Tåkelegg skya for godt

Som eg har vore innom i tidlegare innlegg, kan tryggleiken til filer lagra på nettet vere so som so. Eg viser til:

For å vere heilt sikker på at ingen kan lese dine data, må du kryptere alle data som blir lasta opp. Sjølv om aviser hevdar at NSA knekker kryptering, har eg ikkje sett konkret dokumentasjon på det. Med utgongspunkt i Dropbox, vel eg likevel å skissere ei totalløysing med EncFS. Du vil fort forstå at ho er enkel å tilpasse alle skytenester som SkyDrive, GoogleDrive osv. Formålet er å ikkje gi ut nokon informasjon om di sikring av filene dine.

  1. Det første du må gjere er å installere programvare i innlegget EncFS sikrar dine filer på nettet.
  2. Sett standardinnstillingar slik som skissert i EncFS sikrar dine filer på nettet.

Når alt er installert og du har starta EncFS for Windows, vil det kome opp ein nøkkel i systemfeltet (system tray) nede til høgre i skjermbilete av Windows:

  1. Høgreklikk på nøkkelen
  2. Vel Open/Create
  3. Opprett ei mappe under ditt brukarnamn med t.d. namnet Skya
  4. Vel stasjon, i mitt eksempel brukar eg stasjon S,  som skal vere “redigeringskanalen”. Stasjonen gir tilgang “on-the-fly” til den dekryptert versjonen av filene.
  5. Lag eit godt passord eller setning

Det som har skjedd no er at det er oppretta ei fil .encfs6.xlm i mappa Skya. Du skal aldri kopiere filer eller mapper over i mappa Skya. Alle mapper og filer som blir skrivne via den virtuelle stasjonen (stasjon S i mitt eksempel) i EncFS, blir kryptert etter innstillingane i .encfs6.xml og lagra i mappa Skya. Fila .encfs6.xml  inneheld ikkje passordet/setningen i klartekst, men i lys av udokumenterte påstandar i media, vel eg å fjerne informasjonen frå likninga. Utan fila eliminerer ein fleire variablar som gjer det umogleg å få tilgang til informasjonen i filene du lastar opp. Eg treng vel ikkje minne deg om at du må ta backup av .encfs6.xml? Utan fila får du ikkje tilgang til dine data. Ikkje eingong NSA eller høgare makter kan hjelpe deg.

  1. Monter mappa til stasjon ved å klikke på nøkkelen system feltet og velje Mount
  2. Opprett ei mappe Dropbox på stasjon S
  3. Flytt alt frå den originale Dropbox-mappa til S:\Dropbox
  4. Vent til Dropbox-appen slettar alle filer
  5. Når Dropbox-appen er ferdig, avslutt Dropbox-appen
  6. Når Dropbox-appen er avslutta, slett mappa Dropbox frå brukarmappa di i Windows, ikkje S:\Dropbox

Dropbox-appen har hardkoda Dropbox som mappenamn. Uansett kor du peikar han slenger han på Dropbox. Om du ser under mappa Skya vil du sjå det krypterte namnet til mappa S:\Dropbox. Her ser du korleis det ser ut hjå meg:

enfsdropbox

Det du må gjere er å lage ein link med namn Dropbox under brukarområdet ditt til det krypterte namnet til Dropbox-mappa under mappa Skya. Dette må gjerast frå kommandolina/Ledetekst i Windows:

  1. Opne Ledetekst under Alle programmer\Tilbehør i Start-menyen
  2. Skriv mklink /J Dropbox «C:\Users\<brukarnamnet ditt>\Skya\<Kryptert namn til Dropbox-katalogen>»
  3. Sjekk at lenka fungerer frå Windows utforskar
  4. Når alt fungerer, start Dropbox-appen
  5. Opplasting av krypterte filer startar

Når det gjeld punkt 2, er det viktig at du bruker hermeteikn rundt stien som linken skal peike til. Årsaka er at det kan kome bindeteikn tilsvarande mellomrom frå krypteringa av mappenamnet. Utan hermeteikn kan linken bli feil.

Alt som du lagrar i S:\Dropbox\ bli lasta opp kryptert. Her ser du korleis det set ut hjå meg:

dropbox

Det siste du bør gjere er å logge deg på http://www.dropbox.com og slå på visning av sletta filer og mapper og fjerne desse for godt.

Ubuntu 12.04 oppdatert med kjerne versjon 3.8

U1204_til_1304Ubuntu 12.04 er nettopp komen ut i oppgradert punktversjon Ubuntu 12.04.3. Eg sidan forrige versjon køyrt med 3.5-kjernen som vart lagt inn i pakkebrønnen. Den har fungert godt, men det er nokre småting igjen. På min Lenovo Ideapad Z380 fungerer ikkje systemtastar som Fn+F6, for å slå av touchpad, og andre Fn+Fx-kombinasjonar etter at maskina har vore i kvilemodus.

Kjerne av versjon 3.8 er nyare og eg tenkte eg ville prøve ut denne, men det virka vanskeleg i første omgang. Eg prøvde med kommandolina å installere, men fekk svar om at det var ein haug med avhengigheiter så det let seg ikkje gjere. Eg er ikkje den einaste. Leitte litt rundt på nettet, men fann ikkje gode svar. Hyposen min vart at kanskje problemet låg i at maskina køyrde på 3.5-kjernen og komponentar som kom frå Ubuntu 12.10, i ledd med Ubuntu 12.04.2-oppdateringa. Kva om eg fjerna desse?

