg meir krefter, over 300 hk meir. Han har større dekkdimensjonar og dekka er dimensjonert for å håndtere meir vekt og meir krefter. Kostnaden per dekk er minst 4 gonger så stor. I stadenfor kr 5 000 per dekksett, vil det koste kr 20 000 på den nye bilen. Auka dekkostnad vil ete opp mykje av det ein sparar på drivstoff.

Forsikring trur eg må vere tett knytt til tal hestekrefter samt at elbilar er dyrare reparere. Komplekse reparasjonar, spesielt knytt til batteripakken, gjer at ein elbil lettare blir kondemnert. Om eg ikkje hugsar feil steig forsikinga med kr 5.000 i året. Det er ikkje mykje att av innsparinga på drivstoff no.

Noverande bil vil fungerer fint i 20 år pluss. Den gamle bilen min går framleis i bygda i beste velgåande, ca 22,5 år gamal. Skulle uhellet vere ute og ein girkasse eller motor ryke, kostar det litt å få på plass ny/overhalt motor eller kasse, men ikkje verre enn at det kan vere forsvarleg.

For ein elbil stiller det seg annleis. Så lenge han er innafor garanti dekkar produsenten det, men etter 5 år (reklamasjonsperiode) er det slutt. Nokre produsentar har 2-3 år lengre garantiperiodar. Motorar kan kanskje vere rekningssvarande å få skifta, men problemet er batteriet. Skulle ein få problem med ein cellepakke eller sjølve batterier, oppfattar eg det som ikkje rekningssvarande å skifte batteriet. Aldri i livet om eg hadde lagt ut ein kvart million for å kjøpe ein gamal Tesla Model S utanfor nokon som helst garanti.

Batteriet vil over tid miste kapasitet. Går bilen 400 km når han er ny, kan ein ende opp med at ein sit att med 280 km etter 10 år, eller 70% av orginal kapasitet. I mi bok vil det gå ut over køyreopplevinga. Eg vel ikkje å gå inn på den vesentlege skilnaden i omfanget av elektronikk mellom noverande bil og ny bil.

Der min noverande bil vil kunne halde 15 år til med godt vedlikehald, vil eg legge til grunn at å halde på ein elbil utover garantitid + maks 5 år til vil vere ein større risikosport. Ein må i utgongspunktet rekne med å ta verditapet over 10 år. Det betyr eit verditapet på kr 65 000 per år for den eg ser på no. La oss sei at bilen vil ha litt restverdi igjen etter 10 år, kr 100 000, og kalkulere med årlege verditap på kr 55 000 per år.

Skriv eg av restverdien på min noverande bil på 10 åra, tek eg eit årleg verditap på kr 16 000. Eg kan fylle mykje diesel og reparere mykje for den differansen. Ha det på minne dersom du lurer på om du skal gå elektrisk. Er det mykje liv att i din noverande bil, la han heller gå 10 år til.

Drivstoffavgifter kan fjernast mellombels

Denne veka var dieselprisen nett over kr 27 her. For eit par veker fyllte eg tanken med diesel på tilbod med kr 16,59 per liter. Oljeprisen har skote i været. Noreg har ei petroleumsbeskatning som gjer at leite- og utvinningsselskap har ein skattesats på 78%! Det betyr at mesteparten av auken i prisen på olje går rett i statskassa, primært på pensjonsfondet. Med utgangspunktet i https://www.smartepenger.no/bilokonomi/358-drivstoffavgifter har eg leika meg med tal:

NormalKrigAuke
BensinDieselBensinDieselBensinDiesel
Totalpris16,0015,0026,0025,0010,0010,00
Veiavgift bensin5,013,585,013,58
Co2-avgift1,371,581,371,58
Mva3,203,005,205,002,002,00
Sum avgifter9,588,1611,5810,162,002,00
Netto varepris6,426,8414,4214,848,008,00

Norge har fått ei ekstaordinær auke både i oljeprisen samt mva på diesel og bensin har auka. Om prisen vil enda rundt kr 30 per liter, er auken større. I mitt reknestykke har mva auka med kr 2. Det er ikkje heilt overførbart, men om vi seier at 78% av auken på kr 8 havnar i statskassa, er ein godt over det vegavgift og Co2-avgift utgjorde før krigen. La oss sei at din familie køyrer 20 000 km i året. Bilen brukar 0,75 liter på 10 km, i snitt, i løpet av året. Samla drivstoffkjøp blir på 1.500 liter. Aukar prisen på drivstoff med kr 8, betyr det ei auke for familien din på kr 12 000 i året.

Aukar drivstoffprisen, vil det ikkje berre medføre at familen si køyring med bil kostar meir. Det vil føre til auke i porto, varetransport og offentleg transport (fly buss, taxi, og båt). I tillegg kjem all anna tenesteleveranse eller vareproduksjon der drivstoff inngår som innsatsfaktor. Sluttsummen som du og eg må dekke vil stige.

