Måle fart på kast eller skot

Å få målt fart på skot eller kast er alltid populært. Ein treng ikkje radar for å få det til, berre:

  • distansen
  • stoppeklokke med 100-delar
  • skjema for omrekning av tid til km/t
  • vegg

Dei som deltek kastar eller sparkar ballen og ein tar tida frå ballen forlet hand eller foten til han treff veggen. Det er alltid ein fordel med noko som gir lyd frå seg, slik at det blir enklare å få med seg når ballen treff. Målinga blir ikkje like korrekt som med radar, men det er likevel underhaldande.

Eg har lagt opp eit rekneark i Excel som du kan bruke. Det du må gjere før arrangementet er:

  • Mål opp distansen ballen vil gå i rett line og sett det i feltet for distanse.
  • Sett detaljnivået mellom kvar utrekning i 100-deler.
  • Legg inn første tid du meiner er realistisk.

Når ikkje ei einaste fjør blir til eit hønsehus…..

Det er ikkje til å tru, men her har vi eit grelt eksempel på propagandaen som Israel fører. Eg likar godt det han seier:

– Artikkelen er helt gal og jeg er forferdet. Jeg snakket med
journalisten lenge, i to omganger, og jeg sa det stikk motsatte. Men
det passet visst ikke inn i skjemaet hennes
, sier Hercz til Dagbladet.

For meg indikerer dette at her har vi propagandamaskineriet i gong. Her skal det produserast løgner over ein lav sko. Eg skulle gjerne ha lirt or meg det eine og det andre, men eg må nok konkludere at her fell Israel for eige grep.

Vil du lese meir om dette kan de finne artikkelen i Dagbladet.

Som venta….

Dagbladet refererer ein statsvitar og forfattar i Israel. Tabloidmessig meinar han at nordmenn er eit barbarisk og uintelligent folkeferd, med ein sjukeleg trang til å trosse
verdsopinionen. Som vanleg blant desse, så vert andre verdskrigkortet spelt:

Det er ikke tilfeldig at Norges eneste bidrag til internasjonal statsvitenskap er navnet «Quisling», sier han.

No er eg ikkje sterk i historie, men eg meinar å hugse av barbariet forsvann med vikingepoken. Vi har vel hatt våre slag sidan den gong, men i forhold til vikingtida, har eg ikkje lagt merke til stort. Ja, vi var barbariske, men det er mange hundre år sidan den gong. Kan vi tolke dette som at vi fann ut at det var for krevjande å fare rundt om i Europa og Nord Amerika og herje, som villmenn. Kan vi dra konklusjonen at vi vart klokare? Ser vi nasjonar i dag som driv barbari? Det er ikkje mange månadane sidan paven karakteriserte Gaza som ein stor konsentrasjonsleir.

Som vanleg blir verdskrigkortet spelt ut. Uttrydding av alle typar folkeslag er utåleleg. Som under andre verdskrig, var det like gale i Rwanda i nyare tid. Kortet har ingen verdi for meg. Det skal ikkje gi Israel blankofullmakt til herje som dei vil. På ingen måte får det meg til å føle synd på dei, eller sjå dei som stakkarslege i notida.

Vi trassar verdsopinionen. Vel, har min gode mann nokon gong lese eventyret "Keiserens nye klær". Vi har i nesten 8 år hatt ein person i førarsetet av ein stor nasjon som har spelt på denne måten: Anten er du med oss eller mot oss. Dersom du er mot oss, vil vi ikkje snakke med deg. Du er ein terrorist. Har vi fått det betre av den grunn? Har andre land som har følgt denne lina fått det betre? Ein manns terrorist er ein anna manns fridomskjempar. Kor hadde vi vore om ikkje fridomskjemparane hadde vunne fram under andre verdskrig?

Det er heilt absurd å ikkje lytte og snakke med andre folk, for å prøve å kome til rota av kva som har forårsaka situasjonen ein er oppe i. Endå verre blir det når den store leiaren fremmar demokrati og ei regjering blir demokratisk valt for så å bli definert som terroristar. Ein må heller sjå at vi har eit problem dersom ein får polariseringar. Eg har inga tru på at verda blir betre fordi vi bombar nokon tilbake til steinalderen. Det nører berre meir opp under eit underliggande hat og/eller avsky. Problem må løysast gjennom dialogar for å danne eit felles grunnlag for fred.

