Eg såg innslaget på Dagsrevyen i dag. Det er ei interessant lesing frå Riksrevisjonen i Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007. Eg har understreka ein del av teksten:

2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

2.1 Skatteetaten
Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev til Skattedirektoratet merknader til Skatteetatens kontroll av næringsdrivende. Merknadene er knyttet til måloppnåelse og innsatsen mot svart økonomi og skatteunndragelser.

Kontroll av næringsdrivende
Innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet skal ifølge St.prp. nr. 1 (2006–2007) gis særlig prioritet. Revisjonen av Skatteetatens kontrollvirksomhet viser likevel at totalt antall kontroller er redusert i perioden fra 2005 til 2007. Det har også vært en vridning fra regnskapskontroller og arbeidsgiverkontroller i form av bokettersyn, til enklere kontrolltyper. Dette synes ikke å være i samsvar med forutsetningen i tildelingsbrevet for 2007 om økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker. I tillegg er det en betydelig nedgang i kontrollandel og korreksjoner som følge av kontorkontroller, og det er nedgang i ressurser benyttet til kontroll, spesielt av næringsdrivende og selskaper.

Skatteetaten har manglende måloppnåelse på kontrolldekning av merverdiavgiftsoppgaver og arbeidsgiverkontroller fra de kommunale skatteoppkreverne. Antall skatteoppkreverkontorer som ikke har gjennomført noen stedlig arbeidsgiverkontroll, har økt betydelig. Resultatene er svakere enn i 2005 og 2006 til tross for at departementet i tildelingsbrevet for 2007 forventet en resultatforbedring.

Finansdepartementet opplyser at det stramme arbeidsmarkedet har ført til mangel på jurister og revisorer, og at dette har medvirket til at det er gjennomført færre tunge og komplekse kontroller enn ønsket. Departementet uttaler videre at antall kontroller og avdekkingsresultatene er på omtrent samme nivå som tidligere, og at dette kan indikere at kvaliteten på utvelgelse og gjennomføring av kontrollene har vært tilfredsstillende. Finansdepartementet vil følge opp dette temaet i styrings dialogen med Skattedirektoratet.

….

5 Riksrevisjonens bemerkninger

…..

5.7 Skatteetaten
Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er ifølge St.prp. nr. 1 (2006–2007) et av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Målrettet kontrollvirksomhet er ett av tiltakene for å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet. Riksrevisjonen har merket seg at det stramme arbeidsmarkedet og omstillingen i etaten har bidratt til at resultatmålene på flere områder ikke ble nådd i 2007.

Departementet uttaler at antall kontroller og avdekkingsresultatene er omtrent på samme nivå som tidligere. Riksrevisjonen vil påpeke at det i perioden 2005–2007 har vært en stor økning i antall virksomheter, og dette innebærer at andelen kontrollerte næringsdrivende er vesentlig redusert, samtidig som en større del av kontrollene er enkle formalkontroller og avgrensede regnskapskontroller. Det er dermed stor risiko for at mindre forseelser i form av formalfeil blir forfulgt, mens mer alvorlige skatteunndragelser ikke blir avdekket og påtalt. Dette kan få negative konsekvenser for skattyternes opplevde risiko for å bli oppdaget, og den generelle holdningen i samfunnet til å betale skatt.

Riksrevisjonen bemerker at Skatteetaten ikke har synliggjort økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål om departementet i tilstrekkelig grad har fulgt opp at etatens prioriteringer er i samsvar med føringene i St.prp. nr. 1 (2006–2007), særlig sett i lys av de utfordringene som en omstilling av etaten, kombinert med et stramt arbeidsmarked, innebærer.

….

7 Riksrevisjonen uttaler

Skatteetaten
Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er et av Skatteetatens viktigste innsatsområder.5 Skatteetaten har mangelfull måloppnåelse på flere områder som har betydning for arbeidet med å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet.

