Putin i Russland har full kontroll på mediebilete. Uavhengige nyhendereaksjonar har blitt rensa ut over åra, og dei siste er i ferd med å gi seg. I desse dagar innførte dei ei lov som kan gi inntil 15 års fengsel for å spreie «falske nyhende» om det russiske militæret.

Utanlandske nyhendekjelder og sosiale medier blir blokkert. Med full kontroll kan Putin styra opinionen i Russland. I staden for groteske bilete av utbomba byar, kan han bruke arkivfoto og rigga scener som kan vise at alt går roleg for seg, berre militære mål blir målretta.

Om din tilgang til andre lands nyhende er blokkert av din nettleverandør, kan du dra nytte av Tor Project. Last ned nettlesaren og installer han på PCen. All trafikk blir sendt gjennom Tor-nettverket og du vil omgå blokkeringar.

Russland har blokkert Tor i vinter, men nettlesaren kan du finne andre stadar. Det ser også ut til at Russland har blokkert tilgang til nodar i Tor-nettverket, men det fins vegar rundt. Slike omvegar er alltid lurt å bruke dersom det autorative regimet blokkerer Tor. Sidan det er vanskeleg å sperre for bruer, som alle kan sette opp, sparar det deg for at nokon kjem på døra og kastar deg i fengsel fordi du bruker eller prøver å bruke Tor.

PS! I solidaritet med den angripne part, har eg sett opp ei bru. Det er eit lite bidrag i ei tid som tek meg 40 år tilbake i tid.

I dag vart rapporten Risiko 2022 av Nasjonal sikkerhetsmyndighet publisert. Den blir berre publisert som PDF tilpassa utskrift. Førsteinntrykket når du blar gjennom er at det ser bra ut, for eit reklamehefte på glansa papir. Nett som ei bilbrosjyre som skal reklamere for eit produkt og vise alle fortreffelege løysingar frå alle vinklar. Kort sagt publikasjonar som ikkje inneheld viktig informasjon som ein kjapt ser over.

Med masse bilete, fargar, tekstsamlingar og delingar blir det kaotisk å lese. Spalteinndeling av tekst på skjerm er vondt å forhalde seg til. Det einaste positive er at det ikkje er tekst side opp og side ned, men heller korte deltkapittel. PDFen er produsert med tanke utskrift på framside og bakside per ark. På skjerm vert dette vist som to sider i breidden. Eg legg ved eit eksempel som illustrerer både layout, farge-, bildestøy samt spalteindeling og to sider vist side ved side som leseflate. Publikasjonen er kort og godt eit slit å lese og navigere seg gjennom.

Med tanke på oppgåva til Nasjonal sikkerhetsmyndighet – ein etterretnings- og tryggingsfunksjon for å motverke faren for alvorlege anslag mot samfunnet – er det ikkje innpakkinga, men innhaldet som tel. Som gåvepapiret på jule- eller bursdagsgåva er innpakking irrellevant.

Mitt største ønskje er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet lagar til ei nettside som viser hovudteksten for Risiko 2023 utan nokon form for støy. For Risiko 2022 har eg teke meg den fridom å ta bort all støy og presenterer det essensiella tekstlege innhaldet under, som inkluderer forordet.

Risiko 2022

Mer krevende å beskytte Norge

I løpet av 2021 har det blitt enda mer komplekst og krevende å beskytte Norge mot alvorlige trusler. Stortinget ble rammet av et alvorlig cyberangrep i mars. Angrepet traff hjertet i vårt demokrati. Likevel gjennomførte vi et sikkert stortings- og sametingsvalg.

Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt i verden. Sårbare flyktninger blir brukt som brikker i et strategisk maktspill mellom nasjoner. Også konflikten mellom Russland og Ukraina er en viktig påminnelse om hvor skjør freden er.

Strategiske investeringer som gir fremmede stater tilgang til viktige verdier og beslutningsprosesser, er en metode vi må ta på høyeste alvor. Fremmede staters metoder kombinerer legitime og ulovlige virkemidler. Det setter oss i en rekke dilemmaer, noe vi så da salget av motorfabrikken Bergen Engines ble stanset.

