Aldri Tesla!

Over tid har Elon Musk vorte radikalisert over på høgresida i politikken. I USA kjøpte han seg ein president. No driv han å støttar eit høgreekstremt parti i Tyskland. Elon Musk meiner tyskarane skal legge bak seg historien.

Frå ein som i september 2014 brukte ein heil dag i Auschwitz-Birkenau skal eg sei deg, uvitande Elon Musk:

Ein skal aldri gløyme det mest groteske og ondskapsfulle ved den andre verdskrigen – den endelege løysingen.

Ved å vandre i begge Auschwitz-leirane, fekk eg nok tid til å ta inn inntrykka over kva nazistane utførte her. Anten ein står ved gasskammeret, ved krøttervogna i enden av toglina eller i brakkene. Du forstår ikkje grusomheitene før du har vitja leiren og brukt dagen der. Her vart mennesker handsama verre enn dyr. Anten vart du avliva ved ankomst, utsett for medisinske forsøk under regi av Joseph Mengele eller prylt, utarma og svolt i hjel.

Må vi aldri gløyme denne galskapen. Gjer vi det, kjem vi til å gjenta det.

Nåtidas propagandaministera

Tidas store sosiale medier gir opp faktasjekking og overlet oppgåva til fellesskapet. Detta skal bli morosamt etterkvart som ordinære brukarar gir opp plattformene. X/Twitter har opplevd ei flukt av brukarar. Sidan Facebook går i same retning, vil eg tru at etterkvart som sofakverrulantane og -konspiratorikarane får frie tøyler vil Facebook oppleve det same. Tenk om Joseph Goebells hadde hatt slike verktøy for 100 år sidan.

La meg ta noko så enkelt som at ein person hevdar at ein yard er ein meter på desse plattformene. Det korrekte, eller fakta, er at ein yard er tre fot som i meter er 0,9144 meter eller 91,44 cm. Nokon etterrettlege medlemmer av plattformen rettar på feilen og den blir gjenstand for avstemming blant brukarane. Den som har hevda feil har eit stort, lojalt fellesskap som stemmer på at, ja, ein yard er ein meter. Ergo blir «alternativt fakta» ståande att som fakta.

Eg gler meg til kunstig intelligens blir trena på «alternative fakta». Skit inn er skit ut heiter det, konsekvensane kan bli utfordrande.

Normalt?

Observasjonar og tankar frå meg som tilskodar til drama i Sogndal kommune. Du kan gå til Sogn Avis, Firda og NRK og søke på namnet til ordføraren for å få opp ei kronologisk liste med saker som relaterer seg meir eller mindre til historia.

April 2024 – Stridsøks gravlagt

La oss først jobbe oss bak til slutten av april 2024. På dette tidspunktet virka det som om stridsøksa mellom ordføraren, varaordføraren og kommunedirektøren vart gravlagt: Adresserte «elefanten i rommet»: – Me set strek over det som har vore

Ølmheim kunne vidare fortelja at i forkant av formannskapet hadde han Skinlo og Bøyum hatt eit nytt møte.

– Det var òg veldig fint. Der snakka me om at me set strek over det som har vore, både det eine og det andre som har skjedd dei siste månadene, og me ser framover til beste for Sogndal kommune.

Etter dette vart det stilt over sommaren og utover hausten. Det kom ei lita sak 1.11.24 i Sogn Avis som tyda på at ting var på normalen: Ølmheim om kjemien med Skinlo: – Nokon vil framstilla det verre enn det er

Ølmheim hadde følgjande svar:

– Eg tykkjer det er grei samhandling mellom ordføraren og administrasjonen.

Desember 2023 – Varsel

Vi må gå lenger tilbake i tid. På slutten av 2023 kom det eit varsel til kommunedirektøren om at ordføraren skulle ha eit rusproblem. Varslet vart handtert internt. Eg trur ingen, eller svært få, ville visst om ikkje ordføraren sjølv, på skotårsdagen 29.2.24, stod fram med saka i Firda og seinare Sogn Avis:

Har inga erfaring med varsel og handtering, men det var ikkje noko vesentleg eg reagerte på. Alt virka handtert greitt for meg. Tidlegare advokat og ekspert på kommunal- og forvaltingsrett har Roald Hopsnes har vurdert handsaminga og konkludert med:

– Kva synst du om den måten å gjera det på?