Godt nytt år

Vi får håpe at ein era med statar med mykje makt tvingar fram sin vilje med løgn og svik er over. I staden for å stå på kvar vår tue og klubbe kvarandre i hel, bør ein lære å snakke saman for å finne ut kva den eine ikkje er nøgd med eller ønskjer å få endra. Skal folkegrupper fritt fram legge under seg areal utanfor landegrensene sine, medan resten av verda står lamma?

Dessverre er nyhende full av eksempel på David mot Goliat-kampar. Har dette løyst noko i løpet av tidas løp?

Harelabb

Riksrevisjonen har vore etter Skatteetaten med god grunn. Frå tid til anna kjem det artiklar om situasjonen. Den siste eg har sett står i E24. Vi er redusert til å telje tal kontrollar. Er dette greitt?

Å sjå blindt på tal kontrollar vil berre føre til ein ting: Korleis kan ein nå kravet med sterkt avgrensa ressursar? Leiar for Skatterevisorenes Forening set ord på situasjonen:
Skattekontrollene har blitt en salderingspost. Vi frykter at mange av de store fiskene blant skattesvindlerne slipper unna. Dette er alvorlig. Hvis man ikke tar disse, får man konkurransevridning.Det seier alt. Eg treng ikkje legge til noko.

Svart på kvitt

Eg såg innslaget på Dagsrevyen i dag. Det er ei interessant lesing frå Riksrevisjonen i Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007. Eg har understreka ein del av teksten:

2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

2.1 Skatteetaten
Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev til Skattedirektoratet merknader til Skatteetatens kontroll av næringsdrivende. Merknadene er knyttet til måloppnåelse og innsatsen mot svart økonomi og skatteunndragelser.

Kontroll av næringsdrivende
Innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet skal ifølge St.prp. nr. 1 (2006–2007) gis særlig prioritet. Revisjonen av Skatteetatens kontrollvirksomhet viser likevel at totalt antall kontroller er redusert i perioden fra 2005 til 2007. Det har også vært en vridning fra regnskapskontroller og arbeidsgiverkontroller i form av bokettersyn, til enklere kontrolltyper. Dette synes ikke å være i samsvar med forutsetningen i tildelingsbrevet for 2007 om økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker. I tillegg er det en betydelig nedgang i kontrollandel og korreksjoner som følge av kontorkontroller, og det er nedgang i ressurser benyttet til kontroll, spesielt av næringsdrivende og selskaper.

Skatteetaten har manglende måloppnåelse på kontrolldekning av merverdiavgiftsoppgaver og arbeidsgiverkontroller fra de kommunale skatteoppkreverne. Antall skatteoppkreverkontorer som ikke har gjennomført noen stedlig arbeidsgiverkontroll, har økt betydelig. Resultatene er svakere enn i 2005 og 2006 til tross for at departementet i tildelingsbrevet for 2007 forventet en resultatforbedring.

Finansdepartementet opplyser at det stramme arbeidsmarkedet har ført til mangel på jurister og revisorer, og at dette har medvirket til at det er gjennomført færre tunge og komplekse kontroller enn ønsket. Departementet uttaler videre at antall kontroller og avdekkingsresultatene er på omtrent samme nivå som tidligere, og at dette kan indikere at kvaliteten på utvelgelse og gjennomføring av kontrollene har vært tilfredsstillende. Finansdepartementet vil følge opp dette temaet i styrings dialogen med Skattedirektoratet.

….

5 Riksrevisjonens bemerkninger

…..

5.7 Skatteetaten
Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er ifølge St.prp. nr. 1 (2006–2007) et av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Målrettet kontrollvirksomhet er ett av tiltakene for å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet. Riksrevisjonen har merket seg at det stramme arbeidsmarkedet og omstillingen i etaten har bidratt til at resultatmålene på flere områder ikke ble nådd i 2007.