Også metoder som rammer våre digitale og teknologiske systemer må vi være oppmerksomme på. Selv om vårt høyteknologiske samfunn er sårbart, vet vi mye om hvordan vi kan øke sikkerheten. Det gir oss et godt utgangspunkt for arbeidet som må gjøres. Fremtiden vil utfordre oss enda mer enn i dag, så det gjelder å møte den klare til innsats.

Koronapandemien har allerede utfordret oss – mer enn vi kunne forestilt oss. Men den har også lært oss mye. En av lærdommene er at til tross for den økte digitale risikoen vi advarte om da hele Norge ble sendt på hjemmekontor, så ser det ut til å ha gått bra. Teleoperatørene har levert stabile tjenester når Norge trengte det mest. Det er imponerende.

En annen erfaring er at globale forsyningslinjer er sårbare. Produksjon av blant annet mikrochiper har blitt betydelig redusert på grunn av pandemien. Dette lammer produksjonskjeder i alt fra bilindustri til forsvarsindustri verden over, og forsinker viktig sikkerhetsarbeid.

Globalisering og internasjonal handel vil fremover bli utfordret av klimatiltak og komplekse verdikjeder. USA har allerede besluttet å gjøre seg mindre avhengig av andre lands produksjon. I fremtiden kan også vi måtte innstille oss på mer lokal produksjon av varer og tjenester, for eksempel matvareproduksjon. Det vil øke den relative viktigheten av verdier som i dag ikke anses som avgjørende for nasjonal sikkerhet.

Hybride trusler vil prege vår fremtid. Nasjonal sikkerhet må bli alles ansvar. Media har gjennom det siste året satt søkelys på viktige saker som gjelder vår felles sikkerhet. Dette gjør oss mer vaktsomme og øker vår motstandskraft. NSMs viktigste budskap inn i 2022 er at toppledere må prioritere å beskytte seg og samfunnet enda bedre i tiden fremover. Risiko 2022 skal bidra til å øke vår felles årvåkenhet og besluttsomhet. Sikkerhetsklimaet har blitt kaldere.

Oppsummering

Den spente sikkerhetssituasjonen i Europa aktualiserer bruken av hybride trusler, såkalte sammensatte virkemidler. Russland og Kinas omfattende verktøykasser truer viktige nasjonale verdier og interesser. Risikoen for at vi ikke er i stand til å ivareta viktige sikkerhetsinteresser øker. En forverring av sikkerhetssituasjonen vil forsterke risikoen ytterligere. Den mest alvorlige utviklingen i det nasjonale risikobildet kan oppsummeres i tre hovedpunkter.

For det første øker gapet mellom trusselen og sikkerhetsnivået i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner. Det skyldes blant annet at bevisstheten og kompetansen om trussel- og risikobildet og hva som utgjør god nok sikkerhet, er for svak. Sikkerhetstiltakene er ikke dimensjonert for det reelle trusselbildet eller innføres ikke raskt nok når nye sårbarheter oppstår. Forståelsen for trussel- og risikobildet må økes og tiltak må iverksettes nå. Dette er et ledelsesansvar.

For det andre ser vi at sårbarheter i verdikjeder utnyttes mer målrettet. Gjennom stadig nye metoder og virkemidler, som cyberoperasjoner, investeringer og oppkjøp, utnytter trusselaktørene at virksomhetene er knyttet sammen i lange og komplekse verdikjeder. De leter etter sårbarheter hos leverandører og tilknyttede virksomheter. Ett av virkemidlene de bruker er å investere – direkte eller indirekte – i verdikjeder som er viktige for nasjonal sikkerhet. Dette gjør de gjennom kommersielle selskaper, og i de fleste tilfeller er aktiviteten helt lovlig.

Uoversiktlige verdikjeder gjør det vanskeligere å beskytte viktige nasjonale verdier. Verdikjedene må kartlegges, og sikkerhetsstyringen av leverandører og underleverandører må prioriteres høyere. For enkelte virksomheter kan det innebære at de må forenkle verdikjedene for å oppnå forsvarlig sikkerhet.

Datasentre og teleinfrastruktur, som igjen er avhengige av kraft, utgjør fundamentet i vår nasjonale digitale infrastruktur. Svikt i verdikjeder, også digitale, kan få konsekvenser både for samfunnssikkerheten og statssikkerheten, eksempelvis dersom sivile virksomheters tjenester eller leveranser til Forsvaret skulle falle bort. Viktige funksjoner må være tilgjengelige i fred, krise og krig.