– Eg reagerer ikkje på det. Viss han hadde sprunge rundt på kommunehuset og snakka høgt om det, så hadde det vore noko heilt anna. Men får han ei bekymringsmelding er det nettopp det han skal gjera: han skal ta det opp med den det gjeld. At han informerer om hjelpetilbodet som finst, tenkjer eg er heilt naturleg. Det betyr ikkje at han meiner det er sikkert at ordføraren har eit problem.

Eg har forståing for at slike varsel, utan å ta stilling til innhaldet, kan oppfattast sårande og krevjande for den varslet gjeld. Vi er alle ulike og vil takla noko slikt forskjellig.

Desember 2024 – Full fyr

24.11.24 kom innlegget: Ei øydeleggjande bekymringsmelding av Georg Arnestad. Innlegget vart følgt av eit par artiklar den 27.11.24 frå tidlegare arbeidsgivar og leiar til ordføraren:

Etter dette trudde eg det var siste blaffet i saka. Stridsøksene vart gravlagde i april og ting var bra no. Roa ville senke seg igjen, men eg tok grundig feil.

Lunta brann og 7.12.24 kom følgjande sak i Sogn Avis: Bak døra høyrde ordføraren at det var han dei prata om. Då skrudde han på opptaket. Eg las saka og vart overraska over bruken av skjult opptak av ordføraren, og ikkje minst framferda og tonen i samtalen. Ordføraren er overtydd om at det hadde vore eit møte mellom tidlegare leiar til ordføraren, kommunedirektøren og politikarkollegaen på Campus. Ordføraren gir ikkje politikarkollegaen høve til å sjekke kalendaren sin sidan han ikkje hugsar noko slikt møte. Vil du ha fram fakta, kan ein ikkje la kjenslene styre seg. Her er eit utsnitt av samtale, det i utheva skrift er ordføraren som snakkar:

– I vinter var det eit møte mellom Odd, Skinlo og deg på Campus. Kva var det faglege innhaldet i det møtet?

– Nei, det kan eg ikkje hugse. På Campus?

– Du kan ikkje hugse? Det er lurt å ikkje lyge.

– Når var det i så fall?

– Det må du vite sjølv. Har du hatt eit møte med Jon Håkon Odd og Skinlo i vinter som var?

Menes tek ein tenkjepause.

– Nei, eg kjem ikkje på at eg har vore i noko møte med dei.

– Du har ikkje møtt dei på Campus?

– Nei, eg trur eg ikkje eg har snakka med han Jon Håkon på lenge. I alle fall ikkje i møtesamanheng.

– Du har ikkje møtt han på Campus? Eg trur du veit det sjølv.

– Nei, det var i alle fall ikkje eit møte. Eg kan ikkje hugse det.

– Skinlo då, har du møtt han? Då lurer eg på det faglege innhaldet.

– Viss du har ein dato, kan eg sjekke i kalenderen min.

– Eg trur ikkje du har så dårleg minne. Det er ikkje lurt å lyge, for då lyg du deg inn i noko.

– Kva er dette for noko? Eg har ikkje vore med i eit eige møte med dei to.

For første gong i samtalen kan vi høyre ein gryande irritasjon i stemma til Menes.

De får lese resten sjølve, inkludert etterspelet som inkluderer meir skjulte opptak. Det er heilt klart at vi er tilbake til det verkande såret – varslet i desember 2023. Ordførar har ikkje lagt det bak seg. Møtet ordføraren meinte hardnakka hadde funne stad, har ikkje funne stad:

Kommunedirektøren tykkjer det er vanskeleg å kommentere saka. Samstundes er det nokre faktaopplysingar han tykkjer er viktige å få fram.

– Det har aldri funne stad noko møte eller samtale mellom Arnstein Menes, Jon Håkon Odd og underteikna i denne perioden…

Eg reagerer kraftig på ordføraren si framferd. Bruken av skjult opptak er for meg eit grovt tillitsbrot. Aggressiviteten i framferda overfor andre, referert i artikkelen, er heller ikkje noko som er ein leiar verdig. Ordføraren kan kjenne seg såra, men ein kan IKKJE la seg styre av kjensler og antakingar. Å gå hardt ut på faktafeil vinn aldri tillit. Eg minner om at ordføraren er den øverste folkevalgte tillitspersonen i ein kommune. Store norske leksikon seier mellom anna dette om ordførarrolla:

Ordførere vil gjerne søke å representere alle innbyggere i kommunen og fungere som brobyggere, uten selv å fronte kontroversielle politiske saker.