Europa kjøper store mengder kol, olje og gass frå Russland, som dei no vil venje seg av med. Som ein har merka i vinter, fører mangel på straum til stor prisauke. Innsatsfaktorar for å lage straum i Europa, må i komande år byggast opp eller kjøpast andre stadar frå og prisen aukar. Sjølv om vi privatpersonar har ei støtteordning i eitt år, har ikkje næringslivet det. Kostnader som verksemdene (produsentar, distributørar, lager, butikkar) må ta, må hentast inn att hjå meg og deg.

Russland og Ukraina er store eksportørar av landbruksvarer, f.eks. korn. Vareprisen på mjøl og det som er laga av mjøl vil auke dramatisk. Brød og pasta vil kome opp på eit nytt prisnivå. FN advarer om at matvareprisen kan stige mellom 8 til 22%. For Noreg sin del vil eg tippe at vi kjem til å ligge nærare 22%. Brukte familien din kr 130.000 på daglegvarer i 2021, må du rekne med rundt 150.000 i 2022, det vil sei rundt ca kr 1.500 meir i månaden utover året.

Bustadmarknaden her har vore under press lenge. I 2021 var det ein kraftig prisauke i byggevarer. Det er også annonsert at byggevarer vil stiga no. Ein reknar med at ein einebustad som kosta kr 6 million januar 2021 no vil enda opp på ca kr 7,5 mill som følgje av alle prisaukene. Det har med andre ord blitt mykje dyrare å bygge nytt og pusse opp gamle husvære. Renta er ekstremt låg og mange som etablerer seg har begrensa økonomi. Å takle høgare prisar for basisvarer kan gå bra, men å hoste opp over ein halv million til ein familiebil kan vere godt utanfor budsjett, sjølv om bilen er unnateke alle avgifter.

Eg meiner det no er høve til mellombels å fjerne både vegavgift og Co2-avgift på bensin og diesel for å bidra til å motvirke effekten av krigen. Eg fremjar ikkje at avgiftene skal fjernast til evig tid, men så lenge den ekstraordinære situasjonen står på.

Sogndal kommune og brøyting

Eg går på ski, anten oppover eller i løypene på Kleppa. I vinter har brøytinga til Kleppa vore begredeleg, eit sørgeleg kapittel. Det er smalt og ofte vert ikkje den siste kilometeren eller to med grusveg opp til parkeringsplassen på Kleppa samt sjølve parkeringsplassen brøytt.

I dag, siste fredagen i vinterferien, var ikkje noko unntak. For å gardere meg tok eg vår høge 4-hjulstrekkar og sette avgårde til Kleppa ca kl 12:15. Som forventa var dei siste kilometerane med grusveg ikkje brøytt. For meg var det ikkje problem, men når eg kom opp til den skarpe høgresvingen med utsikt over Sognefjorden, var det ein VW Golf med gode piggdekk, 2-hjulstrekk og automatgir som stod bom fast. Dei polerte spora gav ikkje nok grep for dekka. Vi samla ein gjeng som skubba bilen i gong. Dessverre valde vedkomende å stoppa bilen i ei stigning like etter, men vi skubba bilen i gong igjen og han kom seg heilt opp til parkeringsplassen etter instruksjonar.

Skal eg peike på noko negativt med kommunesamanslåinga må det vere brøytinga av Kleppavegen. Kort sagt har eg mistankar om at dei som brøyter ikkje veit kva dei gjer. Eg har sjølv opplevd utfordringar tidlegare i år med ubrøytt veg. Eg drog fram alle tjuvtriks for å kome opp på siste-sesong-før-utskifting piggfrie dekk med automatgir. Eg må ikkje gløyme helga laussnøen gjekk opp på dørkarmen til 4-hjulstrekkaren.

Eg håpar at Sogndal kommune framover syter for at Kleppavegen er betre brøytt. I dag er han smal som følgje av at ein i første omgang brøyter med traktorar med skjer som heng bakpå traktoren. Ein treng nokon med frontskjer og skuffer som kan utvide vegen og gjere han sikker veka gjennom. Når Sogndal kommune reklamereer med god tilgang til friluftsområder, må ein også halde vegane åpne for alle.

Til slutt minner eg om at miljøvenlege bilar har batteriet nærast bakken. Øydelegg ein batteripakken, f.eks. med isklumpar som følgje dårleg brøytte vegar, blir den miljøvenlege bilen skrota, Sogndal kommune!

PS! Du veit det er dårleg brøytt når Sogn Avis har dette på topp:

Lyst på halv million i avgiftslette?