For det tredje ser vi at taktskiftet i cyberaktivitet mot Norge skjerper den digitale risikoen. Fra 2019 til 2021 har NSM sett en tredobling i antall alvorlige hendelser og cyberoperasjoner. Fremmede etterretningstjenester står bak flere alvorlige hendelser i denne perioden. Risiko for alvorlige cyberoperasjoner er høy og øker for virksomheter som arbeider med utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det samme gjelder virksomheter som driver forskning og utvikling innenfor forsvar, helse, maritim teknologi, petroleum og romvirksomhet.

I tillegg ser vi en kraftig økning i digital utpressing og sabotasje, såkalte løsepengevirus eller ransomware. Både her hjemme og i andre land har slike hendelser fått omfattende konsekvenser ved at systemer lammes og viktige tjenester stopper. Bare i desember 2021 ble matvareprodusenten Nortura, mediekonsernet Amedia og Nordland fylkeskommune rammet av slike cyberhendelser.

Selv om flere tar innover seg alvoret i det digitale trussel- og risikobildet, går den teknologiske utviklingen og endringene i sårbarhetsbildet så raskt at den digitale risikoen fortsetter å øke. Sikkerheten i IKT-systemene i norske virksomheter må derfor styrkes. NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er et godt utgangspunkt for IKT-sikkerhetsarbeidet.

Nasjonal sikkerhet utfordres av teknologiutviklingen fordi vi gjør oss avhengige av nye tjenester, og fordi nye sårbarheter oppstår. Utviklingen innen satellitt- og romteknologi, droner, telekommunikasjon og kvanteteknologi er eksempler på fremskritt som også skaper sårbarheter trusselaktører kan utnytte. Vi må kontinuerlig utvikle sikkerheten i takt med den teknologiske utviklingen.

Det er et bredt spekter av både offentlige og private virksomheter som utgjør første skanse i beskyttelsen av Norge i dag. Det må settes av tilstrekkelige ressurser for å få på plass operasjonell risikostyring. Tiltak må iverksettes fortløpende basert på oppdaterte risikovurderinger.

For å styrke nasjonal sikkerhet trenger vi et betydelig løft i bevissthet og kompetanse om trusselbildet og sikkerhetsarbeidet, fra virksomhetens øverste ledelse til den enkelte ansatte. I denne rapporten gir vi en rekke anbefalinger for å bedre sikkerheten i norske virksomheter og øke den nasjonale motstandskraften mot hybride trusler.

Økt risiko krever økt årvåkenhet. Hjelp oss med å bygge et nasjonalt situasjonsbilde gjennom å rapportere sikkerhetstruende aktivitet og hendelser. Slik kan vi sammen iverksette de riktige og viktige tiltakene.

Våre viktigste nasjonale verdier må kartlegges

Målet med å få en oversikt over de viktigste nasjonale verdiene er at vi skal bli i stand til å prioritere og disponere ressurser slik at vi ivaretar våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Vi skal beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet og demokrati. Vi skal sikre vår handlefrihet, vår økonomiske stabilitet, vårt forhold til andre stater og befolkningens grunnleggende sikkerhet. Disse overordnede interessene ligger fast, men konkretiseres gjennom grunnleggende nasjonale funksjoner.

Departementene har gjort et stort arbeid med å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner og virksomheter som understøtter disse. Tempoet i arbeidet som gjenstår må økes. Dette er en forutsetning for at private bedrifter og offentlig sektor kan starte arbeidet med å omsette intensjoner til praktisk handling. Målet er å sikre de konkrete verdiene som våre nasjonale sikkerhetsinteresser er avhengige av.

Disse verdiene kan være samfunnsfunksjoner, store kommunikasjonsinfrastrukturer, datasentre og informasjonssystemer, bygninger, transportknutepunkt, anlegg, serverrom, databaser og antenner. Det kan være kunnskap, teknologi og tjenesteleveranser i tillegg til fysiske varer.

Arbeidet med nasjonal sikkerhet favner videre enn virksomheter som i dag er omfattet av sikkerhetsloven. Leveranser og avhengigheter gjennom verdikjeder gjør at noen virksomheter kan være så viktige at de bør omfattes av loven. Dette må vi vurdere fortløpende. Virksomheter kan også bli viktigere å beskytte dersom trusselen mot dem øker.