Det er konstatert at det er en nedgang i ressurser benyttet til kontroll. Totalt antall kontroller er redusert, og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang. Intensjonen om økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker, samtidig som kontrollvolumet opprettholdes,6 er ikke innfridd. Departementet uttaler at tyngre kontroller (bokettersyn) har gått noe ned, blant annet fordi antallet arbeidsgiverkontroller fra de kommunale skatteoppkreverne er klart redusert. Det uttales videre at dette er forårsaket bl.a. av den pågående reorganiseringen av Skatteetaten. Det har vært et krav7 at tilsiktede resultater i 2007 skulle være minst like gode som oppnådde resultater i 2005, og den pågående reorganiseringen var kjent på det tidspunktet kravene ble utformet.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet vil synliggjøre satsningen på kontroll. Skatteetaten har som en konsekvens av dette gjennomført ulike typer tiltak, blant annet spesialisering av kontrollarbeidet og etablering av et servicesenter. Mangelfull måloppnåelse på kontrollområdet kan få konsekvenser for skattyternes opplevde risiko for å bli oppdaget og den generelle holdningen i samfunnet til å betale skatt. Riksrevisjonen finner den negative utviklingen i andelen kontrollerte næringsdrivende og den mangelfulle satsningen på tyngre saker kritikkverdig. Riksrevisjonen forutsetter at dette dreier seg om en midlertidig svekkelse slik Finansdepartementet opplyser, og at departementet gjennom styringsdialogen vil følge opp utviklingen i kontrollarbeidet med tanke på kontrollvolum og kontrolltyper.

5) St.prp. nr. 1 (2006–2007).
6) Tildelingsbrev for 2007 Skatteetaten.
7) St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Henta mi andre pakke frakta med Tollpost under 24 timar ettar at ho var sendt frå Komplett. Her er framdrifta tidleg 01.08.08:

1 av 1 kolli Inn på terminal.             LARVIK  2008-07-31 15:52
1 av 1 kolli Inn på utgående enhet.       LARVIK  2008-07-31 16:18
1 av 1 kolli Inn på terminal              OSLO    2008-07-31 20:19
1 av 1 kolli Sortert til port på terminal OSLO    2008-07-31 20:20
1 av 1 kolli Inn på utgående enhet.       OSLO    2008-07-31 21:18
1 av 1 kolli Inn på terminal              SOGNDAL 2008-08-01 06:26
1 av 1 kolli Opplastet for utkjøring.     SOGNDAL 2008-08-01 07:30

Dei siste pakkane som Posten har frakta har gått frå Sandefjord til Oslo for å ta turen til Bergen, tilbake Sogndal og utover til meg. Turen med Posten tek minst 2 dagar eller opp til 3 dagar. Med Tollpost går pakken direkte og frakta er rimelegare enn hos Posten eg har det tinga ca. 24 timar etter det går frå Komplett. Eg får både i pose og sekk. Heretter blir det berre Tollpost som tel når eg kjøper ting frå Komplett eller andre butikkar som tilbyr dette.

Utpininga eller effektivisering, som det så fint vert kalla, av Posten har vore positivt for meg sidan eg har eit anna og betre tilbod. Stakkar dei som ikkje har same vala og må bruke posten samtidig som tenesta har vorte dårlegare. Minner meg mykje om den konkurranseutsette internett-tilgongen. Eg sit framleis med maks 1,5 Mb adsl. Her skjer det ikkje noko så lenge det ikkje er økonomisk levedyktig å bygge ut kraftigare kapasitet. AP og kompaniet har nok same fiolett/blå fargen i desse sakene som opposisjonen. Infrastruktur som eit verkemiddel for distrikta kan vi berre gløyme.

Dagens tema er noko så viktig som bensinpris i Noreg.

Vi har hatt gode lønsøkningar og låg arbeidsledigheit dei siste åra, og så tåler vi ikkje ein pris på 13-14 pr liter? Folk har store hus, fleire bilar, heimekino, pcar, klede, dyre feriar og gjerne hytte og/eller båt. Vi har aldri hatt det betre. No kan til og med dessertgenerasjonen gå av med AFP ved 62 år og i tillegg halde fram i full jobb med full løn. Dessertgenerasjonen bygde hus når moms vart innført og fekk refundert momsen. Renta var statstyrt og langt under prisstiginga slik at prisstiginga åt opp lånet deira. Foreldrene deira sleit seg ut for å bygge opp landet sidan 30-talet og etter krigen. Dessertgenerasjonen klagar over at dei er utslitne. Dei veit vel ikkje kva utslitne er. Når ein fekk innført alderspensjon ved 67 år, var vel levealderen noko over 70 år. La oss sei 73 i snitt for menn og kvinner. Det var ikkje mange år før snittnordmannen vart lagt under torva. Oppteninga var ikkje stor og mange var minstepensjonistar. Totalkostnaden vart ikkje høg.

SSB sin befolkningsstatistikk avslører at levealderen har endra seg gradvis. I 2006 kunne nyfødte jenter forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. For tjue år sidan (1986), var dei tilsvarende tala 79 og 73 år. Går ein person av med pensjon ved 62 år, kan ein forvente at vedkomande i snitt vil gå 18 år på pensjon. 18 år kontra 6-7 år er mykje. Dei som kjem til å betale rekninga er meg og deg og våre barn. Ikkje kom med at vi brukar oljefondet til dette for det gjer vi. Er det rett bruk av oljefondet?