Noreg har særavgifter på bilar. Det er tre faktorar som ligg til grunn for desse:

  • Vekt
  • CO2
  • NOx

I tillegg kjem 25% meirverdiavgift som blir rekna av importpris + påslaga frå importør og forhandlar ut til deg som kunde.

Heilelektriske bilar har i dag ingen avgifter, ikkje ein gong ordinær meirverdiavgift som blir lagt på all omsetning, med mindre det er unnateke i regelverket. La oss sjå litt på utsalsprisen for ein heilelektrisk bil om den skulle blitt handsama som ein bil på fossilt drivstoff.

Heilelektriske bilar slepper ikkje ut CO2 eller NOx når dei køyrer. Dei to særavgiftene vel eg å halde borte frå reknestykke. Vektavgift er noko eg ikkje kan argumentere vekk. Avgifta er bruksuavhengig og er ei rein fiskal avgift som skal gi pengar i statskassa. Ein heilelektrisk bil må handsamast likeeins med andre bilar pålagt avgifta.

La oss ta utgangspunkt i ein bil som har ein pris inn til landet på kr 500 000. Importør og forhandlar skal tene pengar og må ha sine påslag. Eg har lagt til grunn at dei to ledda legg på kr 100 000, men eg kan ikkje sjå bort ifrå at det kan vere høgare. Heilelektriske bilar er tunge og eg har lagt til grunn ei vekt på 2500 kg. Bilen BYD Tang veg omlag dette. Utsalspris i dag på BYD Tang startar på kr 600 000 utan avgifter.

Importpris500 000,00
Vektavgift2500 kg295 817,00
PåslagImportør+forhandlar100 000,00
Mva25% på importpris+påslag150 000,00
Sum1 045 817,00
Pris i dag600 000,00
SubsidiarAvgiftslette445 817,00

Utan dagens avgiftslette ville ein bil som BYD Tang kosta deg godt over kr 1 000 000.

Deja vu, syklistar

For 11 månadar gjekk eg lei den generelle haldninga til syklistar og bruk av lys. Eg skreiv eit lite innlegg der eg sa klart ifrå kva eg meiner om dette tullet.

I dag, på veg til arbeid, møtte eg 5 syklistar. Alle, som ein, hadde ikkje lys på syklane sine. Det var ikkje ungar, men vaksne på veg til arbeid på Nav, Vegkontoret eller dei andre kontora på Hermansverk. Godt utdanna folk, som burde gå føre som eit godt eksempel.

Som eg sa ifjor: Alle skal ta omsyn til syklistar, dei drit i alt!

Mer er mindre

Eg har lagt merke til at det har vorte litt meir lading i sommar på den lokale Mer-stasjonen. I går var det ein artikkel i lokalavisa om at det var problem med ladestasjonen til Mer i Sogndal, og at det hadde vore det ei stund. For underhaldninga si skuld sjekka eg ladekartet til Mer. På stadar nær meg som Hermansverk, Sogndal og Skei i Jølster har det vore problem med ladestasjonane i lang tid:

Ved Thon Hotel Jølster har ein ladestaasjon vore delvis defekt i 2 – to – månadar. Dette er for dårleg, Mer.

  • Når har de sett ei bensin- eller dieselpumpe ute av drift i meir enn nokre dagar?

Skulle tru at Mer ikkje tok elektrifiseringa av Norge på alvor. Minner òg sterkt om haldninga at det er fint å opne eller lansere nye ting, men vedlikehald i etterkant har ikkje vore i våre tankar. Kan også nemne at stasjonane støttar maksimalt 50 kW lading, som er så 2015.

Når eg kjøper elektrisk bil ein gong i framtida, forventar eg at når det oppstår ein feil på ein ladestasjon, blir det ordna innan to arbeidsdagar.

Alle skal ta omsyn til syklistar, dei drit i alt!

Dette er vellagra frustrasjon som fekk sin katalyst i kveld. Eg køyrde heimanfrå og var akkurat starta heimover Gjerde. Eg registrerte ein velkledd joggar med refleksvest 100 meter lenger framme, sjølv om gatelysa langs vegen var delvis av. På mi side, i mørket, utanfor mine nærlys var det eit eller anna avvik i mørket eg registrerte. Eg kan ikkje peike på akkurat kva det var som ikkje passa, men noko stemde ikkje. Eg slo på lyshornet for å lyse opp. Og der, kom ein velvaksen person, på sykkel utan lys eller nokon form for refleks, på feil side av vegen, rett i mot meg. Eg svinga ut, men kunne ikkje dy meg i å ta eit par trykk på bilhornet.

