Tur: Dalhjedla

Henjadalen er ein rimeleg flat og lang dal som startar ved Kolabakken på Røysaleitet og fungerer som eit startpunkt for mange fine turar. Du kan parkere bilen ved Leikanger Barneskule (stadion) og gå derifrå. Dersom du vil kutte ned ca 2 km av turen, kan du køyre inn til bommen ved vassinntaket. Sjølv om bommen er open, er det ikkje lurt å køyre vidare. Berre grunneigarar har nøkkel til bommen. Det vil vere kjedeleg å bli ståande fast på feil side av bommen på returen.

Dalhjedla er ein gamal støl som er til nedfalls. Mange av løene har kollapsa og det som står att av sel og løer har ikkje lenge att før dei takkar for seg. Barnålplantene har festa sitt grep om det rydda arealet og graset blir ikkje slått eller beita ned.

Turen til Dalhjedla er kort og ypperleg for ein rask kveldstur eller like etter jobb. Du rekk akkurat å bli sveitt. Ikkje er turen så bratt og luftig som turen til Bjørgahaug. Dei med høgdeskrekk vil ikkje få problem. Frå bommen ved vassinntaket i Henjadalen er det ca 1 km å gå før du kjem til stien, på ca 500 m, som fører opp til Dalhjedla. Han er markert med eit lite treskilt som står i grøfta på traktorvegen som fører til Flya.

 

Tur: Flya

Henjadalen er ein rimeleg flat og lang dal som startar ved Kolabakken på Røysaleitet og fungerer som eit startpunkt for mange fine turar. Du kan parkere bilen ved Leikanger Barneskule (stadion) og gå derifrå. Dersom du vil kutte ned ca 2 km av turen, kan du køyre inn til det gamle vassinntaket. Sjølv om bommen er open, er det ikkje lurt å køyre vidare. Berre er grunneigarar har nøkkel til bommen. Det vil vere kjedeleg å bli ståande fast på feil side av bommen på returen.

Stølen Flya ligg berre 500 meter lenger inn dalen frå Fivelhola. Har du kjøpt fiskekort, hjå den lokale sportsbutikken, kan du ta ein dag med å fiske etter aurekjøer på begge plassane.

Frå bommen må du rekne med ca 1 time gangtid langs grusveg til Flya. Vegen er ikkje bratt og passar ypperleg til dei første trimturane før du gyv laus på dei brattare turane, som t.d. Skagasete, Lusaskard m.m. Det går fint å sykle. Starten og slutten på lengre turar til Kjeringafjell, Trastadalen, Friksdal og Fjærlandsete bli meir behaglege. Det er knapt noko betre enn å setje seg på sykkelen etter 5-6 timar og rulle heim den siste, men dryge, halve mila.

Frå Flya kan du velje å gå på vestsida av dalen fram til Friksdalen eller på austsida og anten gå opp Reiseta til Fjærlandsete eller halde framover dalen til Åsenosi og koma opp i Trastadalen eller i Myrdalen.

Historiske bilete frå før kraftutbygginga

Høgkulturelt blodbad

Eg har sidan den første Batman-filmen syntes at Tim Burton sine filmar har vore interessante. Dei formidlar ei spesiell stemning som er litt meir dyster og jordnær, om ein kan kalla det det.  Historia som han prøver å fortelje blir litt meir interessante enn ein standard Hollywood-produksjon, pakka inn i bomull og politisk korrekt uttrykk. Kombinasjonen Tim Burton og Johnny Depp i t.d. Edvard Saksehånd er uslåeleg. Det var lite tvil om at eg skulle sjå deira siste samarbeid: Sweeny Todd. No har eg ikkje så mykje kjennskap til musikalar, men eg hadde historia i svært grove trekk. Det byrjar bra med at Benjamin Barker aka Sweeny Todd returnerer til London etter 15 år i fangenskap. Uskuldig dømt av dommar Turpin som var interessert i kona hans. Han er oppsett på å få si hemn over dommer Turpin.

