Ubuntu 12.04 på SSD

octane s2Eg skifta ut platelageret med fastminne på min Lenovo Ideapad Z380. Etter ein kort periode med Windows, for å teste SSDen, har eg installert Ubuntu 12.04. Installasjon gjekk utan problem, men tek ikkje omsyn til SSD. Trim blir ikkje sett opp. Dette kan føre til at ein over tid får ein tregare skrivefart sidan ledige blokker på SSDen ikkje er klargjort for skriving. Heldigvis fins det oppskrifter på dette og eg har plukka litt frå bloggen for å redusere skriving til SSDen.

Flytte tmp-områder til minne

I fila /etc/fstab som administrator la eg til:

# tmp i ram for å spare ssd
tmpfs /tmp tmpfs defaults,noatime,mode=1777 0 0
tmpfs /var/tmp tmpfs defaults,noatime,mode=1777 0 0

Aktiver trim

Eg køyrer maskina med fullstendig diskryptering som fører til at eg må gjere justeringar i både /etc/fstab og /etc/crypttab. Oppskrift fann eg her. Maskina mi kallar eg noko så fantasifullt som Z380. På grunn av diskkryptering via «logical volume mapper», må eg leite fram lina som startar på /dev/mapper/maskinnamn-root og legge til det eg har utheva

/dev/mapper/Z380-root / ext4 discard,noatime,nodiratime,errors=remount-ro 0 1

discard gir beskjed om trim frå kjernen til SSD. noatime og nodiratime gjer at informasjon om tidspunkt for aksessering av filer og katalogar ikkje blir oppdatert og dermed sparer SSD for skriving. I tillegg må ein justere fila /etc/crypttab. På slutten av denne står det luks skal du endre det til at det står

luks,discard

Deretter køyrde eg:

sudo update-initramfs -c -k all

Maskina vart restarta eg maskin og eg sjekka at trim var aktivert. Alt fungerte som det skulle og som med Windows 7 er Ubuntu 12.04 på SSD lynrask.

OCZ Octane S2

OCZ Octane S2 4.11Ifjor oppgraderte eg ein berbar med Intel SSD 330 og det var ein svært positiv oppleving.I desse dagar dumpar CDon eldre OCZ Octane S2 på 256GB til under kr 1.000.

No er ikkje OCZ Octane S2 ein blodtrimma SSD. Han støttar berre sata 2 og har heller ikkje Sandforce-kontroller, kjent for god yting. Her er det Indilinx som i motsetning til Sandforce ikkje har problemer med komprimerte data som t.d. video, mp3 og jpg.

SSDen eg mottok frå CDon hadde firmware versjon 4.11 og fungerte OK i utgongspunktet. Eg la merke til at ytinga ikkje var heilt topp, jf bilete til høgre. Siste firmware var versjon 4.14.1, men å oppgradere gav eit par utfordringar.

OCZ Octane S2 4.14.1Ein kan ikkje oppgradere OCZ Octane S2 frå Windows når han vert brukt som operativsystemdisk. I ein berbar pc med ein einsom diskplass har du ikkje store valet.

OCZ har eit anna alternativ basert på TinyCore linux som lastar firmwareoppgraderer. På maskina mi kjente ikkje Bootable OCZ Toolbox att det trådbaserte nettverkskortet. Det trådlause kortet fann Bootable OCZ Toolbox, men tryggleiksinnstillingane på routeren min gjorde at eg ikkje nådde ut på internett. Løysinga var å finne fram ein gamal, pensjonert og nullstilt trådlaus router. Utan trådlaus sikring var det ikkje problem å oppgradere firmware til siste versjon. Ytinga gjorde eit svært positivt hopp.

Det neste som gjenstår er å sjå om OCZ Octane S2 er ei rimeleg og grei oppgradering. Uansett kan eit tradisjonelt platelager for berbare konkurrere med OCZ Octane S2. Ellers er inntrykket at OCZ sine eldre SSDar ikkje har eit like godt omdømme som Intel sine SSDar. Vi får sjå korleis det uviklar seg.

