Pioneer DEH-X8500DAB og organisering av musikk på SD-kort

Sommaren 2014 var det på tide å byta ut min radio og MiniDisc-spelar i bilen. Etter omlag 20 år har spesielt MiniDisc gjort si teneste i bilen, men har i dei siste åra vorte meir og meir akterutsigla sidan ein må ta opp frå CD på den gamle måten.

deh-x8500dabEg søkte etter ein spelar som hadde alt eg trong frå DAB, hands free for telefon til og med avspeling av SD-kort. Løysinga fann eg i modellen Pioneer DEH-X8500DAB, som vart tinga og montert av min lokale forhandlar Erling Røysum AS.

Organiseringsproblem

Vel heime starta eg med kopiering av musikkfiler til SD-kortet. Eg organiserer musikken i mappe for albumartist, årstall-albumnamn og så spor. Eg hadde konvertert heile samlinga frå tapsfri lyd til 128 kbps MP3 og kopierte utvalde artistar over på SD-kortet med Windows filutforskar. Organisering har fungert utan problem med spelarar som taklar MP3-filer i leigebilar og vår andre bil. Stor var overraskinga når eg bladde gjennom strukturen på Pioneer DEH-X8500DAB: Artistar, album og spor var ofte i feil rekkefølgje.

På sporet

Frå organisering av bilete har kjennskap til nykker i Windows når det gjeld å merke frå og til filer i ei liste i IrfanView for organisering i rett rekkefølgje. Eg har òg lagt til merke ved kopiering av mappestrukturar blir det ikkje kopiert i alfabetisk organisert frå A-Å eller 1-9 og det var det som sette meg på sporet.

Løysinga

Eg memorerte rekkefølgja av spor på eit album og starta undersøkinga i filutforskaren i Windows. Tipset er å slå på deltaljert visning slik at du kan klikke på kolonnene over for å sortere. Sortering etter alfabetisk organiseringa skulle gitt korrekt resultat, sortering etter sist endra tidspunkt skulle òg gitt rett rekkefølgje.

Det neste var å sjekke tidspunktet for oppretting av fila. Her må du klikke på kolonnene over i filutforskaren og legge til kolonna «Opprettelsesdato». Når eg sorterte etter denne kolonna, kjende eg att sorteringa på Pioneer DEH-X8500DAB.

Verifisering av løysinga

Eg nyttar SyncBack Free frå 2brightsparks til å kopiere over filer til backup eller synkronisering mellom PCar via nettverksdisk. Eg har fått med meg at SyncBack Free kopierer i alfanumerisk rekkefølgje. Eg kopierte over ein mappestruktur med SyncBack Free og testa i bilanlegget. Musikken var no endeleg i rett rekkefølgje når eg bladde gjennom filstrukturen.

Konklusjon

Pioneer DEH-X8500DAB sorterer mapper og lydfiler etter opprettingstidspunkt.

 


PS! Det ser ut til at Windows Media Player ville kunne kopiere over på SD-kortet i vald rekkefølgje. Eg trur MediaMonkey gjer ting i paralell som fører til at neste fil kan få eit tidlegare opprettelsestidspunkt.

Tur: Njøs til Bergsete via Hangsete

bergseteDet som skulle vorte ein støl, Bergsete, ligg like under Mjellhaugane, over Havrevatna. Dei byrja å bygge opp sæl av stein for fleire mannsaldrar sidan, men gav opp sidan det var for lite ved i nærleiken. I dag trur eg det skulle vore fullt mogleg å hatt støl der. Tregrensa har drege seg oppover og det er ikkje langt til veden. Drikkevatn var ei anna utfordring på Bergsete. Det er fleire måtar å kome seg dit på:

Turen er splitta i tre deler:

  1. Njøs til Bjørgahaug
  2. Bjørgahaug til Hangsete
    eller som eit alterantiv til 1 og 2 går du traktorvegen mot Hangsete.
  3. Hangsete til Bergsete

Per Norvald Henjesand merka stien frå Hangsete til Bergsete med små raude skilt og raude merke. Når du står på stølsplassen, ved trimpostkassen, skal du gå vidare inn over Hangsetedalen. Eit par hundre meter frå stølsområde står det skilt med to anvisningar, innover dalen til Skrik og nordover til Bergsete. Du tek av og går opp lia, gjennom skogen til du passerer ca 800 høgdemeter og kan sjå ryggen til Mjellhaugane røyse seg opp. Du vil sjå ein staur med skilt på mot horisonten i starten av ryggen. Skiltet som peikar deg i retning Bergsete, som du òg vil sjå frå dette punktet. Samla sett er denne ture på 5,2 km så du kan forvente at det tek 1,5 – 2 timar.