Sweeny Todd opnar barbersalong i sine gamle lokalar. Han skjer halsen av ein som gjenkjenner han og vil drive utpressing av han. Ho Sweeney leiger lokala av driv eit heller miserabelt kjøttpaibakeri. Omsetninga er stilleståande. Det endrar seg når ho finn på at ho kan bruke kjøttet til drapsoffera til Sweeny Todd. Forretninga blomstrar. Sweeny Todd riggar stolen sin og ordnar til ein fallem slik at han kan velte dei han har kutta strupen på ned ei gamal pipe slik at dei hamnar i kjellaren for partering og maling til kjøttdeig. På dette punktet startar blodbadet. Uskuldig etter uskuldig får kutta strupen. Det har ingen ting med hemna å gjere. Personane har ingen nærståande som vil etterlyse dei. Musikalmusikk og song samtidig som blodet sprutar frå offer etter offer i stolen til Sweeny Todd gjer det heile grotesk og makabert. Det er som natt og dag eller eld og vatn og passar ikkje i det heile. Historia endar med at Sweeny Todd får si hemn og tek livet av alle kjente personar som har kome han nær. Dommar Turpin, assistenten, den tidlegare kona hans som er tiggarkjerring, husverten sin som han kastar i omnen før han sjølv får strupen kutta av fattigbarnet, som husverten har teke inn.

Fiffen vil hevde at stykket gjer seg betre på teaterscena, men eg må sei at då har dei fått servert ei forestilling som til dei grader er pakka inn i bomull. Eg kan ikkje skjøne kva som er så stort med eit slikt stykke. Kombinasjonen historia saman med mjuk musikal-musikk er grelt, ja nærast motbydeleg. Sweeny Todd får John Rambo til å bli ein søndagstur i skogen. Eg vil ikkje høyre eit pip om voldsfilmar frå fiffen. Sweeny Todd er den blodigaste filmen og grellaste musikalen sidan eg såg From Dusk til Dawn og ein splatter-(blodsprut)film, som eg ikkje hugsar namnet på, tilbake på tidleg 1990-tal.

Eg er sikker på at ein eller anna plass sit han/dei som står bak musikalen og peikar nase til fiffen.

Pinnacle Studio 11 Plus – stabilt som eit korthus

Å sjå rå video frå kassett er lite interessant. Masse spoling for å finne rett opptak og klippa blir lange før det skjer noko. Det er risiko for bandsalat og originalen eller deler av han kan vere tapt for alltid. Kort sagt vart ikkje dei gamle VHS-banda brukte, kanskje ein gong i året eller sjeldnare.

For ca 3 år sidan kjøpte eg DV-kamera. Alt er digitalt og enkelt å overføre til PC. Eg berga gamle VHS-opptak over på DV-kassettar som deretter overførte til PCen og starta redigering for å få redigerte opptakut på DVD-plater. DVD-plater er mykje meir handterbare enn kasettar. Arbeidet du legg ned her betalar seg inn att i gjensynsglede med opptaka for både ein sjølv, slekt og vener.

No ber ungane ofte om å få sjå på opptak frå då dei var små. Med opptaka ordna kronologisk og gjerne delt inn på tema innafor ein dag, er det svært enkelt å finne fram ei plate og putte ho i DVD-spelaren. Ingen spoling og leiting etter video og sjå gjennom sekundar og minutt av uinteressant del av opptak. Jobben med videoredigering handterte eg med Pinnacle Studio 9 som eg heile tida har vore svært nøgd med. Filmar har vorte generert utan kvalitetsproblem.

Det siste året byrja DV-kamera å svikta. Det verkar som om det er eit eller anna med sensoren. Har kamera stått lenge av, vil det ta eit par minutt før eg får bilete frå kamera. «Spontanfilming» blir vanskeleg. I tillegg er kamera av 4:3-modell og ikkje 16:9. Filmar eg i 16:9 misser eg ein del horisontal oppløysing. Valet var å bruke reklamasjonsrett (5 år) eller kjøpe eit nytt kamera. DV-kamera får ein under 2.000, men eg ønskte meg eit anvendeleg kamera. Det er for kjedelig å spele over 60 minutt tape til PC. Valet stod mellom kamera med platelager (hard disk) eller med minnekort. Platelager vart eliminert fort. Skal ein ha eit kamera som skal vere med på litt av kvart, bør det vere minimalt med rørlege deler. Valet fall på Panasonic HDC-SD5 som tek opp på minnekort i AVCHD i opptil 1920×1080. I forhold til det gamle DV-kamera er kvaliteten superb. Einaste «ulempa» er at DV-video kan ein redigere på ei 3 år gamal maskin, AVCHD-video stiller svært høge krav til utstyret. Ikkje fjorårets berbare med Core 2 Duo strekk godt nok til. Her må Intel sine prosessorar med 4 kjerner fram. AMD sine Phenom-prosessorar er tregare samtidig som dei har eit høgt straumforbruk. Eldre AMD X2-prosessorar kan du berre gløyme.