11.12.24 skrur det seg til meir: Politisk bråk i Sogndal blir advokatmat. Ordføraren engasjerer advokat John Cristian Elden som vil levere eit varsel mot Sogndal kommune på vegne av ordføraren. Påstanden er at ordføraren har blitt motarbeidd i kommuneadministrasjonen. Like etter bryt Sogndal Høgre samarbeidet med Arbeidarpartiet.

Det er vanskeleg å forstå korleis ting har endra seg sidan perioden april til tidleg november 2024. Kor mykje lit kan vi gi uttalingane til ordføraren i denne perioden? I beste fall er dei eit forsøk på å dekke over realitetane i håp om at sår vil gå over. I verste fall har ordføraren gjort som han hevdar andre gjer, lyge. I staden for å framstå som ein brobyggjar virkar det som ordføraren meiner at alt og alle er etter han.

I artikkel den 12.12.24: Hadde han sett seg sjølv utanfrå, trur eg han hadde forstått at dette ikkje er normal åtferd har tidlegare advokat og ekspert på kommunal- og forvaltingsrett Roald Hopsnes uttala seg. Overskrifta er rimeleg grei, eg stiller meg bak ho. Dette er ikkje normal framferd.

Historie gjentek seg

De som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den.
George Santayana

For 10 år sidan, ei flott, varm veke i september reiste eg til Polen og Tyskland. Her gjekk eg i restane av det som er og var Auschwitz-Birkenau, Ravensbrück og Sachsenhausen. I tillegg besøkte eg Stasi-fengselet i Berlin.

Før reisa hadde eg lese fleire bøker og sett dokumentarar om forløpet og sjølve krigen. Eg dekka begge sider, både dei som kjempa mot og lei under regimet samt dei som kjempa for regimet. Eg ville prøve å forstå korleis det kunne skje og kva som låg bak mellom anna ideoleogien om at ei menneskerase var å foretrekke.

Om du skal gjere ei reise i løpet av livet, skal du ta turen til Auschwitz-Birkenau, Ravensbrück og Sachsenhausen. Du kan sjå mykje på TV, men det er noko heilt anna å gå rundt på områda og i bygningane der dei grusomme handlinga skjedde. Utstillingar av t.d. reisegods, klede og hår gjer inntrykk. Å spasere rundt på området og i bygga for å få eit inntrykk over korleis dei mindreverdige vart handsama tek pusten frå deg. Å stå ved jernbana der folk blei transporterte inn i kvegvogner, sortert i dei som kunne arbeida og dei som måtte rett i «dusjen»/gasskammeret er garantert å gi det frysningar ned ryggen. Vi må heller ikkje gløyme dei grusomme forsøka Joseph Mengele i Auschwitz-Birkenau.

Oppspelet til denne perioden var at den økonomiske tilstanden i Tyskland var elendig etter oppgjeret etter første verdskrig. Prisstigninga var skyhøg, folk såg etter ein sterk leiar. Etter eit mislukka statskupp, valde Hitler å gå fram på demokratisk vis. Partiet auka oppslutning og med overtalinga si makt og hjelp av rike støttespelarar, greidde han å navigere seg i posisjon og få fullmakter der han, som Rikskansler, kunne styre eineveldig. Dei som ikkje fall inn bak han, vart henretta slik som under de lange knivers natt. Nokon måtte naturlegvis få skulda for alt det som var gale. Den gongen var det jødane, men heller ikkje andre «mindreverdige» vart skåna.

To år etter reisa skjedde det noko over dammen som fekk uroa eg følte der nede til å vakne igjen. Over dei neste 4 åra vart ho ikkje mindre. 6. januar 2021 med storminga av kongressen var totalt uventa, eit dårleg organisert forsøk på eit statskupp. Historia gjentek seg.

Eg trudde det var det siste vi såg til denne personen. Han ville aldri kome i posisjon att. Å, kor feil eg kunne ta. Partiet han representerer hadde i løpet av dei 4 åra vorte nikkedokker bak han. Ingen av riskrettsakene fekk konsekvensar. Historia gjentek seg.