Departementet uttaler at antall kontroller og avdekkingsresultatene er omtrent på samme nivå som tidligere. Riksrevisjonen vil påpeke at det i perioden 2005–2007 har vært en stor økning i antall virksomheter, og dette innebærer at andelen kontrollerte næringsdrivende er vesentlig redusert, samtidig som en større del av kontrollene er enkle formalkontroller og avgrensede regnskapskontroller. Det er dermed stor risiko for at mindre forseelser i form av formalfeil blir forfulgt, mens mer alvorlige skatteunndragelser ikke blir avdekket og påtalt. Dette kan få negative konsekvenser for skattyternes opplevde risiko for å bli oppdaget, og den generelle holdningen i samfunnet til å betale skatt.

Riksrevisjonen bemerker at Skatteetaten ikke har synliggjort økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål om departementet i tilstrekkelig grad har fulgt opp at etatens prioriteringer er i samsvar med føringene i St.prp. nr. 1 (2006–2007), særlig sett i lys av de utfordringene som en omstilling av etaten, kombinert med et stramt arbeidsmarked, innebærer.

….

7 Riksrevisjonen uttaler

Skatteetaten
Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er et av Skatteetatens viktigste innsatsområder.5 Skatteetaten har mangelfull måloppnåelse på flere områder som har betydning for arbeidet med å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet.

Det er konstatert at det er en nedgang i ressurser benyttet til kontroll. Totalt antall kontroller er redusert, og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang. Intensjonen om økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker, samtidig som kontrollvolumet opprettholdes,6 er ikke innfridd. Departementet uttaler at tyngre kontroller (bokettersyn) har gått noe ned, blant annet fordi antallet arbeidsgiverkontroller fra de kommunale skatteoppkreverne er klart redusert. Det uttales videre at dette er forårsaket bl.a. av den pågående reorganiseringen av Skatteetaten. Det har vært et krav7 at tilsiktede resultater i 2007 skulle være minst like gode som oppnådde resultater i 2005, og den pågående reorganiseringen var kjent på det tidspunktet kravene ble utformet.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet vil synliggjøre satsningen på kontroll. Skatteetaten har som en konsekvens av dette gjennomført ulike typer tiltak, blant annet spesialisering av kontrollarbeidet og etablering av et servicesenter. Mangelfull måloppnåelse på kontrollområdet kan få konsekvenser for skattyternes opplevde risiko for å bli oppdaget og den generelle holdningen i samfunnet til å betale skatt. Riksrevisjonen finner den negative utviklingen i andelen kontrollerte næringsdrivende og den mangelfulle satsningen på tyngre saker kritikkverdig. Riksrevisjonen forutsetter at dette dreier seg om en midlertidig svekkelse slik Finansdepartementet opplyser, og at departementet gjennom styringsdialogen vil følge opp utviklingen i kontrollarbeidet med tanke på kontrollvolum og kontrolltyper.

5) St.prp. nr. 1 (2006–2007).
6) Tildelingsbrev for 2007 Skatteetaten.
7) St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Takk til Posten for at dei har vorte så dårlege

Henta mi andre pakke frakta med Tollpost under 24 timar ettar at ho var sendt frå Komplett. Her er framdrifta tidleg 01.08.08:

1 av 1 kolli Inn på terminal.             LARVIK  2008-07-31 15:52
1 av 1 kolli Inn på utgående enhet.       LARVIK  2008-07-31 16:18
1 av 1 kolli Inn på terminal              OSLO    2008-07-31 20:19
1 av 1 kolli Sortert til port på terminal OSLO    2008-07-31 20:20
1 av 1 kolli Inn på utgående enhet.       OSLO    2008-07-31 21:18
1 av 1 kolli Inn på terminal              SOGNDAL 2008-08-01 06:26
1 av 1 kolli Opplastet for utkjøring.     SOGNDAL 2008-08-01 07:30

Dei siste pakkane som Posten har frakta har gått frå Sandefjord til Oslo for å ta turen til Bergen, tilbake Sogndal og utover til meg. Turen med Posten tek minst 2 dagar eller opp til 3 dagar. Med Tollpost går pakken direkte og frakta er rimelegare enn hos Posten eg har det tinga ca. 24 timar etter det går frå Komplett. Eg får både i pose og sekk. Heretter blir det berre Tollpost som tel når eg kjøper ting frå Komplett eller andre butikkar som tilbyr dette.