Fullstendig kryptering av Android

kryptere telefon

Telefonane våre har vorte meir og meir eit sentralt hjelpemiddel i det daglege liv. Vi tek bilete og video, utvekslar meldingar, er tilkopla sosiale medier, lastar ned e-post frå ulike kjelder med meir. Kort sagt mykje personlege og eventuelt data frå arbeidsgivar blir samla på einingen. Ved eit tap eller avhending utan eit visst forabeid, kan det få store konsekvensar. I Sverige har ein testa 50 telefonar som tidlegare var brukt av verksemder:

http://e24.no/it/fant-sensitiv-informasjon-paa-en-av-tre-mobiler/20330071

Telefonane var tilbakestilt til fabrikkinnstillingar, men det er ikkje nok. Det betyr berre at standard konfigurasjonsfiler er kopiert over dine og dine data er «sletta». Du kan tru at det er borte, men i realiteten har du berre rive ut innhaldslista av ei bok. Sider blir berre erstatta etter kvart som ein fyller på med nye data. Med dei rette verktøya er det ikkje noko hokus pokus å hente tilbake, bilete, videoar, e-post osv.

Kryptere telefon

Dei fleste er van med å setje ein pin-kode på telefonen for å låse den. Ein iPhone blir automatisk kryptert når du set pin-kode eller passord.  I Android 3+ må du aktivt velje å kryptere telefonen, der er det ingen automatikk at data blir kryptert når telefonen får sett skjermlås.

Bilete til venstre er henta frå Samsung Galaxy S2. Telefonen er kryptert. Imotsetning til iPhone krev Samsung S2 at ein brukar passord på minimum 6 teikn der eitt av dei er eit tal for krypteringa. Det same passordet som blir brukt på skjermlåsen. Ulempa er at ein må forhalde seg til eit fullstendig tastatur på skjermen, som gjer det vanskelegare å treffe teikna. Eg let diskusjonen om det er god nok tryggleik at den same koden for skjermlås er den som òg låser opp ein kryptert telefon. Det er ikkje er ofte ein slår av og på ein telefon. Eit lite brukt passord kan lett gå i gløymeboka.

Før du krypterer, kopier ut data på telefonen i tilfelle det skulle oppstå problem under krypteringa. For å få lov til å starte krypteringa av Samsung Galaxy S2, må telefonen først ladast opp til 100%. Ladaren må stå i under krypteringa og set av tid til det. Eg tilrår at du syter for at heile dataområdet blir kryptert, for å hindre at restar av gamle filfragment kan gjenfinnast.

Ikkje gløym SD-kortet

kryptere sd-kort

Samsung Galaxy S2 støttar minnekort, som må krypterast separat. Før du krypterer, kopier ut data som ligg på SD-kortet i tilfelle det skulle oppstå problem under krypteringa. Du må passe på å kryptere heile kortet. Eg ser ingen grunn til å utelate multimediafiler. Du vil vel ikkje at dine bilete og/eller videoar skal vere tilgjengeleg dersom telefonen går tapt. Alt etter kor stort minnekortet ditt er, vil det ta noko tid.

Oppsummering

Når telefonen er kryptert, vil gjenoppretting til fabrikkinnstillingar føre til at krypteringsnøkkelen forsvinn. Det er ikkje mogleg å køyre gjenoppretting sidan dine krypterte data berre framstår som tilfeldige data.

Med andre ord skal det ikkje vere mogleg å finne data i tilsvarande omfang som rapportert i artikkelen over.