I dag, ved hjelp av rike støttespelarar og misnøye med prisstigning, innvandring og folk som ikkje fell inn under ordinære rammer, har han blitt president igjen. Støttespelarar har laga til Prosjekt 2025, eit kart over kva ein kan forvente seg. Eg kan dra fram rettlaus internering av det ein meinar er ulovlege innvandrarar, fjerning av undervisningsdepartementet. Vitskap blir erstatta av kristenfundamentalistisk styring og sensur. Presidenten skal få utvida fullmakter som gjer at han kan kontrollere f.eks. Justisdepartementet. Einevelde er nært å tenkje seg. Historia gjentek seg.

Hyenene er mette

Eg har vore vitne til media sine hyener har rive sund og fortært ein fin serie om nokon svake i samfunnet. Eg tenkjer på «Bamsegutt» med Tore Strømøy. Første episoden fanga interessa mi og måtte sjå gjennom alle episodane med ein gong på nrk.no. Dessverre er serien ikkje lenger tilgjengeleg og synd er det.

Mannen fasinerte meg. Ein svær person som hadde plassert seg sjakk matt på Filipinene og hadde ingen moglegheit for å kome seg derifrå for å ivareta familien og helsa si. I første omgang tenkte eg, vel har han sagt a så får han sei b. Det var hans skuld at han hamna der, berre bit tenna saman og aksepter det.

Etter kvart utover i episodane fekk eg meir innsyn i personen og det er heilt klart at han ikkje har stått først i køen når vitet har blitt delt ut. Ei simpel sjel i ein stor kropp som ikkje forstod konsekvensane av det han hadde gjort med tanke på formelle papir og eder og galle han hadde sendt til mange forskjellig når han var frustrert over å ikkje få hjelp frå nokon. Tross alt var han framleis norsk statsborgar.

Eg syntes serien var veldig bra og balansert. Reagerte på nokon av intervjua med NAV osv, men mest fordi det var veldig keitete. Heilt tydeleg at medietrening i vanskelege saker ikkje var noko dei var godt trent på. Folket slo ring rundt personen og starta fleire spleisar, men kor lenge var Adam i paradis?

Personen hadde fått ein betinga sedeligheitsdom tidleg på 90-talet. Ikkje bra, men legg merke til at dommen er betinga. Vedkomande har ikkje sete i fengsel. Dersom vedkomande ikkje gjer nye brotsverk i den perioden domen gjeld, er straffa sona og forholdet oppgjort, for dei som har tru på den norske rettsstaten. Trur mange har gløymt det siste.

Frå det eg har blitt referert frå domen går det fram at dommar ser han som infantil/barnslig og knyter hendingane til manglande forståing for grensesetting. Det vil sei at det ikkje er snakk om nokon som med overlegg er klar over at det vedkomande gjer er galt. Nok eit eksempel på korleis personen har blitt forma i det miljøet han voks opp i og mangelen rollemodellar. Frå oppveksten slo han meg å vere ein beskjeden gutt som vart misbrukt av dei som hadde ansvaret for han. Med 2,05 m på sokkelesten og 57 i sko var det nok ikkje lett å vere han etterkvart som han vaks opp. Du er eit stykke frå normalen då. Stikk du deg ut på nokon måte står du lageleg til for hogg.

Hyeneflokken lukta blod og det starta ei voldsom jakt på NRK og personen. Gamle sår vart rippa opp att i for dei som var utsett for tinga tidleg på 90-talet. Domen har ingen ting å sei for situasjonen personen er i no. Eg har lest og lytta på forklaringane til NRK på kvifor domen ikkje vart teken med. Ut ifrå deira vurdering kan eg forstå kvifor han vart utelatt. Tenkjer eg kunne kome til å enda på same standpunktet ut ifrå eit hensyn til dei personane domen gjeld og familien til mannen.

Vurderingar er alltid subjektive og avhengige av augene som ser. Mi vurdering av ei sak baserer seg på heilt andre vurderingar enn nokon anna si vurdering av ei sak. Er det rett at hyenene skal rive sund og fortære ei kvar (feil)vurdering? Det var tross alt ikkje slik at dei trykte på knappen for å sleppe laus atomvåpen.