Under en øvelse i november 2021 skjøt Russland ned en av sine egne satellitter i verdensrommet. Deler av romsøppelet flyter fortsatt i verdensrommet og utgjør en risiko for aktive satellitter, også norske. NATO omtalte hendelsen som uansvarlig. Rivalisering i verdensrommet vil utgjøre en betydelig risiko for verdier og funksjonalitet som er viktige for Norges sikkerhet. Flere av disse er i dag ikke omfattet av sikkerhetsloven.

Norge ligger langt fremme i teknologiutvikling, innovasjon og forskning på mange områder – også innen forsvarsindustrien. Russland og Kina søker å styrke sin kompetanse og produksjon av teknologi som kan bidra til å styrke deres militære kapasitet og økonomiske posisjon. Norske bedrifter og offentlige virksomheter som produserer slike varer og tjenester, eller har verdifull kompetanse, vil kunne bli mål for fremmede stater. De kan bli utsatt for forsøk på investeringer eller oppkjøp fra disse landene, direkte eller indirekte. Når slike bedrifter og virksomheter anskaffer varer eller tjenester, vil de også kunne oppleve at aktører med sekundære målsettinger er villige til å presse prisen ned for å vinne anbudet.

Dette gjelder særlig private bedrifter og forsknings-institusjoner som utvikler og produserer teknologi som er attraktiv for trusselaktørene og der norsk utvikling og produksjon holder høy internasjonal standard. Eksempler på dette er teknologi knyttet til maritim sektor (herunder undervanns-teknologi), olje- og gass-utvinning, satellit-teknologi, droner og kryptoutvikling.

Mange bedrifter med interesser i disse markedssegmentene er ikke om-fattet av sikkerhetsloven. Da har de heller ikke juridiske verktøy eller tilgang til informasjon som gjør at de kan iverksette nødvendige tiltak for å sikre verdiene.

Risikobildet

Viktige samfunnsfunksjoner kan rammes

Risikoen for at vi ikke er i stand til å ivareta viktige sikkerhetsinteresser øker.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten har i sine trusselvurderinger de senere år fremhevet kinesiske og russiske statlige eller statstilknyttede aktører som den mest alvorlige trusselen mot norske sikkerhetsinteresser.

De ønsker å påvirke norske beslutningsprosesser og Norges handlingsrom, styrke sin militære evne og svekke våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Den spente sikkerhetssituasjonen mellom Russland og Vesten aktualiserer bruken av hybride trusler mot både Norge og våre allierte.

Statlige trusselaktører viser en økende vilje til å utnytte våre sårbarheter gjennom en helhetlig og langsiktig tilnærming. De utnytter kombinasjoner av virkemidler som cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner, posisjonering i forskningssamarbeid og oppkjøp og investeringer. De rekrutterer og utnytter enkeltpersoner for å få tilgang til informasjon.

I cyberdomenet ser vi en økende trusselaktivitet i Norge, både fra statlige aktører og kriminelle. Internasjonalt samarbeid og etterforskning har fått økt betydning for å møte trusselen som cyberkriminelle utgjør, og dette gir gode resultater. Hydro ble i 2019 utsatt for digital utpressing som kostet selskapet minst 800 millioner kroner. I 2021 deltok Kripos i en internasjonal politiaksjon mot organiserte cyberkriminelle i Ukraina. Hackerne ble siktet for å stå bak angrepet mot Hydro i tillegg til en rekke lignende angrep i andre land. Andre saker forblir uløste.

Det er vesentlige forskjeller mellom kriminelle og statlige eller statstilknyttede aktørers intensjon og kapasitet. Selv om målet for en kriminell aktør kan være økonomisk vinning, kan det ramme viktige samfunnsfunksjoner. Kraftforsyning, tele-infrastruktur, helsetjenester og matforsyning – digital utpressing og sabotasje kan treffe hvem som helst. Det er kun et spørsmål om tid før slike hendelser får alvorlige konsekvenser for samfunnsfunksjoner og nasjonal sikkerhet.

