EA og Spore – har dei sove i timen?

Etter ei tid med låst musikk med ulike former for DRM (Digital Rights Managment) for å sikre at du ikkje gir vekk musikken til gud og kvar mann, er musikkbransjen på veg fekk frå DRM. Problemet er musikk på ein pc. Som ein skigard kan du banne på at ein pc og ein mp3-spelar ikkje varar evig. Takka vere DRM kan du kanskje få skifte, oppgradere pcen, reinstallere operativsystem eller oppgradere operativsystemet 2 til 3 gonger. Musikken kan synkroniserast mot ein MP3-spelar litt oftare, men har ikkje mange av oss fleire MP3-spelarar og er det ikkje nye modellar vi berre må ha?

Kva gjer du når du er tom for rettar? Ber om nåde til nettbutikken og spør fint om du kan få ein til fordi du har kjøpt den siste typen nettpc eller ultraportable pc som du skulle hatt musikken på. Kor mange gonger kan du gjere det før dei set foten ned? Ingen vil ha slike system og nettbutikkar tilbyr no meir og meir musikk utan detta hersens DRM-systemet. Yahoo la ned heile skiten, men i motsetning til andre nettbutikkar innsåg Yahoo at når dei la ned, ville og lisensserverane bli lagt. Dei som ville ha att pengane for musikken, fekk det.

I det siste er det utgitt ein del spel som Bioshock, Mass Effect og no sist Spore frå skaparen av The Sims-serien. Spore let deg aktivere spelet 3 gonger. EA kan ikkje vore med i denne verden dei siste par åra og fått med seg utviklinga på musikk. Som med Windows kan det lett bli til at du må aktivere ein gong til dersom du gjer større endringar på pcen din, jf. over. Skulle du gå tom for aktiveringar må du ringe EA. Har du ei god forklaring kan du nok få aktivere ein gong til, men dei er ikkje forplikta. Det kan fort ende med at du må tusle til butikken og kjøpe ein ny lovleg kopi. Når aktiveringsserverane blir lagt ned, sit du der med noko verdilaust.

Det verste var at ein måtte autentisere den installerte kopien kvar 10. dag. Kva om du var på reis og ikkje hadde tilgang til nett rundt den tida? Dette har dei gått bort frå, men det viser berre kor korttenkte dei er. Ein tenkjer berre på ei side av saken: Alle er kjeltringar og det skal ikkje vere ein kopi utan at han er betalt for. Problemet er berre at systemet er knekt før Spore vart offisielt utgitt. Kor tankelaust er det å plage ordinære, betalande pc-spelar med slike regime når dei som ikkje vil betale for spelet likevel får tak i det?

SecurROM og EA sitt nye system er som å pissa i havet: Du blir varm ei kort tid, men det vil ikkje berga deg frå å fryse i hel. Da versta er at dei har tenkt å implementere DRM på alle framtidige titlar. Ver så god EA, men hugs at isen har senka større ting før om ein gidd å slå opp i historiebøkene på året 1912.

Her har du litt reaksjonar på dette:
http://www.tomshardware.com/Spore-DRM,video-301.html
http://www.amazon.com/Spore-Mac/dp/B000FKBCX4/ref=pd_bbs_sr_1?ie=UTF8&s=videogames&qid=1221317745&sr=8-1

Sjekk brukartestane på Amazon!
http://forum.spore.com/jforum/posts/list/240.page

I tillegg har eg funne ut at du berre kan ha registrert ein konto hos EA pr. kopi. Det blir litt vanskeleg å lagre individuell framgang dersom du har konto på pcen for mor, far og barna og alle spelar Spore. Det beste av alt er at EA hevdar at manualen, som seier at det skal gå an å ha fleire konti pr. kopi, har trykkfeil om dette:
http://forum.spore.com/jforum/posts/list/103.page

Spore er ikkje min type spel. Command and Conquer Red Alert 3 skal visst ha same type DRM. Eg må hugse på at Mass Effect, Spore og C&C Red Alert 3 skal eg ikkje gi bort i julegåve. Eg unner ikkje min verste fiende å slite med slike DRM-system.

Netbooks / mini-berbare, moden nok teknologi?