EncFS sikrar dine filer på nettet

Som eg har vore innom i tidlegare innlegg, kan tryggleiken til filer lagra på nettet vere so som so. Eg viser til:

I det siste innlegget viste eg til Truecrypt. Programmet er vel og bra det, men problemet er at det brukar konteiner-filer. Ei konteiner-fil må vere så stor at ho kan romme alle filene du vil ha tilgjengeleg. Dette gir store utfordringar med omsyn til synkronisering på nettet: Endrar du ei fil, stor eller lita, som ligg inne i Truecrypt si konteiner-fil, må heile konteiner-fila lastast opp. Med ei ordinær internettline er dette ein tidkrevjande operasjon både å laste opp konteiner-fila for så å lasta ho ned til andre maskiner som skal ha ho. Det er òg lett å få konfliktar ved at du gløymer å ta tida med å laste ho ned til ei anna maskin og brukar ein eldre versjon av fila på ei anna maskin. Konklusjonen må vere at Truecrypt er inga optimal løysing.

Eg starta så å sjå etter andre løysingar. I første omgang fann eg kommersiell programvare som Cloudfogger og Boxcryptor. Sikker greie nok tenester det, men utfordringa er å finne gratis alternativ og etter litt så kom eg over EncFS. Eg hadde kjennskap til det frå Linux, men no viser det seg at det fins EncFS for Windows. I motsetning til Truecrypt krypterer EncFS fil for fil. Dette betyr at det er berre den krypterte versjonen av fila du endrar som må oppdaterast via GoogleDrive eller tilsvarande tenester. Boxcryptor brukar EncFS, om ikkje fullstendig, i si kommersielle løysing. Dei har òg applikasjonar for iOS, Android osv.

Sidan EncFS kjem frå Linux, vil du kunne opne dei krypterte mappene her òg. Eg har sjølv testa det under Ubuntu 12.04 og synkronisert mellom Windows og Ubuntu utan problem.

Laste ned delene for Windows-versjonen av EncFS

Du må hente ned to filer:

encfsw_exeInstallasjon

  1. Installer Dokan library først!
  2. Pakk ut encfs.zip
  3. Kopier katalogen/mappa encfs4win til C:\Program Files (x86)
  4. Opne katalogen/mappa C:\Program Files (x86)/encfs4win
  5. Høgreklikk og dra encfsw.exe til Skrivebordet og velg Lag snarveier her
  6. Tilpass snarvegen ved til dømes å endre namnet og velje eit eller anna ikon for han.

Når snarvegen er justert, er det berre å dobbelklikke på han. Det skjer ikkje så mykje, men nede i høgre hjørnet, i system tray, vil du få opp eit ikon av ein kvit nøkkel:

encfsw_exe_tray

Setje opp standard innstillingar

  • Høgreklikk på nøkkelen nede i høgre hjørnet
  • Vel Preferences.

I neste rute passar du på å kryssa av begge alternativa:

encfs_preferences

Dette sikrar at EncFS startar når du loggar deg inn og gjer at du kan forhalde deg til ikonet i nede høgre hjørnet (system tray).

Opprette ei mappe sikra med EncFS

For å opprette ei mappe t.d. i GoogleDrive:

  1. Høgreklikk på nøkkelen
  2. Vel Open/Create
  3. Opprett ei mappe under GoogleDrive, t.d. encFS
  4. Vel stasjon som som skal vere «redigeringskanalen» som gir deg tilgang «on-the-fly» til den dekrypterte versjonen av filene.
  5. Lag eit godt passord
encfs_drive_setup

Legg merke til «redigeringskanalen». I mitt eksempel har eg valt at mappa encFS under GoogleDrive skal laste den ukrypterte versjonen av mappa som stasjon (Drive) G.

Montere og ta ned EncFS-mapper

No er det berre å høgreklikke på nøkkelen nede i høgre hjørnet  og:

  • montere (Mount) EncFS-mapper eller
  • ta ned (Unmount) desse når du er ferdig med å redigere dokumenta dine.

NB! Hugs å avslutte program som har filer opne før du tek ned (Unmount) ei mappe.

EncFS-krypterte filer

Slik ser det ut når filer og filnamn er kryptert med EncFS, med andre ord totalt uforståeleg for dei som ikkje har passordet/-setninga som låser opp filene:

encfswin

Lit ikkje på nokon i skya

Serverar

Det er i dag utallige leverandørar som tilbyr lagring og andre tenester på internett. Eg brukar nokre og har testa fleire. Det er ikkje til å legge skjul på at tenestene er hendige. Uavhengig av kor og korleis eg er kopla opp mot internett, får overført oppdaterte data til maskinene mine. Eller eg kan jobbe med dokument i skya.