Eg synes at saker media jager liknar på bonden som klipte grisen: Mykje skrik, men lite ull.

Hauste som ein sår…

Fæle var det som skjedde i starten av oktober, men verre er det som skjer no i slutten av oktober. Det får meg til å tenke på ein gamal frase frå bibelsoga på skulen:

Ein haustar det ein sår.

Nokon har ikkje lært. Når ein undertrykker nokon lenge nok, vil noko skje. No vil det gå knappe 20 år, og dei som no er born har vorte vaksne. Dei vil ha opplevd grusomheiter og undertrykking over tid. Eg er rimeleg sikker på at det vil smelle igjen, om ikkje før…

Mob rules

Eg har følgt med på ei sak der ein norsk komikar ikkje kom heldig ut av det. Det er snakk om ein person som har vener i ulike fargesjatteringar. I eit forsøk å engasjere ein framande forsøker han seg med at vedkomande er for mørk til å koma inn på baren. Etter å ha følgt meg vedkomande og arbeidet han har stått for, ser eg at dette er ein kommentar på ein knivsegg. Eg har lese samanhengen og for meg var det ein fleip. Ulempa var at den ikkje vart oppfatta som fleip.

Eg er sjølv litt eldre enn vedkomande, men har opplevd at andre blir krenka av ord eg finn akseptable. I mitt hovud er ordet n*g*r ikkje noko anna enn eit omgrep for ei folkegruppe, eller trekk, ein finn sør for ekvator på det afrikanske fastlandet. Eg snakkar ikkje om boerane, av europeisk ett. I mitt hovud er det intet rassistisk eller negativt lada her. Om eg skulle sei asiat for alt aust om Bosporos-stredet i Tyrkia til skilje mellom Russland og USA i Bergingstredet, ville mange meine eg var for upresis. Det er vesentleg skilnad mellom ein tyrkar, arabar, indar og kinesar….

Dagen miljø minner meg om vill vest der ein jaktar på fredlause. Det tek meg tilbake til 80-talet med PMRC, kona til Al Gore i forkant. Dei ville merke eller forby musikk pga av støytande innhald, som banning:

Fæle å høyre Raudt

Sit og høyrer på sentralstyremedlem frå Raudt i Debatten. Han har ein fantasi om at ein skal gå inn forhandlingar med Putin.

Hadde Putins Russland valsa inn over Finnmark og Troms, ville Raudt gått i forhandlingar?

Putin hadde stått hardt på sitt og ein hadde enda opp med at Russland beheld Finnmark for betre, isfrie hamner og Troms blir ei tryggleikssone mot Nato.

Til slutt kom det inn ein sjølvoppnemd fredsaktivist frå Raudt som ville ha slutt på å gi våpen til Ukraina. Det ville utløyse forhandlingar mellom Russland og Ukraina. Eg lure på kven sine sokka ho hadde røykt. Om Ukraina ikkje hadde moglegheita til å forsvare seg, ville dagens demokratisk valde regjering bli avsett og ein del henretta. Heile Ukraina ville blitt lagt under Russland, som ein region, med stålkontroll frå Kreml. Ukraina som sjølvstendig land ville slutta å eksistere. Putin hadde fått det han ville, han hadde greidd å gjenerobre areal som gjekk tapt etter Sovjetunionens fall. Samanlikningar med tsar Peter den Store ville byrje å versere i Russland.

Kan fredsaktivisten fortelje neste trekk? Eg trur ikkje det, men her er min versjon.

Austregionen Transnistra i Moldova hadde blitt innlemma i Russland. Det neste ville blitt at Putin hadde gått etter Estland, Latvia og Litauen. Sistnemde ville gitt Russland sikker tilgang til Kalingrad, som ligg ved Østersjøen, separert frå Russland i dag. Slik sett hadde han greid å hanka inn att det som var areal under Sovjetunionen fall. Putin ville blitt ein historisk mann på linje med tsar Peter den Store.

So kan ein sleppe fantasien laus og lure på om andre areal, som var bak jarnteppe, ville vere av interesse.

Maska er av

Han som såg på seg sjølv som talefridommen sin bergingsmann har fjerna alle mine mistankar dei siste dagane.