Eg kan tilrå den som ein del av ein rundtur. Personleg likar eg å gå opp Kvannskar til Bergsete og så heim via Hangsete og ned på Njøs. Kanskje har det noko med at eg likar best å gjere unna oppstiginga så rask som mogleg.

PS! Albumet er ikkje komplett då eg gjekk Bergsete til Hangsete og i ein liten periode mista stien. Skulle du gjere det same, er det berre å sikte seg mot kløfta der Fatleelva renn utover eller høgspentmastene på kanten av fjellveggen på andre sida av fjorden, over tunnellen ved Borlaug.

Lite håp for nynorsk i Google Docs

Eg har dei siste åra følgd spent med på utviklinga av tenester på nettet. Google ligg langt føre, medan Microsoft slit med arven sin som programvare leverandør til maskinvare på pulten din. Det siste året har eg valt å ta i bruk Google Docs for noko av det eg driv med. Utruleg fint å sleppe å sende filer på kryss og tvers når eg berre kan gi dei som treng tilgang lese- eller skrivetilgang.

Funksjonaliteten i Google Docs er tilstrekkeleg og grensesnittet er enkel og tradisjonelt, noko eg set stor pris på. Eg har aldri fått grepet på Microsoft Office og dette med band. For meg er det eit kaos og til tider ustrukturert. Microsoft Office 2013 er meir plagsom med ekstra «hjelp» når eg skal gjere noko. Det blir som om nokon skulle setje støttehjul på sykkelen min. Eg kan sykle og støttehjula vil ikkje vere til hjelp, men ei sann plage.

På eit punkt slit Google Docs og det er støtta for nynorsk. Her er den konkurrerande tenesta Microsoft Office Online betre. Eg stilte Google spørsmål om dei hadde ein tidsplan for implementering av nynork, i det minste stavekontroll:

https://productforums.google.com/forum/?utm_medium=email&utm_source=footer#!msg/drive/fxtpQgHcHnQ/C9JatiwDIxEJ

Dessverre var svaret lite oppløftande:

Hi Arild,

Thank you for posting and for the feedback. Unfortunately I do not have a timetable on when the Neo-Norwegian/Nynorsk language will get implemented. The team is aware of the requested implementation.
Best,
Kevin

Tur: Grinde til Myklebru

Grindsdalen ligg vest om tettstadane Hermansverk og Leikanger, på vegen mot ferjekaien på Hella. Dalen har to namn. På austsida av elva heiter han Huksdalen og startar under Huke. På vestsida heiter den Grindsdalen og går frå Grinde. Den beste måten å koma seg inn dalen er på Hukesida. I 2022 er det fin grusveg å køyre fram på. Skal du fram på Grindesida har du to alternativ: sykkel eller «apostlane sine hestar».

Turen startar i krysset mellom vegen opp til Engjasete og Grindsdalen. Følgjer du vegen inn Grindsdalen endar han ut i ein skogsveg etter 400-500 meter ved eit gardsbruk. Skogsvegen er omlag 4,5 km og endar ut i vegen frå Hukesida. Vegen på Grindesida er prega av å vere lite brukt. Du skal ikkje langt fram før du merkar at gamle traktorspor er på veg til å gi tapt for vegetasjon. Når du kjem fram til knutepunktet mellom linene Ørskog – Fardal, går siste kilometeren på grov grusveg.