Slike tenester skapar utfordringar ved at du aldri kan vere sikker på at tenesta er sikker i det forstand at ikkje utru tenarar kan dra nytta av dine personlege data eller at eksterne kan få tilgang på grunn av ditt dårlege passord eller svakheitar i løysinga som kan utnyttast.

«Lit ikkje på nokon» er eit bra utgangspunkt. Det får deg til å tenkje på korleis du kan hindre uvedkomande å få tak i opplysningane frå deg. Ein måte å hindre at viktige data kjem på avvegar er å avgrense bruken av skya for dine mest personlege data. Men desse er oftast dei du vil ha med deg rundt heile tida. Som bank- og førarkortet ditt er det ting som du dagleg har bruk for. Har du, som eg, fleire maskiner med ulike operativsystem og plasseringar, er skya eit sentralt hjelpemiddel i å sikre at du alltid har tilgong oppdaterte, viktige data. Eit godt passord er ikkje alltid nok i slike tilfelle.

nklfiler

Ein måte å løyse det på er å nytte programvare som dannar eit ekstra lag at tryggleik mot dine data. Eit eksempel på slik programvare er Truecrypt som kan kryptere platelager, minnebrikker eller opprette krypterte filer som framstår som virtuelle stasjonar (t.d. F, G osv i Windows). Eit anna eksempel er Keepass som er ein passorddatabase. Begge kan nytte nøkkelfil(er) i tillegg til passord for å sikre data. Men slik sikring krev at du fragmenterer sikringa.

Fragmentering kan skje ved at

  1. du kopierer over nøkkelfiler til dine pcar ved hjelp av minnepinne eller -brikke. Dette hindrar deg å flytte deler av nøkkelen over internett.
  2. du brukar 2 tenester på nettet med uavhengige og sterke passord med t.d. minst 12 teikn med a-å, A-Å, 0-9 og nokre lett tilgjengelege teikn på tastaturet. Eksempel på det siste er !»# osv.

Eit døme på alternativ 2 er å bruke Dropbox og GoogleDrive. Ei av tenestene har nøkkelfil(ene) liggande. Den andre har dine krypterte data. Nøkkelfil(ene) skal aldri vere innom same tenesta som dine krypterte data. Dersom tenesta med nøkkelfil(ene) blir kapra, vil dei ikkje skjøne kva dei er. Det viktigaste er at dei ikkje ha tilgong til dine krypterte data. Blir tenesta som har dine krypterte filer kapra, kan dei ikkje låse opp filene sjølv om dei skulle ha kjennskap til passordet. Nøkkelfil(ene) er ein del av sikringa og må vere med for å låse opp dei krypterte filene.

Oppsummert døme 2

  • Krypterte datafiler blir sikra med kombinasjonen nøkkelfil(er) og sterke passord med minst 12 teikn med a-å, A-Å, 0-9 og nokre lett tilgjengelege teikn på tastaturet. Eksempel på det siste er !»# osv.
  • 2 tenester på internett blir sikra med uavhengige og sterke passord på minst 12 teikn med a-å, A-Å, 0-9 og nokre lett tilgjengelege teikn på tastaturet. Eksempel på det siste er !»# osv.
  • Nødvendig programvare for synkronisering blir installert og kopla opp.
  • Nøkkelfil(er) blir kopiert over til brukarkatalogen til ei teneste.
  • Krypterte datafiler blir kopiert over i brukarkatalogen til den andre tenesta.