Først var det ElonJet-kontoen saman med fleire andre kontoar som var suspendert på grunn av ei endring i vilkåra. Ingen fekk varsling om endringa i vilkåra. Endringa gjekk på at ein ikkje kunne lenger oppgi sanntidsinformasjonen til ein persons lokasjon.

ElonJet-kontoen henta open, offentleg informasjon for posisjonen til Elon sitt privatfly. Siste eg såg var det historiske data som låg der, det vil sei reiser som flyet allereie har gjennomført. Med mindre eg har sove i timen, vil eg påstå at Elon ikkje oppheld seg kontnuerleg i flyet eller at flyet er hans faste bopel. Ergo er det merkeleg å suspendere konto(ar) som berre inneheld historiske data utan varsel. Den korrekte måten er å informere dei om endringa slik at dei kan rette seg etter dei nye retningslinene som seier at sanntidsinformasjon ikkje kan postast, men blir det lagt inn ei forsinking er det OK.

Det siste døgnet har fleire journalistar frå høgt respekterte medier har blitt utestengt etter dei same retningslinene. Alle vart utestengd frå Twitter utan varsel, prosess eller forklaring. Som påstått i artikkelen stiller eg meg bak at Elon Musk no har full kontroll over «the town square» og kan styre ytringsfridom slik han vil. Vel, Elon du har blitt det du skulle berge alle frå.

Eg har også følgt med på prosessen etter at han tok over. Det kan vere forståeleg at han har måtta gjort noko med tal tilsette, men det om ein har gått frå 7 000 til 2 000 i løpet av perioden, er det noko av oppgåver og prosessar som må li. Til dei som ønskjer å vere igjen stiller han høge krav med nesten doble arbeidsveker i timar.

Før i tida oppfatta eg karen som progressiv og nytenkjande. Det er mogleg eg har vorte lurt av det han har sagt. Handlingane den siste tida og for så vidt tilbake i ei tid, viser at mannen er ein konservativ, til tider reaksjoner person med autokratiske tendensar. Han vil ha full kontroll på kva nokon skriv og er det noko som ikkje han likar, blir det utan forvarsel slege ned på. Basert på handlingane er eg skremt over korleis han handsamar tilsette og arbeidsområder. Alle som ikkje går i hanemarsj med han må gå planken.

Eg lurer på om vi er, eller har vore, vitne til at rikdom korrumperer, i utgonspunktet, eit godt menneske?

Kva kan eg og du gjere? Som andre konsumentar kan eg kjøpe produkt laga av selskapa til Elon. Men for meg har han kryssa ei line. Som ein tilhengar av eit demokrati der det er høgt under taket, inkludert det å kritisere meg, er mi haldning diametralt forskjellig frå Elon si.

Eg kan aldri støtte nokon som med sine handlingar ser ut til å kunne vere med å rive ned eit (vel?)fungerande demokrati.

Talefridom som passar meg

Det måtte berre koma. Elon Musk, ein person som har gitt seg ut for å vere ein som held talefridom høgt, viser sitt sanne eg: Talefridom er det som passar meg. På Twitter var det ein konto med namnet ElonJet som nytta open, offentleg informasjon til å poste om rørslene til Elon Musk sitt privatfly. I dag vart kontoen suspendert for brot på Twitter sine retningsliner.

Den 7. november i år påstod Elon Musk at han ikkje skulle suspendere kontoen, sjølv om han meinte at informasjonen på kontoen utgjorde ein risiko for den personlege tryggleiken hans:

La oss ta ein titt på reglane til Twitter. Et trur eg har funne kva for ein regel Elon han har valt å dekke seg bak: https://help.twitter.com/en/rules-and-policies/personal-information

Sharing someone’s private information:

Sharing someone’s private information online without their permission, sometimes called doxxing, is a breach of their privacy and of the Twitter Rules. Sharing private information can pose serious safety and security risks for those affected and can lead to physical, emotional, and financial hardship.

Problemet er at informasjon om flyet si reise ikkje er personleg informasjon. Det er informasjon som er knytt til flyet – ein ting – og er åpen offentleg informasjon. Har du kallesignalet til eit fly kan du finne ut kor det er.

Eg trur du skal halde deg til å bygge bilar, Elon. Ikkje prøv deg meir på eit så komplekst tema som talefridom.

https://mastodon.social/@elonjet