Med kamera følgde ein testversjon av Pinnacle Studio 11 Plus. Erfaringane frå versjon 9 samt testing dei første 15 dagane syntes eg var bra og eg fann fram kredittkortet, men kor lenge var Adam i paradis?

Etter å ha brukt Pinnacle Studio 11 Plus første halvåret av 2008 kan eg ikkje sei noko anna enn at det har eit ok grensesnitt og innpakning. Brukarvenlegheita er god. Kva hjelper det når kjernen av programmet som skal generere filmen er av ytterst dårlegaste kvalitet? Sjølv med dei aller siste oppdateringane er Pinnacle Studio håplaust dårleg.

Kva er problema?

  • Pinnacle heng seg opp oftare enn noko anna program eg har nytta.
  • Rendering av film stoppar opp av uforståelege grunnar.
  • Overgangar blir rendert feil ved at eit bilete i overgangen blir hengande att til overgangen, på 1 sekund, er ferdig.
  • Pinnacle rapporterer om mpg-renderingsfeil ved eit eller anna bilete og stoppar.
  • Pinnacle generer av og til WMV-video som skal vere i 16:9-format til 4:3 (klemt saman).
  • Pinnacle heng seg opp når eg vel å legg på overgangar etter kvart som eg jobbar meg utover i klippa.

For å unngå problema i det siste punktet, har eg funne ut at det er best å justere klippa først og så legge på overgangar. Eg har slått av bakgrunnsrendering for å unngå evt. feil medan eg jobbar med ein film. Eg har køyrt programmet på fleire maskiner med akkurat same erfaringane. Problema er ikkje maskinvarerelatert.

Nokon vil kanskje hevde at det var AVCHD som var årsaka til dette problemet, men eg trur nok ikkje det. Har aldri opplevd problem ved lesing av AVCHD-filene i Pinnacle. Ein kamerat jobbar mykje med DV-band. DV-formatet er, etter deg eg har forstått JPG-bilete i sekvens med PCM-lyd. Det er ingen avansert dekompresjon som skal gjerast for å få materialet tilrettelagt. Han redigerar filmane i Pinnacle Studio-versjonar og køyrer sluttresultatet tilbake på DV-band for lagring. Med Studio 11 opplever han at han får blå bilete inne i filmane, dvs. at det er ein feil på renderinga av eit eller fleire bilete.

I helga har eg jobba med ein film på 23 minutt. Eg har ikkje tal på gongene Pinnacle har slutta å virke. Filmen er rendert x antall gonger med feil eller han har stoppa opp under redigering. Redigeringa tok ein dag, men renderinga har vorte forsøkt over 3-4 dagar utan eit godt nok resultat. Dette skjedde aldri med Pinnacle Studio 9.

Eg må konkludere med at Pinnacle Studio 11 Plus har ein alvorleg feil i renderingsdelen. Det er berre synd at slike feil aldri blir oppdaga i testar av eit produkt.

Er OpenOffice 2.4 lite optimalisert?

Eg merka det så smått når eg laga eit rekneark som eg brukar til å generere ekstra reknestykke for ungane mine i tredje klassen. Ho lasta sakte og eg lagra ho i Excel-format for å teste ho med Exel XP (2002). Responsen var raskare. Fila består av reknestykke som brukar TILFELDIG eller RAND-fuksjonen:

TALL1
+/- TALL2

  • TALL1 =TILFELDIG()*1000
  • TALL2 =HVIS(A2<=0,5;TILFELDIG()*C1;TILFELDIG()*1000)
  • +/- blir valt i ei skjult celle der eg brukar formelen TILFELDIG(). Symbolet blir viser utifrå verdien i denne cella ved hjelp av =HVIS(A2>0,5;»+»;»-«)

For å tydleggjere skilnaden har eg laga ein versjon med mange reknestykke. Reknearket går frå kolonne A til BT og frå rad 1 til 12.959. Ho viser store skilknader mellom OpenOffice 2.4 og Excel XP. Eg gjer merksam på at eg IKKJE har Java aktivert i OpenOffice 2.4. Alle testar er gjennomført under Windows Vista Home Premium Service Pack 1 med siste oppdaterte versjonar av OpenOffice og Excel XP.

Minne

Excel:            64 MB
OpenOffice Calc: 244 MB

oo24

Lastetid (dobbelklikk på fil til ho blir vist)

Basert på Core 2 Duo T5500 (1,66 ghz)

Excel:            5 sek
OpenOffice Calc: 57 sek

Opnar eg Excel-fila med OpenOffice Calc tek det like over 20 sekund.