Ver påpasseleg med lengda og samansetninga av passorda dine

Det kom ikkje som ei overrasking at det fins verktøy som kan finne eit kort passord innafor rimeleg kort tid. Men den teknologiske framgangen er så stor at til og med «mannen i gata» har råd til utstyret. Arstechnica har publisert ein artikkel om eit system som brukar kraftige grafikkort som ved rå makt testar alle kombinasjonar av teikn som passordet kan vere bygd opp av:

http://arstechnica.com/security/2012/12/25-gpu-cluster-cracks-every-standard-windows-password-in-6-hours/

Eg rekna litt på det:

bruteforce

Som de ser vil systemet bruka i underkant av 5 timar og 18 minutt på å teste alle kombinasjonar av teikna a-z, A-Z, 0-9 og ca 33 teikn som er lett tilgjengelege på tastaturet. Døme på det siste er skift og 1 som blir teiknet ! osv. No er det ikkje slik at folk har den siste kombinasjonen som vert testa. Om vi tek eit stort utval av brukarar kan ein rekne med å finne passordet på halvparten av tida. Det vil sei ca 2 timar og 40 minutt i snitt per brukar.

Det ikkje alt som er like raskt å knekke, som det går fram av artikkelen, men det er ikkje å legge skjul på at med dagens teknologi er eit passord på 8 teikn svakt. Ser ein framover vil ein om nokre år få langt kraftigare verktøy til rådvelde. Ergo vil eg meine at ein bør forlate tankegangen med 8 teikn og heller satse på eit passord basert på 12 teikn. Dette skal vere sett opp på ein slik måte at ein ikkje kan bruke ordlister til å finne fram til passordet eller kombinasjonen av ord som passordet er sett saman av.

Utifrå tabellen over vil eg meine at eit passord basert på a-z, A-Z, 0-9 samt lett tilgjengeleg spesialteikn vil vere meir enn tilfredstillande. Med spesialteikn som stoppteikn eller erstatningar for mellomrom kan ein vurdere å gå over til pass-setningar i stadenfor passord. I tillegg har vi nordmenn eit ess opp i ermet med våre norske bokstavar æ, ø og å.

Innleiande erfaringar med Windows 8 – korkje fugl eller fisk

win8startEg installerte Windows 8 reint. Alle partisjonar vart sletta og Windows 8 vart installert. Soleis fekk eg standard installasjon med fliser som ver, nyhende, e-post osv. Unnskyld meg, men kven var det som avgjorde at ein skal lese e-post eller for den del andre ting i fullskjerm PÅ EIN PC?! Ofte er det slik at eg har e-posten opne og sjekkar på internett eller skriv noko.

Eit anna eksempel er Leser. Etter litt tid oppdaga eg at Leser plukkar opp PDF og lastar fila i fullskjerm. Som Mail vart Leser avinstallert. Eg har heller ikkje bruk for Nyheter eller Ver.  Nyhende finn eg på mange ulike plassar og er det noko interresant, vil eg ha moglegheit til å starte eit anna program og ha både nyhende og programmet opent ved sida av kvarandre.  Ver er enkelt tilgjengeleg på www.yr.no eller www.storm.no. Eg treng ikkje fullskjerm-appar for dette PÅ EIN PC.

Som lang tids brukar www.irfanview.net til å vise bilete, er Windows 8 irriterande. Windows 8 aksepterer eg i instillingane i IrfanView på det skal ta alle typar bilete. Første gong eg klikkar på ein type bilete, så skal Windows 8 på likevel spørje meg om kva for program eg skal bruke. Eg har ikkje testa med VLC enno, men eg ser for meg at den same utfordringa kan oppstå her òg.

Så har vi det nye på venstre og høgre side av skjermen. Har du oppe ein eller to appar vil du merka det. Når du jobbar med eit tradisjonelt Windows-program vil det, når du kjem litt for nær øvre venstre del av skjermen, kome opp liste over opne program.  Brått kan du kome til å skifte til ein open app ufrivillig. Totalt unødvendig og irriterande når du berre vil ha tilgang til øvre, venstre del av eit maksimert vindauga til eit ordinært program. Det same skjer i øvre høgre del av skjermen. Skal du avslutte eit program så kan ikona glidande inn frå høgre sida og hindre deg å lukke det med meir.