Politikarane har store vyer om at vi skal bygge opp ei kunnskapssamfunn. Foreldre går med stjerner i augene og forventar at avkommet skal gå lenge og vel på skule og få seg viktige, godt overbetalte stillingar med store moglegheiter for vidare utvikling og sjølvrealisering. Eg berre spør, kven skal utdanne desse? Er vi villig til å betale slik at dei beste utdannar våre håpefulle? Er lærarjobben noko samfunnet ser på som eit kall? Sang ikkje nokon om «losing my religion» for nokre år sidan? Er det ikkje marknaden som styrer? Kvifor skal ikkje marknaden styre dei som vi vil skal bygge Norge til nye høgder? Er Noreg på veg til å bli som Spania etter alle erobringane og plyndringane for fleire 100 år sidan? Når alt er brukt opp, sit vi att som fattiglus utan å ha investert noko for framtida.

Redaksjon EN må vere NRK sitt absolutt dårlegaste program. Til og med finsk fjernsynteater er betre. Debattane er populistiske og direkt førande. Naturlegvis vil alle ha billegare bensin. Ingen vil betale meir enn nødvendig så heile tema er ledande. Helst skulle ein hatt det gratis. Ein skulle ikkje hatt behov for å gå på jobb. Ein skulle hoppa i fallskjerm, klatra Mount Everest og alt anna uvesentleg. Kom an gi Dykk!!!!!!! Her svelt folk i verda fordi matprisane, ifølgje Al Jazerah, har auka ein 4 gonging i fattige land sidan år 2000. Var det ikkje på Haiti ein laga sølekaker og åt for å stille svolten? Om bensinprisen er 13, 15, 16 eller 17 bør vi gi blanke i.

Julafta er her. I år er det ei kvit jul. I går, 23.12., var vi både på aking like ved heimen. Seinare på dagen var Ane, Ida og eg på Sogn skisenter på Hafslo i slalombakken. Dette var andre gongen på slalomski for Ane og Ida. Dei byrjar å få rimeleg god kontroll på skia, så det er ikkje lenge til vi tek trekket over 2 km opp og køyrer ned att skogsløypa. I fjor var Ida til topps og køyrde skogsløypa ned på vanlege turski. Det einaste som manglar no er litt meir naturleg snø. Hovudløypa, rett ned, har nok snø sidan dei brukar snøkanoner. Men løypa blir for bratt for ein nybyrjar. Eg hugsar eg plukka fram skia for ca 10 år sidan etter å vore borte frå slalomkøyring i nesten 10 år. Eg var ikkje høg i hatten då eg stod på toppen av det bratte partiet og lurte på om eg kom ned utan å knekke armar og bein. Kunstnene kom tilbake og eg kom meg ned heilskinna. Det gav meirsmak å køyre i ein såpass stor bakke.

Ha ei god jul!

Det blir fleire offentlege album. Eg har tenkt å legge ut bilete og informasjon om fjellturar i lokalområdet. Eg kjem til å legg opp kart slik at ein får eit inntrykk av ruta som er gått. Leikanger gir store moglegheiter for frilutsliv både sommar og vinter. Eg kan ta på meg fjellskorne heime og etter ca 3 timar kan ein vere oppe i 1300 – 1500 meters høgd. Sommaren er beste tida for lange fjellturar, men dei som likar seg om vinteren har like bra vilkår. Om sommaren er det er lagt ut mange turpostar i fjellet. Eg er ikkje slave av desse og tek gjerne ein tur der eg ikkje har gått før. I år har eg mellom anna vore i Trastadalen, opp til vatna som Fatlaelva renn frå, Stav og gått Moldbakken ved Havrane over Mjellhaugane til Hangsete og ned att på Njøs.

Har fått testa ut litt forskjellig funksjonalitet med Spaces og har valt å legge opp lenkjer til nettstadar som eigendefinerte html-modular. Desse har ei avgrensing på 2048 teikn, men i forhold til å bruke lister er det mykje enklare sidan eg har kjennskap til html. Eg hadde håpa eg kunne bruke JavaScript som eg kunne lenke inn frå andre serverar, men det kan sjå ut til at dette ikkje kan gjerast av tryggleiksgrunnar. Eg håper listefunksjonaliteten blir betre. Det hadde det vore mogleg å importere excel-rekneark eller tabulator eller komma-separerte filer hadde dei blitt enklare å legge opp og vedlikehalde. Hadde ein kunne valt korleis ein skulle presentert listene som t.d. utvidande lister eller nedtrekkslister, ville det har gjort det mindre monumentalt enn at ein skal presentere rubbel og bit i lista med ein gong.