Mange leverandørar tilbyr små berbare. Vi har Asus EEE PC, Acer Aspire One, MSI Wind og Dell kjem på bana med sin. Eg har ei tid ønskt meg ein mindre pc som eg lett kunne ta med meg samtidig som at han ikkje var så knøtt liten at han var vanskeleg å skrive touch på. Eg fekk sjå ein Asus EEE PC 900 hjå ein lokal forhandlar. Tastaturet vart for lite. Acer Aspire One har fått mykje lovprising i fleire testar og hadde eit større tastatur. Eg ønskte versjonen med Windows XP slik at eg fekk med den siste straumgjerrige Intel Atom cpu, 1 GB minne og 120 GB hard disk. Forrige helg tinga Acer Aspire One A150 og mottok han på onsdag.

aspire1Eg pakka ut maskina og sette i batteriet. Totalinntrykket før eg starta ho var veldig bra. Acer Aspire One er av passeleg storleik og sidan skjermen vippar opp og frå underdelen får ein ein opning mellom skjermen og underdelen slik at ein kan få eit godt grep når ein skal bere maskina rundt. Ho var perfekt, men kor lenge var Adam i paradis?

Den store overraskinga kom når eg starta maskina. Vifta kom på nesten umiddelbart og var særdeles aggressiv og høglydd. Eg trudde vifta kom til å roe seg når maskina var ferdig med klargjeringa av Windows og oppsett av basis system. Stor var overraskinga at dette heldt fram, sjølv når eg brukte maskina til lette skriveoppgåver og surfing på internett. Det hjelpte ikkje å endre straumsparinginnstillingane i Windows frå berbar til maksimal batteridrift eller andre. Det var akkurat det same om maskina gjekk på straum eller på batteri. Eg sjekka at cpuen justerte farten etter belastning. Cpuen kan ligge på 0-4% belastning og disken er «arbeidslaus», men likevel går vifta på nivå 2 og høyres ut som ein liten hårfønar. Nivå 3 slår inn når ein surfar litt på nettet og treff sider som www.vg.no med mykje flash. Nivå 1 har eg berre høyrt akkurat etter varm omstart. Eitt eller to sekund og så er ho tilbake på nivå 2. Spesielt merkar ein det når maskina står på eit bord. Det virkar som om bordet gir resonans til viftestøyen. Det gjeld trebord så vel som bord med laminerte sponplater. Viftestøyen er eit torturinstrument. Eg har knapt høyrt verre støy enn for 5 år sidan då ein del berbare hadde Pentium 4 desktop prosessorar.

Eg tenkte eg skulle presse maskina litt for å provosere vifta til å gå på nivå 3 ei stund og sjå om vifta «gjekk seg til». To instansar av SuperPI vart starta. Sidan prosessoren har hyperthreading hjelper det ikkje med ein instans sidan programmet berre belastar deler av prosessoren då. Samtidig sette Eraser til å viske ubrukt plass på hard disken. I følgje oppgavebehandlingen i Windows hadde prosessoren full belastning og disken fekk mykje å gjere. Sjølv om maskina stod på i nesten 2 timar med dette, merka eg ikkje anna enn at vifta gjekk på meir enn nivå 2.

Til samanlikning sit eg med ei Toshiba SAT A100-998 med ein Core 2 Duo på 1,66 ghz. Under Vista på balansert straumstyring på batteri, når eg skriv dette, stopper vifta i lengre periodar. I motsetning til på Acer Aspire One høyrer du nesten ikkje vifta. Turtalet er mykje lågare enn på Acer Aspire One. Toshibaen si vifte går ikkje kontinuerleg. Ho startar, går 20 sek og stoppar for eitt til fleire minutt.

Eg synes det er svært merkeleg at Acer Aspire One med Intel Atom, som berre skal bruke 4 watt, skal trenge så mykje kjøling. Eg sjekka temperaturane med SpeedFan XP og dei låg på 37-42 grader, ikkje spesielt høgt. SpeedFan XP greier ikkje å styre vifta på maskina. Temperaturane på min Toshiba er i same området, men ho er svært roleg i forhold til Acer Aspire One. Biosen på min Acer Aspire One var siste versjon 3114, så eg kan ikkje få testa om ein ny bios kan hjelpe på dette.

Eg har søkt på nettet og funne at mange har problem med vifta på Acer Aspire foum. For eksempel:

I går såg eg over ein test av MSI Wind som er ei tilsvarande maskin på Techreport. Her blir det òg nemnt at vifta går konstant, sjølv om støyen skal vere liten. Det blir kommentert at batteritida er dårleg og peika til Intel sitt chipset:

The culprits for this mediocre battery life are likely unit’s 3-cell battery along with the power draw of Intel’s less than frugal 945 chipset.

Frugal tilsvarer sparsomleg på norsk. Det er klart at dei meiner at straumforbruket til 945 chipsettet ikkje er lågt nok. Det kan nok forklare kvifor vifta går så mykje. Tomshardware syner kor mykje som går med i ein test med ein Amd X2 2000+ som berre dreg 8 watt. Sjølv om dette er stasjonert utstyr indikerer det at straumforbruket er vesentleg høgare enn konkurrentane.