Start-menyen er borte, eit gjenkjennande element sidan Windows 95. 17 år og bort med han. Du endar opp med fliser, sjå bilete, på Start-skjermen. Eg gjer dykk merksam på at eg har fjerna appar som eg ser inga nytte av. Eg er skeptisk til levande fliser, synes dei unødigt fangar merksemda mi. Det er forholdsvis enkelt å kome til Start-skjermen ved å trykke Windows-tasten,  men kor er den velkjende organisering i undergrupper for kvart program? Jau, då må du høgreklikke og velje Alle Apper og bla deg mot høgre i flisgrupperinga. Det blir noko meir tungvint. Eg har heller ikkje funne att i Windows 8 det at Windows 7 legg opp ofte brukt programvare raskt tilgjengeleg i Start-menyen .

For meg virkar det som om Microsoft har prøvd å gjere alle til lags med Windows 8 og enda opp med ein hybrid som korkje er fugl eller fisk. Eit febrilsk forsøk på å prøve å kome seg inn på nettbrettmarknaden ved å introdusere dr Jekyll og mr Hyde. Ein del er (kanskje) optimalt for nettbrett, medan bak ligg restande frå ei lang Windows-arv. Noko er frustrerande nytt, medan ein del er velkjent og utprøvd. Oppfatninga om at Windows 8 er eit operativsystem som ikkje er optimalt for pcar er ikkje svekka.

Lenovo IdeaPad Z380 trackpad og Ubuntu 12.04

Asus X32U med sin AMD E-450-prosessor vart litt for blodfattig. Eg skifta ho ut med ei Lenovo IdeaPad Z380 med Intel Core i3-2370M. Eg registrerer at batteritida er noko dårlegare, men til mitt formål er ho betre. Den ekstra krafta kjem til tider godt med. Førstnemnde, med ei batterid på opp mot 8 timar takka vere eit større batteri, passar best for studentar til notering under forelesingar.

Den største utfordringa med Lenovo IdeaPad Z380 etter installasjonen, er at høgreklikkinga på trackpaden ikkje fungerer. Med litt søking fann eg ein diskusjon i forumet som såg ut til å vere løysinga. Sidan september har det vore nokre oppdateringar av kjernen. Han er i dag versjon 3.2.0-33-generic-pae, om du brukar 32-bit versjonen av Ubuntu 12.04. Eg har lagt opp ein modifisert versjon som let seg kompilere og installere for noverande kjerne her: psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2

Det eg gjorde med psmouse-3.2.0-30-generic-pae.tar.bz2 frå forumet var at eg pakka ho ut, redigerte dkms.conf ved å endre PACKAGE_VERSION=»3.2.0-30-generic-pae» til PACKAGE_VERSION=»3.2.0-33-generic-pae». Deretter lagra eg dkms.conf, endra namnet på katalogen og pakka katalogen ned att slik at eg fekk fila psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2.

Eg går utifrå at du kan gjere tilsvarande om du hentar fila ved eit seinare høve, etter at Ubuntu 12.04 har fått ei nyare oppdatering av kjernen. Du finn kjerneversjonen ved å opne ein terminal og skrive uname -r. Eg har ikkje testa det med 64-bit versjonen av Ubuntu 12.04, men eg går utifrå at du brukar uname -r for å finne versjonsnavnet på kjernen og legg det inn i PACKAGE_VERSION=»»xxxxxxxxxxxxx». Tilsvarande må du tilpasse alle kommandoane under der teksten 3.2.0-33-genereic-pae er brukt.