Utpininga eller effektivisering, som det så fint vert kalla, av Posten har vore positivt for meg sidan eg har eit anna og betre tilbod. Stakkar dei som ikkje har same vala og må bruke posten samtidig som tenesta har vorte dårlegare. Minner meg mykje om den konkurranseutsette internett-tilgongen. Eg sit framleis med maks 1,5 Mb adsl. Her skjer det ikkje noko så lenge det ikkje er økonomisk levedyktig å bygge ut kraftigare kapasitet. AP og kompaniet har nok same fiolett/blå fargen i desse sakene som opposisjonen. Infrastruktur som eit verkemiddel for distrikta kan vi berre gløyme.

Nok ein meingslaus debatt på Redaksjon EN

Dagens tema er noko så viktig som bensinpris i Noreg.

Vi har hatt gode lønsøkningar og låg arbeidsledigheit dei siste åra, og så tåler vi ikkje ein pris på 13-14 pr liter? Folk har store hus, fleire bilar, heimekino, pcar, klede, dyre feriar og gjerne hytte og/eller båt. Vi har aldri hatt det betre. No kan til og med dessertgenerasjonen gå av med AFP ved 62 år og i tillegg halde fram i full jobb med full løn. Dessertgenerasjonen bygde hus når moms vart innført og fekk refundert momsen. Renta var statstyrt og langt under prisstiginga slik at prisstiginga åt opp lånet deira. Foreldrene deira sleit seg ut for å bygge opp landet sidan 30-talet og etter krigen. Dessertgenerasjonen klagar over at dei er utslitne. Dei veit vel ikkje kva utslitne er. Når ein fekk innført alderspensjon ved 67 år, var vel levealderen noko over 70 år. La oss sei 73 i snitt for menn og kvinner. Det var ikkje mange år før snittnordmannen vart lagt under torva. Oppteninga var ikkje stor og mange var minstepensjonistar. Totalkostnaden vart ikkje høg.

SSB sin befolkningsstatistikk avslører at levealderen har endra seg gradvis. I 2006 kunne nyfødte jenter forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. For tjue år sidan (1986), var dei tilsvarende tala 79 og 73 år. Går ein person av med pensjon ved 62 år, kan ein forvente at vedkomande i snitt vil gå 18 år på pensjon. 18 år kontra 6-7 år er mykje. Dei som kjem til å betale rekninga er meg og deg og våre barn. Ikkje kom med at vi brukar oljefondet til dette for det gjer vi. Er det rett bruk av oljefondet?

Politikarane har store vyer om at vi skal bygge opp ei kunnskapssamfunn. Foreldre går med stjerner i augene og forventar at avkommet skal gå lenge og vel på skule og få seg viktige, godt overbetalte stillingar med store moglegheiter for vidare utvikling og sjølvrealisering. Eg berre spør, kven skal utdanne desse? Er vi villig til å betale slik at dei beste utdannar våre håpefulle? Er lærarjobben noko samfunnet ser på som eit kall? Sang ikkje nokon om «losing my religion» for nokre år sidan? Er det ikkje marknaden som styrer? Kvifor skal ikkje marknaden styre dei som vi vil skal bygge Norge til nye høgder? Er Noreg på veg til å bli som Spania etter alle erobringane og plyndringane for fleire 100 år sidan? Når alt er brukt opp, sit vi att som fattiglus utan å ha investert noko for framtida.

Redaksjon EN må vere NRK sitt absolutt dårlegaste program. Til og med finsk fjernsynteater er betre. Debattane er populistiske og direkt førande. Naturlegvis vil alle ha billegare bensin. Ingen vil betale meir enn nødvendig så heile tema er ledande. Helst skulle ein hatt det gratis. Ein skulle ikkje hatt behov for å gå på jobb. Ein skulle hoppa i fallskjerm, klatra Mount Everest og alt anna uvesentleg. Kom an gi Dykk!!!!!!! Her svelt folk i verda fordi matprisane, ifølgje Al Jazerah, har auka ein 4 gonging i fattige land sidan år 2000. Var det ikkje på Haiti ein laga sølekaker og åt for å stille svolten? Om bensinprisen er 13, 15, 16 eller 17 bør vi gi blanke i.