Dalen ligg ikkje langt frå Leikanger og sidan det er moglegheit å ta seg fram både på Grindesida og Hukesida, kan det vere ein ide å ta turen på sykkel. Sidan dette er skogsvegar bør ein ha ein god hybrid- eller terrengsykkel. Girutveksling er ein absolutt fordel, om ikkje nødvendig. Vegen på Grindesida er dårlegast så eg tilrår at ein syklar fram den. Å køyre nedover i høgt og sleipt gras synes ikkje som nokon god ide. Du må rekne med å leie sykkelen på nokre parti. Det er ikkje lett å balansere og trø i høgt gras. Framme ved Myklebru, kan du trille heim Huksdalen før du returnerer inn Sognefjordvegen til Leikanger eller Hermansverk.

Tur: Luftig sti opp og over Kyrafossen

kyrafossen.jpgI bilete til høgre ser du Kyrafossen ein vårdag. Til venstre for fossen, i den graskledde, bratte lia snor det seg ein sti. Har du høgdeskrekk blir du frårådd å gå denne turen.

Du følgjer traktorvegen mot Hangsete. Etter å forsert det brattaste partiet av vegen, kjem du til skiltet som merker starten. I midten av bilete ser du ein del gran. Frå traktorvegen går stien opp til desse. Du går gjennom granfeltet og her vert det vesentleg brattare. Legg merke til hylla på skrå nedover i retning fossen frå granfeltet du ser mot himmelen, denne kjem du til å gå på. Stien er lite oppgått, men du har god hjelp av raudmerking.

Frå du går opp gjennom granfeltet i midten av bilete til du går inn i det øvste granfeltet, må du være budd på å takle høgder. Lauvskogen tilbyr berre svært varierande skjerming så du vil garantert kjenne suget frå “avgrunnen”. For meg er dette den mest utfordrande stien eg hittil har gått i Leikanger.  At han er bratt er ikkje noko fysisk problem i motbakken, men tittar eg ned på dei rette stadane kjem ubehaget. Her gjeld det å halde rett fokus så går det bra, men eg veit ikkje om eg kjem til å gå han ned. Stien i bratta vert kalla «Bjødnastien», men kvifor har eg ikkje fått klarheit i. Sidan eg til tider er mest komfortabel med å bruke alle fire, synes eg namnet er passande. Eg kjem oppover, som ein bjørn. Om ein studerer kartet vil ein sjå at høgda til venstre for biletkanten heiter Bjørnshovden og då har ein nok forklaringa på namnet.

Inne i granfeltet på toppen er det eit utsiktspunkt der stien snur tilbake, i retning Kyrafossen. Du vil finne fleire høver til å sjå bygda, men eg synes utsiktspunktet litt aust for fossen, Våkeldahaug, er langt betre.  I tørre og varme periodar om sommaren er det ikkje vasseføring i Kyrafossen. Ver ikkje overraska om du ikkje legg merke til elva.

Turen opp og over Kyrafossen er delt i to deler:

  1. Traktorvegen mot Hangsete.
  2. Stien opp, over Kyrafossen (til Våkeldahaug).

NB! Rotvelta hausten 2019 over granfeltet du kjem først til. Det er vanskeleg å kome rundt/over.

Tur: Gildal

Gildal-057

Gildal er ein sidedal i vestleg retning til Huksdalen. Køyr grusvegen i Huksdalen fram til parkeringsplassen, under Nyastølen. Nett før du kjem til parkeringsplassen, startar ein grusveg som fører deg opp til vassinntaket til kraftverket frå Gildøla. 50 meter før vassinntaket går du ut på den gamle stien som du følgjer fram til første sælet. Distansen dit er ikkje meir enn til Nyastølen på austida av Huksdalen. Mesteparten av stigninga opp til Gildal er unnagjort på dette partiet.

Følg stien vidare og du vil etter litt kome til eit nytt sæl. Snur du deg i austleg retning vil du sjå eit sæl til. Alle sæla du har passert er av nyare dato. Går du vidare på stien, i retning av Storebotnen, kjem du til dei gamle stølstuftene. Ifølgje det eg har blitt fortalt gjorde eit snøras ende på stølen. Elva Gildøla renn i nærleiken slik at du enkelt kan drikke eller fylle flaska før du går vidare.

Kiker du opp i vestleg retning vil du registrere Hest. For å kome dit må du krysse elva. Kor du kryssar er avhengig av vassføringa, om du ikkje vil bli blaut på beina. Uansett er turen via Gildalen eit reelt alternativ til den lange marsjen frå Engjasete til Hest. Snur du ryggen til Hest og ser austover, ut dalen vil du sjå Rjupeskar i sør til Kjeringafjell i nord.