Uansett korleis ein snur og vender på det ser det ut til at OpenOffice er like optimalisert. Er tregheit og stort minnebruk også tilstades under andre operativsystem?

Tur: Kvålen via Haoahaug til Skagasete

Skagasete er ein støl på 589 moh på Hermansverk. Du kan skimte sæl/hytter mot himmelen frå Njøs og frametter Gjerde og Moene. For å kome opp på Skagasete eksisterer det minst 3 alternativ. Den vanlegaste turen er å starte på Kvålen og gå via Haoahaug. Eit lengre alternativt er å følgje traktorvegen til Skagasete. Eit tredje alternativ er å starte på toppen av Dalenfeltet.

På turen via Haoahaug følgjer du ikkje traktorvegen, men tek av, opp skogen, like etter grindene ved starten av Njøsadalen. Litt over Haoahaug møter du på stien som kjem opp frå Dalenfeltet. Stien til Skagasete frå Haoahaug er tydeleg. På turen passerer du gamle kvilesel/kvilehytter, løer på attgrodde teigar, nyrydda teigar, kraftliner og forbi gamle almar. Seinvåres og på seinsommaren kan du møte sauer. Dei er van med at eigarane kjem med noko til dei, så det kan verte litt styr når lam og sauer kjem deg brekande i møte. Om sommaren kan det gå kyr eller hestar ved stien. Dei er meir beskjedne og bryr seg lite om at du kjem pesande forbi.

Turen er eit godt alternativ for dei som synes at Bjørgahaug blir litt for bratt og luftig eller dei som ønskjer at turen skal ta litt lenger tid. Her er det ingen stupbratte berg du må gå langs og turen har noko svakare stigning. Bjørgahaug ligg på ca 300 moh med 240 høgdemeter å gå. Skagasete ligg på 589 moh og frå Kvålen skal du opp i underkant ca 450 høgdemeter. Dei skal fordelast over ein dobbel så lang tur, men eg skal lova deg at du vil få sveitte. Du bør rekne med 45 min til timen, som er vel dobbel tid av turen til Bjørgahaug. Frå Skagasete kan du halde fram vidare til Lusaskard på 1000 moh eller du kan gå mot Hottadalen.

Turen til Skagasete er delt opp i to deler:

  1. Kvålen til Haoahaug
  2. Haoahaug til Skagasete

Tur: Hangsete

Har du teke turen til Bjørgahaug, bør du vurdere om du vil gå til Hangsete. Hangsete er ein støl som ligg eit stykke over der Fatla-elvi stuper ut over fjellet. Stien er lett å følgje og er ikkje så bratt som første delen opp til Bjørgahaug. Frå Bjørgahaug går du innover og i sikk sakk opp til Anhovden. Dette er den brattaste delen. Etter Anhovden går turen innover mot Fatlaelva i slak motbakke. Ved Ste kan du, like ved skiltet, ta turen opp på den vesle høgda og nyte utsikta over fjorden. Har du med deg kikkert, og er der på det rette tidspunktet, kan du studera nærare på cruiseturistane som kjem inn og ut frå Flåm.

På Hangsete er det god tilgang til vatn, så du treng ikkje ta med drikke. Frå Njøs bør du rekne med at turen tek 1 time og 30 minutt. Hangsete treng ikkje vere endestasjon for ein turgåar. Du kan gå over til stølen Kråkesete, på motsett side av Fatleelva, i Sogndal kommune. Frå Kråkesete skal det vere ein sti ned til Slinde.

Du kan halde fram innover bak Mjellhaugane til nokre vatn og/eller gå til Skriki, eit fjell på vel 1.200 moh som ligg ved Øvstedalen i Fardal i Sogndal kommune. Går du langs Mjellhaugane, på vestsida, kan du gå ned Kvannskar eller Moldbakken og kome ned Njøsadalen. Frå Havrane eller Kvannskar kan du gå ned Njøsadalen til Kvålen eller gå stien frå Fadnastølen heim til Njøs.

Turen frå Njøs til Hangsete har eg delt inn 2 deler:

  1. Frå Njøs til Bjørgahaug
  2. Frå Bjørgahaug til Hangsete

Frie og opne standarar for å sikre informasjonsflyt må sikrast!

The Hague Declaration
Adopted and proclaimed
by the founders of the Digital Standards Organization
in The Hague on 21 May 2008.

……

We call on all governments to:

  1. Procure only information technology that implements free and open standards;
  2. Deliver e-government services based exclusively on free and open standards;
  3. Use only free and open digital standards in their own activities.

Venlegast signer dette oppropet