Hendelsene vi oppdager, enten de gjelder cyber, oppkjøp, påvirkning eller skip som kartlegger vår undersjøiske infrastruktur, er sannsynligvis bare toppen av isfjellet. For å oppdage avvikene fra normalen kreves det årvåkenhet og en forståelse av normalbildet. Slike avvik kan være lovlige eller kriminelle handlinger og kan skje i alle sektorer.

Samfunnet vårt er ikke godt nok rustet for å oppdage avvik fra normalen og å se sammenhenger mellom disse avvikene. Vår oversikt over verdier, verdikjeder og avhengigheter er heller ikke god nok til at vi klarer å iverksette riktige tiltak på rett sted og til rett tid.

Nasjonal sikkerhet utfordres av teknologiutviklingen fordi vi gjør oss avhengig av nye tjenester, og fordi nye sårbarheter oppstår. Satellitt- og romteknologi bidrar til økt effektivitet, konkurransedyktighet og innovasjon, men gjør oss sårbare for manipulering av teknologien. Moderne droneteknologi utfordrer vår evne til å beskytte oss mot etterretning og sabotasje fra luften.

Den teknologiske utviklingen vil akselerere med innføringen av 5G og kvanteteteknologi. Sikker innføring og effektiv utnyttelse av ny teknologi avhenger av at vi klarer å beskytte oss mot at trusselaktører utnytter den samme teknologien for å ramme oss. Det krever god kunnskap om teknologi og sikkerhet.

Trusselaktører utnytter sårbare verdikjeder

I 2021 har vi sett flere tilfeller der trusselaktører har utnyttet sårbarheter i verdikjeder.

Det er i mange tilfeller enklere å få tilgang til en virksomhets teknologi, bedriftshemmeligheter eller annen sensitiv informasjon gjennom å utnytte en leverandør eller underleverandør enn ved å ramme en virksomhet direkte.

Verdikjedene utnyttes på mange måter. Cyberoperasjoner rammer virksomheter som leverer tjenester til en lang rekke andre virksomheter med viktige samfunnsfunksjoner. SolarWinds-saken viste hvor omfattende konsekvenser et leverandørkjedeangrep kan få. I slike operasjoner utnyttes programvare eller andre digitale leveranser eller tjenester som benyttes av mange virksomheter. Investeringer i og oppkjøp av virksomheter og eiendom er en annen effektiv metode for å få tilgang til informasjon eller beslutninger gjennom verdikjeder. Verdikjedene er helt sentrale i effektiv verdiskapning, samtidig som den totale angrepsflaten øker. Dette gjør oss sårbare.

Aktiviteten rammer bredere enn åpenbare etterretningsmål. Den rammede virksomheten er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men kan være et middel for å nå det endelige målet. Uoversiktlige verdikjeder og avhengigheter på tvers av samfunnsfunksjoner gjør at hendelser kan innvirke både på samfunnssikkerheten og statssikkerheten etter hvert som skillet blir mindre tydelig. Forsvarssektorens økende avhengigheter til sivil sektor, og særlig til private bedrifter, illustrerer hvor aktuell denne problemstillingen er.

Sårbarheter eller hendelser i ett ledd av verdikjeden vil raskt få ringvirkninger til andre virksomheter eller funksjoner. Hendelser hos store leverandører av IT-tjenester eller programvare vil kunne få konsekvenser for svært mange virksomheter. Økende avhengigheter mellom virksomheter sammen med trusselaktørenes evne til å finne og å utnytte sårbare ledd i kjeden gjør at risikoen har økt.

Under den pågående pandemien har verden opplevd forsyningsproblemer i flere ledd og innen mange sektorer. I en slik situasjon kan en virksomhet eller dens leverandør måtte inngå samarbeid med nye underleverandører. NSM har sett eksempler på at slike endringer i leverandørkjeden har blitt gjennomført uten nødvendige sikkerhetsmessige vurderinger.

Lav sikkerhetsbevissthet svekker nasjonal sikkerhet

Sikkerhetsbevisstheten påvirker vår evne til å avdekke sårbarheter og iverksette tiltak – både i den enkelte virksomhet og nasjonalt.