Turen til Gildal går fint i gode joggesko, gjerne med Goretex. Område ved dei gamle stølstuftne er myrete.

Turen til Gildal delt i to deler:

  1. Etter vegen inn Huksdalen
  2. Gildal (bilete frå stien)

Android 4.4.2 – tryggleik eller funksjonalitet?

Android442-OTP1Eg veit ikkje om eg skal le eller gråte. Telefonen vart nettopp oppgradert til Android 4.4.2 og eg sette nesten kaffien i halsen når eg oppdaga funksjonalitet som var slått på som standard etter oppgraderinga. Meldingar vert vist på låseskjermen din. Du slepp å slå inn koden din for å lese meldinga du nettopp fekk inn.

Ok, kva er problemet spør du. Lock screen eller låseskjerm, kva foventingar skal ein stille? Ligg det ikkje i ordet? Når noko er låst nede/inne skal du ikkje få tak i det. Det er meininga at du må gjere noko for å få tak i innhaldet eller informasjonen.

For vanlege meldingar som «Eg blir sein i dag», «Kan du kjøpe toalettpapir og kaffi?» eller «Trening kl 18.30» er det det ikkje så nøye. Mange har ei eller fleire tenester som sender ein kode via SMS til telefonen din når du har logga på med passord. Eksempel på dette er MinID for tilgang til dine offentlege tenester og ulike innloggingsløysingar for nettbankar. Årsaka er at tenesta eller du har stilt større krav for tilgang. Blir passordet kjent kan ikkje den framande logge seg på utan å ha tilgang til SMSane som kjem til mobilen din.

Som du ser av bilete mitt blir mine OTP (One Time Password) ukritisk vist på låseskjermen. Blir telefonen stolen av nokon som veit passorda på tenestene, vil dei kunne lese SMSen som kjem til telefonen utan at dei må bryte skjermlåsen. Så lenge dei greier å halde liv i telefonen med å lade den og SIM-kortet er aktivt, vil OTP tikke inn. Kva i svartaste natta har utviklarane tenkt på?

Heldigvis går det an å slå av dette gedigne svikta/blemma:

  1. Opne Meldinger,
  2. Trykker på Meny-knappen,
  3. Vel Innstilinger,
  4. Rull ned til Varselinnstillinger
  5. Fjern kryssetForhåndsvis melding

Android442-OTP2

 

Google Chrome OS det neste store?

Chrome(OS)Eg er så gamal at eg fekk stifte kjennskap til gamle WordStar, nyleg omtala i nyhende sidan forfattaren av Game of Thrones brukar programmet til å skrive bøkene:

  «I actually like it, it does what I want a word-processing programme to do and it doesn’t do anything else. I don’t want any help, you know?

«I hate some of these modern systems where you type a lower case letter and it becomes a capital. I don’t want a capital. If I’d wanted a capital, I’d have typed a capital. I know how to work the shift key. Stop fixing it.»…

…And he said that he hated spell-checking programmes because they were unlikely to recognise a lot of the words in a fantasy novel.

Han peikar på noko viktig: Det har vorte for vanskeleg å gjere jobben med alle støttesystem lempa inn eit program for å hjelpe oss i hamn med oppgåver. Eg gremmes når eg tenker på alle ordelingsfeil som eg ser rundt omkring. Folk lit på at teksthandsamaren har rett. Kjem det grøne strekar under eit ord så deler vi det og ser kva som skjer. Fiskehovud er noko anna enn fiske hovud. Eg minnes WordStar som eit kurrant program å skrive i. Det var ein del tastekombinasjonar ein med fordel måtte hugse på for ulike formatering, men skreiv du tekst var det ingen ting som forstyrra deg.