Det er ikkje første gong eg ser syklistar som drit i alt. No når det er mørkt, er det lett å plukke ut dei som legg alt for stor tillit til at vi bak rattet har ei overnaturleg evne til å sjå i mørket. Hadde det berre vore ein sporadisk unge, som ikkje hadde greidd å slå på lyktene på sykkelen, skulle eg ikkje skrive noko. Nei, her er det vaksne og foreldre som sviktar over heile fjøla. Det verste av alt er at dei som arbeidar med veg, anten på Vegkontoret eller Fylkeskommunen, ikkje går føre med noko godt eksempel. Eg har fleire gonger møtt mørklagde syklar med ryttarar frå vegstyresmaktene oppå. Plakatane med Vis hensyn og ein syklist langs vegane har ein sur bismak hos meg.

Til alle foreldre ber eg innstendig om at de syt for at sykkelen til poden får lys både framme og bak. Har de råd til å kjøpe elsyklar til kr 30 000 til avkommet, kan de bla opp nokre hundrelappar til lykter framme og bak for å sikre at dei veks opp.

Eg manglar overnaturlege evner. Sit eg bak rattet på 1,5 tonn med bil veit eg kven som tapar. Joggar eg etter vegane blir det nok mest vondt for meg….

Krav til lys og refleks på sykkel

Å ta ansvar må vere vanskeleg

I dag oppdaga eg at nokon hadde skrapa opp døra på passasjersida av bilen. Det er eit sår i lakken i eit område, 1 cm høgt og 2 cm langt, saman med ein svak bulk der døra som slo i stoppa. Dette må ha skjedd i løpet av siste veke. Som du skjønar av tittelen har det ikkje vorte lagt att lappe med kontaktinformasjon til syndaren. Eg har heller ikkje motteke nokon form for melding i fysisk eller elektronisk format.

Syndaren må vere virvallaus som ikkje kan ta ansvar for sine handlingar. Ja, vedkommande ville merka dette. Dette er ikkje har ikkje vore ein liten kontakt med døra på bilen min. Syndaren har nok sett resultatet av uhellet og feiga ut. Det kan godt vere at vedkommande ikkje hadde papir, men skiltnummeret mitt er enkelt. Det hadde du hugsa. Ein SMS til vegvesenet si oppslagsteneste og du hadde hatt namnet mitt. Det er lett å finne meg. Det er ein – 1 – med mitt namn på 1881, meg.

Eg har beina planta godt på jorda og kastar ikkje bort store summar på bil. Der eg er irritert, ville andre, med bilar rundt og over millionen, vore kraftig forbanna. Tenk på det neste gong. Eg veit om dei som fotograferer bilane som står ved sida bilen deira når dei parkerer. Er det merke på bilen når dei kjem tilbake, har dei noko til å finne syndaren med. Når du då sit i saksa, slepp ikkje denne typen så lett. I versta fall kan du sanke bonusar som tap av førarrett for ein periode og/eller ei bot og skramme på rullebladet.

Eg vaska skadeområdet godt, for betre vurdere skada og om eg kunne gjere noko. Første forsøk var å polere lakksåra eit par gonger, som virka til å fungere rimeleg bra. Eg får følgje med utover våren. Om det ikkje er nok, kan det vere aktuelt å gå på med rubbing med påfølgjande polering. Det eg ikkje får bort, er den svake bulken. Det er ikkje lett å fotografere eit svart, polert område, men du ser brytinga i speglbilete av bilen som står attmed.

dørbulk

Imponerande

Eg måtte ein tur til Bergen denne veka. For å vere litt fleksibel og kunne gjere nokre ærend rundt i byen, valde eg å ta bilen. Eg køyrer diesel, ja. Noko anna var ikkje aktuelt med krava til storleiken til kupeen til bilen når eg bytte for snart 4 år sidan. 5 vaksne skal sitja godt, utan kompromiss. Valet var enkelt: Skoda Superb.

Turen min gjekk frå Hermansverk, over Vikafjellet og inn til Bergen på E16. I Bergen vart det noko småkøyring før eg returnerte. Bilen stod aldri så lenge i ro at snittmålinga starta på nytt. På E16 er ein så godt som låst til å følgje flyten, men opp Vikafjellet kan ein alltid trø til litt. Her la eg nok att eit par ekstra desiliter på snittforbruket. Med forsiktig fot over fjellet skulle eg nok greidd å dra forbruket nærare 0,4 liter på mila.

Eg bør legge til at no er det vinterdiesel på pumpene, som har litt mindre energi. Ein varm dag med sommardiesel og forsiktig fot, burde det vore mogleg å dra forbruket ned på 0,4 eller kanskje 0,39. Skulle likt å sjå ein hybrid gjere same turen utan ladestopp med same forbruket…
bergentur

PS! Etter 80 mil har eg framleis att 1/4 tank….

Kan legge til at eg dagen etter fylte 45,9 liter etter 804 kilometer. Noko over 300 km var køyring i lokalområdet, resten turen til Bergen. Snittforbruket totalt blir 0,57 liter pr mil.