Sikkerhetsspørsmål settes stadig på den nasjonale agendaen. Dette er positivt. At de hemmelige tjenestene deltar i den offentlige debatten, er viktig. Det samme er medienes rolle. På dette området har det skjedd en markant endring gjennom 2020 og 2021. Stadig oftere ser vi at mediene setter kritisk søkelys på nasjonale sårbarheter som utnyttes, både lovlig og kriminelt. Dette bidrar til å fjerne barrierer i samfunnet og hjelper oss med å utføre samfunnsoppdraget vårt.

Likevel ser vi at bevisstheten om nasjonal sikkerhet ikke er god nok. Statsministeren påpekte i sin halvårlige pressekonferanse i desember 2021 at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ikke har vært mer alvorlig siden 1989. Han formidlet også at regjeringen gjennom sin politikk vil holde Norge trygt i møte med utfordringer i sikkerhetspolitikken. Erkjennelsen av at den sikkerhetspolitiske situasjonen angår oss alle, har ikke fullt ut sunket inn. Det er en trygghet i at vi har på plass en ny sikkerhetslov som tvinger oss til å øke bevisstheten om nasjonal sikkerhet, blant annet gjennom prosessen med å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner og verdier som understøtter disse. Dette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke.

Lav bevissthet om hva som står på spill og hvilke sårbarheter som kan utnyttes, påvirker vurderinger av risiko i den enkelte virksomhet, privat som offentlig. Dette kan føre til at sårbarheter ikke blir avdekket og at nødvendige sikkerhetstiltak ikke blir iverksatt. På denne måten utsetter virksomheten både seg selv og andre for risiko som kan få konsekvenser for våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Det er store mørketall om alvorlige sikkerhetstruende hendelser i Norge. Dette påvirker evnen til å ivareta nasjonal situasjonsforståelse, som er avgjørende for å kunne prioritere ressurser til de riktige tiltakene. Det gjør også at evnen til å ta lærdom av tidligere hendelser svekkes, og at sårbarheter får bestå.

Alle kan delegere oppgaver i arbeidet med å oppnå forsvarlig sikkerhet, men ikke ansvaret for det. Samarbeid mellom virksomheter er viktig for å utnytte kompetanse og ressurser i et land som Norge, men det innebærer også en risiko for at helhetlig sikring ikke blir godt nok ivaretatt. Fravær av risikostyring og gode nok avtaler mellom virksomheter gir grensesnittutfordringer som kan ha konsekvenser både for de involverte virksomhetene og nasjonal sikkerhet.

Et taktskifte i cyberdomenet

Flere alvorlige cyberhendelser i 2020 og 2021 understreker det omfattende og komplekse trusselbildet vi står overfor.

Trusselaktørene viser stor kapasitet til å gjennomføre cyberangrep. Siden 2019 har NSM sett en tredobling i antall cyberhendelser som får alvorlige konsekvenser for virksomheter i Norge.

Det siste året har kartleggingsaktivitet, phishing, digital utpressing og sabotasje, og utnyttelse av digitale sårbarheter hos et stort antall virksomheter preget cyberbildet. Kartleggingsaktivitet kan innebære kartlegging av tekniske sårbarheter, hvilken informasjon som ligger på åpne nettsider og kartlegging av personer eller organisasjoner. Vi må være oppmerksomme på at dette kan være forberedelser til neste fase i et cyberangrep.

Cyberoperasjoner rammer i økende grad flere mål samtidig, på tvers av sektorer og med aktivitet som vedvarer over tid. Avanserte aktører har det siste året utført aktivitet mot virksomheter i blant annet sentralforvaltningen, forsknings- og utdanningssektoren, forsvarssektoren og andre virksomheter innen høyteknologi.

Enkelte avanserte trusselaktører forsøker å etablere et fotfeste i norske virksomheter. Cyberoperasjoner mot viktige institusjoner og samfunnsfunksjoner kan ha direkte og umiddelbare konsekvenser. Trusselaktøren kan få tilgang til systemer og sensitiv informasjon, og de kan endre innhold eller gjøre tjenester utilgjengelige. Samtidig kan cyberoperasjoner også få alvorlige langsiktige konsekvenser ved at det legges til rette for fremtidig påvirkning eller sabotasje.

Det siste året har det vært en markant økning i mengden hendelser med digital utpressing og sabotasje. Dette rammer bredt – på tvers av alle sektorer og både privat næringsliv og offentlige myndigheter. Risikoen for digital utpressing og sabotasje er høy.