I PC sin tidlege tidsalder segla WordPerfect forbi som det beste programmet. Versjon 5.1 var avansert, men framleis utan grafisk grensesnitt. Kunne du triksa fungerte det glimrande og betre enn WordStar. Problemet var vel at ting no hadde vorte vel komplisert. Microsoft introduserte Windows og Word, ein funksjonelt enklare teksthandsamar enn WordPerfect 5.1 som takka vere det grafiske grensesnitt vann terreng og har dei siste 20 åra vore de facto standard. Eg fekk oppleve overgangen til Word 97, 2000 og 2003. Det var ting eg ikkje fekk gjort i førstnemnde som eg kunne gjere i WordPerfect 5.1 eller 6, men eg kunne leve utan formlar i tabellar dokumenta. Eg kunne lime inn Excel rekneark i Word 97.

Den første nedturen for min del kom med Office 2007.  «Bandet»/ribbon vart introdusert. Eg kunne menyar og knapperader på rams. Sjølv den dag i dag hatar eg dette. Det hender at eg må gisse meg fram til korleis ting er organisert eller slå opp på internett/hjelp. Det er ikkje alltid eg finn funksjonalitet i det bandet eg meinar det ville ha vore naturleg å finne det. I tillegg vil eg påpeike at skjermane har fått over til breiskjermformat og dette skitet tek opp mykje horisontal plass. I si tid med knapperader kunne eg lagt opp fleire i høgda og hatt tilgang til store mengder funksjonalitet frå små, enkle knappar. No må eg klikke meg gjennom banda for så å klikke på funksjonalitet, om eg finn han.

Tekstformateringa har endra seg. Før var det ingen ekstra luft mellom avsnitt i vanleg tekst. No har ein ekstra luft når ein trykker linjeskift. Lister blir merkelege med mindre du justerer dei til i etterkant. I Word 2013 er det fleire ting som irriterer. OneDrive-integrasjonen er ei plage. Ein må klikke seg halvt i hel for å få lagra på lokal maskin. Når ein skal lage eit nytt dokument, er Word 2013 overhjelpsom og kjem med haugevis av forslag. Vil eg ha eit tomt dokument vil eg sleppe å forholde meg til malar for meir eller mindre glorete publikasjoner. Vi er tilbake til forfattaren. Det blir for komplisert. Heldigvis kan eg forholde meg til LibreOffice som har eit tradisjonelt grensesnitt og får jobben gjort.

Eg kan sei de same  Windows 8. Dei prøvde seg på gjere alle til lags – nettbrett til PC – og feila totalt. Windows 95 introduserte konseptet som har vore der heilt til 2012 – 17 år og så fjernar dei startknappen og forventar at vi skal forholde oss til applikasjonar i fullskjerm og fliser/ikon så digre som grytelappar? Eg forheld meg til Skrivebordet og ventar på at resten blir skrelt bort i komande versjonar.

Mi klare oppfatning er at Microsoft har overkomplisert kjerneprodukta sine. Det enkle, reine har vorte erstatta med «eksperiment» av produkt der du ikkje veit kva som stikk ut her og der. Brukarane blir framandgjort. Eg ser med stor interesse at Chrome OS kjem inn frå sidelina. Her forheld ein seg til nettlesaren og gjer arbeidet opp mot Google sine tenester. Det er forholdsvis enkel funskjonalitet, men du får gjort mesteparten, om ikkje alt, av jobben privat. Dokumenta vert tekne vare på nettet slik at dei ikkje ryk med når lagringsmediumet/platelageret/minnepennen til tradisjonelle pcar ryk. Oppdatering av operativsystem treng ein ikkje tenkje på. Virus og anna styggedom styrer ein unna. Det er visse ting som Java og Silverlight (ofte brukt i videoutleige på nett) som gjer at du kan få problem med t.d. BankID. Over sommaren skal ikkje det sistnemnde vere eit problem.

  • Vil Google Chrome OS bli det neste store eller er Microsoft sine produkt så djupt inndoktrinert i oss at det ikkje vil merkast?

Konvolutt rundt e-post

mailvelope256

Heilt sidan eg kopla meg til internett på slutten av 1995 har ei av dei store utfordringane å overføre informasjon i meldingsformat vore ei utfordring. E-post var aldri designa for sikker meldingsutveksling. Eg fatta interesse for Phil Zimmermann si løysing Pretty Good Privacy.

