Er Noreg budd på framtida?

Eg registrerer at politikarane meiner at ein må auke skattenivået for å møte eldrebølgja som kjem. Vi har hatt gode lønsøkningar og låg arbeidsledigheit dei siste åra. Folk har store hus, fleire bilar, heimekino, pcar, klede, dyre feriar og gjerne hytte og/eller båt. Vi har tilgang til billege varer produsert på billegaste måte. Det gjeld alt frå matvarer som norsk fisk filetert i asiatiske lågkostland til mobiltelefonar produsert i arbeidsmiljø som fører til dei tek livet av seg. Vi i Vesten, og spesielt Noreg, sit som kongen på haugen i velstand og har aldri hatt det betre. Men det er visse ting som eg synes ber galt av stad for ungane og borneborn.

Kunnskapssamfunnet?
Frå ulike kjelder og eigen observasjon må eg konstantere at Noreg som eit vareproduserande land for eksport er på hell. Takka vere gode oppgjer og velstandsauking, som kanksje til tider er vel i overkant, har vi prisa oss ut av konkurransen. Kraftkrevjande industri etablerer seg andre plassar fordi mellom anna kraftprisane ikkje kan vege opp for andre, høgare kostnader. Hydro etablerer seg i Quatar og vurderer Island på grunn av god tilgang til energi. Oljeproduksjonen er redusert med ca 40% sidan tusenårsskiftet, men det er framleis liv laga i tiår enno. Auke i gassproduksjon veg opp litt. Her vil det vere rom for kunnskapsarbeidsplassar ei tid til. Fiskeindustrien vår er for det meste basert på eksport av råvarer som blir foredla i rimelegare land, Sverige eller langt borte i Østen. Igjen sit vi som eksportør av råvarer som gir svært lite arbeidsplassar og ikkje spesielt mange kunnskapsarbeidsplassar.

Andre land avhenige av oljeproduksjon tek grep. Eit eksempel er Quatar som sputtar inn store midlar i å stable på beina eit variert næringsliv. Dei forente arbiske emirater er også på veg til å gjere seg mindre avhengig av olja. Dubai er ein plass som har utmerka seg med si satsing på luksushus på øyer i den arabiske golf, finanssenter med meir. Dei fekk litt problem under finanskrisa.

Politikarane har store vyer om at Noreg skal bygge opp ei kunnskapssamfunn, men kor er denne satsinga har eg lurt på i lengre tid. Eg greier ikkje å registrere offensiv satsing. Det bekymrar meg fordi eg veit at desse rimelege produksjonslanda i austen er eller er på veg til å verte høgteknologiske senter. Kor er nyskapinga og det som skal ta oss vidare etter at olja tek slutt?

Den 04.08.2010 kjøpte eg Aftenposten der det vart referert frå European Innovation Scoreboard der Noreg hamnar saman med land som Spania, Hellas og Italia på ranking over inovasjon. Om ikkje eg hugsar heilt feil er dette land i Europa med ein heller tvilsom økonomi. Har vi ikkje sett masse opprør i Hellas når dei no løyser opp i spesielle ordningar for å få kunne få has på den gigantiske gjelda si?

Undersøkinga viser at Noreg har ei smalspora innovasjonsevne som er konsentrert rundt olje og gass. For meg er dette eit signal på at ting ikkje er som det skal vere i Noreg. Vi er blenda av vår rikdom, lulla inn over at vår sunne råvareøkonomi har gitt oss rom for å sleppe med skrekken under finanskrisa. I staden for å satse på å søke nye områder å satse på for vore born og borneborn håpar vi at oljeformuen vår skal vare til evig tid.

Det er òg noko med kunnskapssamfunnet som eg ikkje får til å stemme heilt. Kva skal dei som ikkje er kunnskapsmenn/-kvinner/“skulelys” gjere? Eg let spørsmålet henge.

Eit framtidsretta sastingsområde?
Dessertgenerasjonen (etterkrigsborna) kan gå av med AFP ved 62 år og i tillegg halde fram i full jobb med full løn. Dessertgenerasjonen bygde hus når moms vart innført og fekk refundert momsen. Renta var statstyrt og langt under prisstiginga slik at prisstiginga åt opp lånet deira. Foreldrene deira sleit seg ut for å bygge opp landet sidan 30-talet og etter krigen. Dessertgenerasjonen klagar over at dei er utslitne?!!

Når ein fekk innført alderspensjon ved 67 år, var levealderen noko over 70 år. La oss sei 73 i snitt for menn og kvinner. Det var ikkje mange år før snittnordmannen vart lagt under torva. Oppteninga var ikkje stor og mange var minstepensjonistar sidan ordninga nett var innført. Totalkostnaden vart ikkje høg.

SSB sin befolkningsstatistikk avslører at levealderen har endra seg gradvis. I 2006 kunne nyfødte jenter forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. For tjue år sidan (1986), var dei tilsvarende tala 79 og 73 år. Går ein person av med pensjon ved 62 år, kan ein forvente at vedkomande i snitt vil gå 18 år på pensjon. 18 år kontra 6-7 år er mykje. Dei som kjem til å betale rekninga er meg og deg, våre born og borneborn.

Er Noreg på veg til å bli som Spania etter alle erobringane og plyndringane for fleire 100 år sidan? Vil vi få eit krafig anfall av hollandsk sjuke? Når alt er brukt opp, sit vi att som fattiglus utan å ha investert noko for framtida?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.