Dei som skal kjøpe ein slik mini-pc må få høyrt på han før dei kjøper han. Du kan gjere det i ein butikk eller du kan starte ho og høyre korleis vifta går når ho står aller først ved val av språk i Windows. Er det mykje støy kjøper du ho ikkje og bruker angreretten dersom du har handla på nettet.

Nostalgi – ZX Spectrum 48k

zxspectrum48kEg har gått tilbake til barndomen i sommar og funne tilbake til maskinene eg hadde på tidleg/midten av 80-talet (83-86). Her ligg mange gode minner.

ZX Spectrum 48k var den andre datamaskina mi. Eg hadde ei Sharp MZ-80, men ho vart bytt inn mot den langt meir populære ZX Spectrum 48k i det lokale s-laget. Eg skal ikkje gå i detalj om maskina sidan du kan lese meir om ho på Wikipedia. I forhold til dagens maskiner er ikkje spesifikasjonane noko, men giss om det var mykje moro for det. Med ein liten svart-kvit-tv på rommet hadde eg maskin som kunne underhalde med eit rikt utval av spel. Når eg ville spele i fargar, tok eg maskina med til stova og kopla ho til farge-tven.

I dei dagane kom ikkje spel på diskettar eller cdar. Nei, den gode gamle kassetten var distrubusjonsmediumet. Utvalet av blad var stort på Narvesen og i desse var det program i programmeringsspråket Basic som ein kunne taste inn og sjå resultatet av. På denne måten lærte eg meg ein basisnivå av Basic som lot meg skrive eigne program. Eg hugsar eit spel eg skreiv saman med andre diverre vart det refusert av eit norsk datablad som eg ikkje hugsar namnet på i dag.

Av spel minnes eg 3D Starstrike, Manic Miner, Jet Set Willy, Atic Atac, 3D Tanx, Elite og masse andre. Alle desse vil du finne informasjon om på World of Spectrum. Her finn du òg lenker til emulatorar og filer med spela som du kan laste ned og spele. Er du godt vaksen så kan du oppleve litt av barndomen din. Er du barn, kan du få innsikt i underhandling frå tida før og rundt du var påtenkt. Eg er sikker på att mange av desse spela er like underhaldande i dag som dei var for 25 år sidan.

Windows Vista er vid open for ondsinna kode

Historia finn du på searchsecurity.techtarget.com og er skremmande lesing:

To forskarar har funne ut korleis ein kan omgå all minnesikring i Windows Vista. Ved å dra nytte av korleis nettlesarar, spesielt Internet Explorer, handterar skript og .NET-objekt har dei kunne lasta kva som helst slags innhald inn på kva som helst plassering på ein brukar si maskin. Angrepet dreg nytte av akitekturen til Vista og måten Microsoft valde å sikre Vista på. Det fantastiske/utrulege er at angrepet er gjenbrukbart. Slik eg forstår det baserer ein del av angrepet seg på at .NET-objekt blir av Vista sett på som sikre. Microsoft har ikkje tenkt at dei kunne brukast som hjelp for angrep.

For meg ser det ut til at Microsoft har gjort ein kjempebrølar i integrasjonen av Internet Explorer i operativsystemet.

Bør ein stille spørsmål ved resultatet frå ulike testprogram for yting?

Ein artig liten sak plukka opp her: Hardware.no. Saka stammar frå Arstechnica med ein test av Via Nano CPU.

Det kan sjå ut som om i staden for å sjekke om tillegg som SSE2, 3Dnow mm. er til stades, les Futuremark heller CPUID og brukar dette for å finne ut kva for tillegg ein skal aktivere. På Via sin nyaste chip kan ein byte ut CPUID. Ved å bruke identifikasjon for AMD eller Intel, blir resultata betre.

Pinnacle Studio 11 Plus – stabilt som eit korthus

Å sjå rå video frå kassett er lite interessant. Masse spoling for å finne rett opptak og klippa blir lange før det skjer noko. Det er risiko for bandsalat og originalen eller deler av han kan vere tapt for alltid. Kort sagt vart ikkje dei gamle VHS-banda brukte, kanskje ein gong i året eller sjeldnare.

For ca 3 år sidan kjøpte eg DV-kamera. Alt er digitalt og enkelt å overføre til PC. Eg berga gamle VHS-opptak over på DV-kassettar som deretter overførte til PCen og starta redigering for å få redigerte opptakut på DVD-plater. DVD-plater er mykje meir handterbare enn kasettar. Arbeidet du legg ned her betalar seg inn att i gjensynsglede med opptaka for både ein sjølv, slekt og vener.