Løysinga baserer på kryptografi med offentleg og privat nøkkel. Din offentlege nøkkel kan du fritt distribuere rundt til alle. Med den og nødvendig programvare kan dei kryptere informasjon og sende den til deg utan at nokon kan opne den opp. Din private nøkkel tek du vare på sjølv og deler ikkje med andre. Den private nøkkelen er den som låser opp meldingar/informasjon som andre har kryptert med din offentlege nøkkel. Om de vil vite korleis PGP virkar kan de lese her.

I byrjinga var det mykje knoting med dos-kommandoar for å få dette til. Det seier seg sjølv at det vart for spesielt interesserte. Seinare kom det versjonar for Windows, men det tok aldri av. Phil selde løysinga og fleire selskap har forsøkt å få det til. No er det Symantec som eig PGP. Over tid har PGP endra seg til å vere ei fullverdig løysing for datatryggleik retta på verksemder, men det fins andre og mindre løysingar som kan sikre dine meldingar på akkurat same måten som PGP.

Ein av dei nyaste løysingane som har dukka opp er Mailvelope. Dette er ein plugin eller tillegg for nettlesarane Chrome eller Firefox.  Ho blir levert ferdig oppsett for populære e-posttenester som Gmail, GMX, Outlook.com og Yahoo!® Mail. Under Documentation får du all hjelp får du all hjelp som trengs til å lag ditt nøkkelpar, eksportere din offentlege nøkkel, importe andre sine offentlege nøklar osv. Du kan i tillegg legge til støtte for andre tenester som tilbyr e-post på nettet. Har vennene dine generert sine nøkkelpar og sendt deg sine offentlege nøklar, kan du sende sikkert meldingar til dei. Ingen andre enn mottakarane kan lese meldinga.

No må de ikkje sende alt kryptert sidan det har si bakside. Du vil ikkje ha moglegheit til å bruke søkefunksjonen til Gmail, Outlook.com osv.

Ei anna ulempe med Mailvelope er at det kun er teksten i meldinga som vert kryptert, vedlegget vil gå ukryptert. Om du vil kryptere vedlegget må du sjå etter løysingar som GPG4Win eller GPG2go eller GPG4u. Du må eksportere den offentlege nøkkelen til den/dei du vil sende til frå Mailvelope og importere den i dei nemnde løysingane, kryptere fila som skal vedleggast og deretter legge ho ved e-posten.

 

Acer Aspire E1-572 og touchpad under Windows 8.1

AcerE1-572

For ei tid tilbake hadde Lefdal eit svært godt tilbod på ein Acer Aspire E1-572. Det sentrale for meg var at eg fekk ei maskin med full HD-oppløysing på ein 15,6” skjerm til ein særs god pris. Maskina var lett og hadde bra batterilevetid. Prosesseringkraft var det nok av for mitt bruk. Disken vart i løpet av kort tid skifta ut med SSD og det var ein lynkjapp, stille og rask nok arbeidsstasjon.

Maskina kom med Windows 8, som etter oppgradering vart til Windows 8.1. Eg lasta ned dei siste drivarane for Windows 8.1 frå Acer og installerte alt. Det meste fungerte som det skulle, men eg la merke til at det var noko merkeleg over tid med toucpaden etter oppgraderinga.

Om eg ikkje hugsar feil så var det eit problem dersom eg hadde hatt tilkopla ei USB-mus. Når eg drog ut denne kunne det hende at drivaren til touchpaden slutta å virke eller eg kunne oppleve at instillingane var nullstilt. Det var lettast å merke på rulling som etter mange år dei har valt å gjere motsett i Windows 8.x. Eit anna problem var at brått kunne venstre musetastklikket låse seg fast slik at eg ikkje fekk frigjort eit vindauga som eg flytta. Like irriterande var det å merke tekst og så registrerer systemet framleis at eg held musetasten uten at eg fysisk gjer det. Ei løysing var å setje maskina i kvilemodus, men det var ikkje ei god løysing.

Løysing
Eg visste at problema ikkje eksisterte når maskina køyrde Windows 8. Eg lasta ned ein eldre versjon av drivaren for Windows 8 og installerte den i Windows 8.1 No fungerer touchpaden heilt fint. Det er/var tydeleg eit eller anna problem med den offisielle Windows 8.1-versjone av drivaren.