I romjulen 2021 ble mediekonsernet Amedia rammet av et cyberangrep. Det førte til at papiravisene til mer enn 80 lokalaviser ikke kunne publiseres den påfølgende dagen. Angrepet mot Amedia var ett av flere cyberangrep som rammet norske virksomheter julen 2021. Forekomsten av cyberoperasjoner øker ofte i forbindelse med høytider.

Slike angrep kan ha store økonomiske konsekvenser for virksomhetene som blir rammet, og personlige konsekvenser for ansatte og kunder hvis personopplysninger havner på avveie. Samtidig kan det også ha store konsekvenser for samfunnet som helhet når varer, funksjoner og tjenester blir utilgjengelige.

Det er krevende å holde tritt med et sårbarhetsbilde som er i utvikling fra dag til dag. Pandemien har akselerert innføringen av nye digitale løsninger hos mange. Med nye løsninger følger nye sårbarheter og behov for nye risikoreduserende tiltak. Både i offentlig og privat sektor har vi sett evne til mobilisering i ekstraordinære situasjoner for å sette fokus på digital sikkerhet. Samtidig ser vi at økt bevissthet om digital risiko for sjelden blir omsatt til handling.

Det er fortsatt slik at det generelle sikkerhetsnivået i IKT-systemer hos norske virksomheter er for lavt. I de fleste tilfeller er det tekniske sårbarheter som utnyttes for å kompromittere systemene. De aller fleste cyberhendelser som rammer norske virksomheter og myndighetsorganer, kunne vært unngått eller fått langt mindre alvorlige konsekvenser dersom NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet ble fulgt. Svak sikkerhet gir høy risiko for at virksomheter rammes av cyberhendelser.

Ved angrepet på Stortinget i mars 2021 utnyttet trusselaktøren en nulldagssårbarhet i Stortingets systemer. Nulldagssårbarheter er en kamp mot klokka. Det er avgjørende å oppdatere programvaren før trusselaktører utnytter sårbarheten. Dette så vi i forbindelse med de brede informasjonskampanjene som ble iverksatt da den store sårbarheten i Microsoft Exchange ble offentliggjort i mars, og da den enda mer alvorlige sårbarheten i Log4J ble offentliggjort i desember 2021. Foreløpig ser det ut til at norske virksomheter har klart seg bra gjennom dette og at sikkerhetsoppdateringer ble utført raskt hos de aller fleste. Likevel vet vi ikke med sikkerhet om sårbarhetene kan ha blitt utnyttet av trusselaktører som har lagt inn usynlige bakdører i virksomheters systemer for å utnytte disse på et senere tidspunkt, hvis og når de ønsker det.

Tiltak for å styrke sikkerheten

Sikkerhetsbevisstheten hos ledere og ansatte må heves

Private bedrifter og offentlige virksomheter må være bevisste endringer i trussel- og risikobildet.

Som øverste ansvarlig for sikkerheten bør ledelsen i utsatte bedrifter og virksomheter be om en årlig gjennomgang av de nasjonale trussel og risikovurderingene. Det er også mye å lære av sektorer som har lang erfaring med sikkerhet og risikostyring slik som luftfarten, finanssektoren og forsvarssektoren. I disse sektorene er risikostyring innarbeidet i alle faser av operasjonene og i alle ledd av organisasjonen.

Mange virksomheter sikrer seg mot driftsforstyrrende hendelser som innbrudd eller nedetid på systemene. Men disse sikringstiltakene beskytter ikke nødvendigvis mot målrettede trusselaktører. Et tilstrekkelig sikkerhetsnivå avhenger av at virksomheter oppdaterer sin kunnskap, blir mer sikkerhetsbevisste og tilpasser sikringstiltak etter endringer i trusselbildet. Sikkerhetsbevissthet er avgjørende for å forhindre og avdekke innsiderisiko, risiko for avlytting og sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Disse metodene er vanskelig å avdekke. Er vi ikke årvåkne, avdekker vi ikke slik aktivitet – aktivitet vi vet at forekommer.

Ta ansvar for sikkerhetsarbeidet

Sikkerhetsarbeid kan tjenesteutsettes, men ikke ansvaret for sikkerheten.