No ber ungane ofte om å få sjå på opptak frå då dei var små. Med opptaka ordna kronologisk og gjerne delt inn på tema innafor ein dag, er det svært enkelt å finne fram ei plate og putte ho i DVD-spelaren. Ingen spoling og leiting etter video og sjå gjennom sekundar og minutt av uinteressant del av opptak. Jobben med videoredigering handterte eg med Pinnacle Studio 9 som eg heile tida har vore svært nøgd med. Filmar har vorte generert utan kvalitetsproblem.

Det siste året byrja DV-kamera å svikta. Det verkar som om det er eit eller anna med sensoren. Har kamera stått lenge av, vil det ta eit par minutt før eg får bilete frå kamera. «Spontanfilming» blir vanskeleg. I tillegg er kamera av 4:3-modell og ikkje 16:9. Filmar eg i 16:9 misser eg ein del horisontal oppløysing. Valet var å bruke reklamasjonsrett (5 år) eller kjøpe eit nytt kamera. DV-kamera får ein under 2.000, men eg ønskte meg eit anvendeleg kamera. Det er for kjedelig å spele over 60 minutt tape til PC. Valet stod mellom kamera med platelager (hard disk) eller med minnekort. Platelager vart eliminert fort. Skal ein ha eit kamera som skal vere med på litt av kvart, bør det vere minimalt med rørlege deler. Valet fall på Panasonic HDC-SD5 som tek opp på minnekort i AVCHD i opptil 1920×1080. I forhold til det gamle DV-kamera er kvaliteten superb. Einaste «ulempa» er at DV-video kan ein redigere på ei 3 år gamal maskin, AVCHD-video stiller svært høge krav til utstyret. Ikkje fjorårets berbare med Core 2 Duo strekk godt nok til. Her må Intel sine prosessorar med 4 kjerner fram. AMD sine Phenom-prosessorar er tregare samtidig som dei har eit høgt straumforbruk. Eldre AMD X2-prosessorar kan du berre gløyme.

Med kamera følgde ein testversjon av Pinnacle Studio 11 Plus. Erfaringane frå versjon 9 samt testing dei første 15 dagane syntes eg var bra og eg fann fram kredittkortet, men kor lenge var Adam i paradis?

Etter å ha brukt Pinnacle Studio 11 Plus første halvåret av 2008 kan eg ikkje sei noko anna enn at det har eit ok grensesnitt og innpakning. Brukarvenlegheita er god. Kva hjelper det når kjernen av programmet som skal generere filmen er av ytterst dårlegaste kvalitet? Sjølv med dei aller siste oppdateringane er Pinnacle Studio håplaust dårleg.

Kva er problema?

  • Pinnacle heng seg opp oftare enn noko anna program eg har nytta.
  • Rendering av film stoppar opp av uforståelege grunnar.
  • Overgangar blir rendert feil ved at eit bilete i overgangen blir hengande att til overgangen, på 1 sekund, er ferdig.
  • Pinnacle rapporterer om mpg-renderingsfeil ved eit eller anna bilete og stoppar.
  • Pinnacle generer av og til WMV-video som skal vere i 16:9-format til 4:3 (klemt saman).
  • Pinnacle heng seg opp når eg vel å legg på overgangar etter kvart som eg jobbar meg utover i klippa.

For å unngå problema i det siste punktet, har eg funne ut at det er best å justere klippa først og så legge på overgangar. Eg har slått av bakgrunnsrendering for å unngå evt. feil medan eg jobbar med ein film. Eg har køyrt programmet på fleire maskiner med akkurat same erfaringane. Problema er ikkje maskinvarerelatert.

Nokon vil kanskje hevde at det var AVCHD som var årsaka til dette problemet, men eg trur nok ikkje det. Har aldri opplevd problem ved lesing av AVCHD-filene i Pinnacle. Ein kamerat jobbar mykje med DV-band. DV-formatet er, etter deg eg har forstått JPG-bilete i sekvens med PCM-lyd. Det er ingen avansert dekompresjon som skal gjerast for å få materialet tilrettelagt. Han redigerar filmane i Pinnacle Studio-versjonar og køyrer sluttresultatet tilbake på DV-band for lagring. Med Studio 11 opplever han at han får blå bilete inne i filmane, dvs. at det er ein feil på renderinga av eit eller fleire bilete.

I helga har eg jobba med ein film på 23 minutt. Eg har ikkje tal på gongene Pinnacle har slutta å virke. Filmen er rendert x antall gonger med feil eller han har stoppa opp under redigering. Redigeringa tok ein dag, men renderinga har vorte forsøkt over 3-4 dagar utan eit godt nok resultat. Dette skjedde aldri med Pinnacle Studio 9.

Eg må konkludere med at Pinnacle Studio 11 Plus har ein alvorleg feil i renderingsdelen. Det er berre synd at slike feil aldri blir oppdaga i testar av eit produkt.