For å få på plass drivaren er framgangsmåten slik (med linjeskift etter kvar kommandoline):

  1. Last ned fila psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2 til katalogen Nedlastinger under din brukarkonto.
  2. Opne ein Terminal
  3. cd ~/Nedlastinger
  4. Skriv sudo apt-get install dkms build-essential
  5. Skriv tar jxvf psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2
  6. Skriv sudo mv psmouse-3.2.0-33-generic-pae /usr/src
  7. Skriv cd /usr/src
  8. Skriv sudo chmod -R a+rx psmouse-3.2.0-33-generic-pae
  9. Skriv sudo dkms add -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  10. Skriv sudo dkms build -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  11. Skriv sudo dkms install -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  12. Skriv sudo modprobe -r psmouse
  13. Skriv sudo modprobe psmouse
  14. Skriv sudo dkms status

Tilbakemeldinga på den siste kommandoen skal vere omtrent slik:
«psmouse, 3.2.0-33-generic-pae, 3.2.0-33-generic-pae, i686: installed»

Deretter restartar du maskina og sjekkar om høgreklikk er på plass. For å avinstallere drivaren:

  1. Opne ein Terminal
  2. Skriv sudo dkms uninstall -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  3. Skriv sudo dkms remove -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae –all

Symbolske lenker er gull verd med ssd

For ei lita stund sidan oppdaterte eg mi hovudmaskin med SSD. Fordelen er responsen og farten frå SSDen. Ulempa er at eg fekk vesentleg mindre plass tilgjengeleg. Filer som til dømes musikk og råvideo måtte f lyttast til ekstern disk. Å flytte mapper og filer skapar utfordringar. Musikk er linka opp i mediaspelaren via spelelister som peikar til feil plass. Videoprosjektfilene i Pinnacle Studio peikar til filer med råvideo som ikkje lenger ligg der.

Ordinære snarvegar, som du dreg og slepp i Windows utforskar, kan ikkje løyse dette. Dei er filer og ikkje lenker/peikarar på filsystemnivå. For å opprette slike lenker/peikarar må du bruke kommandoen mklink:

MKLINK [[/D] | [/H] | [/J]] Kobling Mål
        /D      Oppretter symbolsk kobling for katalog. Standard er 
                symbolisk kobling for fil. 
        /H      Oppretter en fast kobling istedenfor en symbolsk kobling. 
        /J      Oppretter et katalogknutepunkt. 
        Kobling angir navnet på den nye symbolske koblingen. 
        Mål     angir banen (relativ eller absolutt) som den nye koblingen 
                refererer til.

Eg tek musikken som eksempel. Han låg i felles-mappa under Musikk. Når det gjeld Windows 7 og Vista, må ein ha på minne at ting ikkje er slik det ser ut på overflata. Filsystemet har engelske namn som i det grafiske grensesnittet blir overlagt med eit språk. Du ser det enklast ved å bruke utforskar og navigere deg inn på stasjon c, så dobbelklikker på Brukere. Dersom du klikkar deg inn i adresselina, på toppen av utforskarvindauga, vil du sjå at adressa endrar seg til C:\Users\.

For å vere sikker på å ha alle rettar ved oppretting av lenker, må du starte Ledetekst frå Start-knappen – Alle programmer – Tilbehør – Ledetekst. Det er viktig at du høgreklikkar på Ledetekst og veljer Kjør som Administrator. Deretter brukar du kommandoane cd og dir for å navigere deg rundt og sjå deg om.

cd.. gå eit nivå opp, t.d. frå C:\Windows\system32 til C:\Windows\
cd \ tek deg til rotnivå, t.d. c:\
dir listar filer og mapper
cd «mappenamn» plassere deg inne i mappa. Pass på hermeteikn dersom det er mellomrom i mappenamnet.

I mitt tilfelle flytta eg meg til C:\Users\Public ved å skrive cd \Users\Public\. Sidan Musikk eller i realiteten mappa  Music er standard i Windows og inneheld ei skjult fil, er det enklast å fjerne mappa i utforsrkaren i Windows. Pass difor på at mappa er fjerna før du køyrer mklink. Musikken har eg flytta til D:\Musikk. Lenka opprettar eg slik:

C:\Users\Public>mklink /J Music D:\Musikk\

Eg har valt å bruke /J og ikkje /D fordi eit katalogknutepunkt vil virke om du deler mapper med andre. Når eg startar min mediaspelar, trur han framleis at musikken ligg i C:\Public\Users\Music\ og alle spelelister er intakte.