Dette innebærer at krav til sikkerhet må inngå i kontrakter mellom virksomheter. Slike krav må forhandles, styres og følges opp. Krav til rapportering av endringer og hendelser som påvirker sikkerhet må inngå i dette. Det samme må sikkerhetskrav til bruk av underleverandører.

Sårbarheter kan oppstå når flere virksomheter deler ansvar for sikkerheten, der man legger andres risikovurderinger til grunn eller der man antar at sikkerheten blir ivaretatt av andre.

Det er ikke prinsipielt galt å samarbeide eller tjenesteutsette, såfremt vi ikke mister oversikten over helhetsbildet. Gjør andre arbeidet, må det være klare og kontraktsfestede ansvars- og rolleavklaringer.

Sikkerheten i IKT-systemene må styrkes

Alle virksomheter må korrigere tekniske sårbarheter.

Dette innebærer kontinuerlig å oppdatere IKT-systemer, lukke sårbarheter i nettverks-, klient- og serverkonfigurasjon og kontrollere rettighetsstyringen internt. Flerfaktorautentisering øker sikkerheten, og logging i systemene muliggjør kontroll og raskere gjenoppretting hvis en hendelse inntreffer. Informasjon om ansatte på internett bør reduseres. NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet og den årlige rapporten Nasjonalt digitalt risikobilde er gode kilder for IKT-sikkerhetsarbeidet.

Cybersikkerhet er et tema som får stor oppmerksomhet. Rammede virksomheter deler stadig oftere sine erfaringer i offentligheten for å hjelpe andre til å unngå det. Mange sektorer peker på NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet som et viktig verktøy for å oppnå godt sikkerhet. Ved Nasjonalt cybersikkerhetssenter sitter det partnere fra mange sektorer sammen med NSM, Etterretningstjenesten, PST og Kripos for å bidra til å bygge den nasjonale IKT-sikkerheten.

Likevel er det grunnleggende sikkerhetsnivået i norske virksomheter for lavt. Det er imidlertid en styrke i det digitale sikkerhetsarbeidet at vi i stor grad vet hva som virker og hva vi kan gjøre for å redusere sårbarheter.

Eg har det siste året hatt ei Lenovo Thinkpad T14s AMD Gen 1 (med noko betre spesifikasjonar) på jobben. Under Windows 10 fungerte ho upåklageleg. Eg melde meg frivillig til ei testgruppe for å teste ut overgang til Windows 11. Oppgraderinga gjekk greit og maskina fungerte ei tid veldig bra. Med 6 kjerner og totalt 12 trådar var maskina ypperleg for virtuelle maskiner. Kali linux var veldig jamn og responsiv med 4 kjerner tildelt den virtuelle masina.

Sidan eg likar å halde ting oppdatert med nyaste drivarar og oppdateringer for mellom anna ivareta informasjonstryggleiken, syter eg for at BIOS, firmware, OS og applikasjonar er oppdaterte og eventuelle svakheiter er lukka. Du veit bonden fiksar gjerdet for å sleppe å sjå hjorten ete opp frukthausten. Eg held maskina oppdatert og sikker.

Under perioden med Windows 11 byrja maskina sporadisk å blåskjerma. Har også kollegaer som opplever det same. Sidan eg alltid vel å vere i forkant var eg ekstra påpasseleg med å oppdatere ho samt skifte til absolutt siste drivarar frå AMD. Det var av og til det gjekk lang tid mellom blåskjermane, men på torsdag kaste eg inn handklede. Etter to blåskjermar i løpet av kort tid fekk eg ny maskin.

No sit eg med Lenovo Thinkpad T14s Intel Gen 2 med ein Intel Core i5-1135G7 med 4 kjernar og 8 trådar. Eg merkar stor skilnad mellom Intel og AMD. Når eg køyrer den same virtuelle maskina på Intel, er det ikkje lenger snakk om ei jamn og responsive oppleving. Nei, det hakkar og det går saktare. Kali linux køyrer i eit virtuelt miljø. Justeringar eg gjer påvirkar ikkje det totale bilete noko. Windows 11 er fullt oppdatert og det er ikkje oppdateringar i bakgrunn som stel kreftene. Det er godt mogleg at det rett og slett blir for tungt for prosessoren. For meg er det klart at 11-generasjon Intel ikkje er like bra som Ryzen.