Eg opna ein terminal/kommandolina og skreiv:

sudo apt-get purge linux-generic-lts-quantal xserver-xorg-lts-quantal

og Ubuntu 12.10-komponentar vart fjerna saman med konfigureringsfilene. Deretter skreiv eg:

sudo apt-get install linux-generic-lts-raring xserver-xorg-lts-raring

for å få på plass alle komponentar som er overført frå Ubuntu 13.04 til Ubuntu 12.04.3. No var det ingen advarslar og eg kunne starte installasjonen. Alt fungerte fint, med unntak av eit lite applikasjonskrasj, men installasjonsprosessen gjekk tilsynelatandes til endes. Etter omstart sjekka eg kjerne versjonen med kommando uname -r, men det viste seg at Ubuntu framleis køyrde på kjerne versjon 3.5 som viste seg berre vere at kjernen ikkje var sett for oppstart av maskina. Eg rekna med at det kom av nemnde krasj, så eg gjentok:

sudo apt-get install linux-generic-lts-raring xserver-xorg-lts-raring

og 3.8-kjernen vart sett opp. Etter ein ny restart køyrer no maskina med oppdaterte komponentar basert på Ubuntu 13.04 i Ubunt 12.04.

Skjermlås nekta å låse Ubuntu 12.04

Dei siste par vekene oppdaga eg at skjermlåsen ikkje aktiverte etter innstillingane eg hadde sett i Ubuntu 12.04. Eg prøvde å slå av og på i det grafiske grensesnittet, samt justere tida. Sjølv om eg sette det slik at låsen skulle aktiverast med ein gong skjermspararen kom på, fungerte det ikkje. Når eg kom tilbake til maskina, var skrivebordet ulåst.

Tastekombinasjonen for å låse skjermen fungerte. Skjermlåsen fungerte òg etter kvilemodus hadde vore aktivert.  Det einaste som ikkje fungerte var skjermlåsen som skulle vorte aktivert av gnome-screensaver. Eg søkte litt og fann at det kunne oppstå problem og forsøkte å avinstallere med «purge» (alle oppsett blir fjerna) og reinstallere fleire gonger utan hell. Eg fjerna gnome-sreensaver og brukte xscreensaver, som fungerte. Eg kunne gitt meg der, men kunne ikkje motstå utfordringa.

Etter kort tid fjerna eg xscreensaver og la tilbake gnome-screensaver. Eg leita meir på nettet og prøvde ulike løysingar. Den mest gjennomgripande var å fjerne heile det grafiske grensesnittet med «purge» (slette oppsettfiler også) for å setje det opp att, utan at det løyste problemet. Det vart meir leiting og eg enda opp med noko som eg så godt som hadde avskrive.

Eg tasta Alt+F2 og skrive dconf-editor og trykke enter for å køyre programmet. Eg las gjennom innstillingane til skjermspararen. Eg minnes at eg i hovudsak slo dei som var på av og på, og justerte tiden. Det skulle vore det same som skjedde om eg hadde gjort det i det grafiske grensesnittet i systeminnstillingane. Når eg enda opp med innstillinga under, fungerte skjermlåsen som den skulle etter ein omstart.

dconf-editor-scr-saver

Eg kan ikkje forklare kvifor, men for meg virkar det som om det kan vere situasjonar systeminnstillingane «bit seg fast».

Kontaktar frå Thunderbird til Galaxy Tab 2 skapte hovudbry

badge-thunderbirdNår eg klargjorde Samsung Galaxy Tab 2, oppdaga eg at kontaktar frå Thunderbird skapte ein del problem. Vedkomande hadde ikkje Google-konto og vart oppretta. Kontaktar vart eksportert frå Thunderbird og importert til Google. Det såg til at det gjekk greitt, men djevelen gøymer seg i detaljane. No var det brettet sin tur.

Eg kopla det mot Google-kontoen eg hadde oppretta, lasta ned applikasjonar, oppdaterte eksisterande applikasjonar og klargjorde skjermane med widgeter og ikon. Det siste eg sjekka var Kontakter på nettbrettet. Ikkje kul om det ville vise noko. Når eg opna Kontaktar, gjekk det i «white out». Tilbake eller heim-knappane kunne det ta litt tid før reagerte. Til slutt gav operativsystemet beskjed om at Kontakter hang.

Eg søkte litt rundt på nettet og eit av tipsa var å nullstille brettet og starte på nytt. Eg valde å bite i det sure eplet, men det var inga betring på andre forsøk. Dei same henga utan noko forklaring. Eg byrja å gå kontaktane i Gmail nærare i saumane. Kunne det vere noko her som skapte problem? Eg oppdaga at all informasjon var lagt i det store informasjonsfeltet. Teiknbruken var heller ikkje heilt god i feltet. Ein del kontaktar hadde ikkje namn. Eg retta alt og gjennomførte ei synkronisering av nettbrettet. No opna Kontakter på nettbrettet seg utan problem.

Lærdom: Skal du legge over kontaktar frå Mozilla Thunderbird til Google, må du gå gjennom og setje dei opp korrekt før du set opp nettbrettet.

ownCloud – god ide, men utruleg treg

oncloudDå har eg fått testa ownCloud i nokre dagar, og konklusjonen er at løysinga ikkje er mogen enno.

Til mine testar har eg nytta ei eldre AMD X2-4400+ maskin med 4 GB RAM og køyrande Windows XP 32-bit. ownCloud-serveren vart lagt på eit Raid 0 av 3 diskar. Eg nytta følgjande programvare:

  • WAMPSERVER (32 BITS & PHP 5.4) 2.4 med Apache : 2.4.4 MySQL : 5.6.12 PHP : 5.4.16 PHPMyAdmin : 4.0.4 SqlBuddy : 1.3.3 XDebug : 2.2.3
  • ownCloud 5.0.9
  • ownCloud-klient 1.3.0 for Windows og Linux

Meir om klargjeringa av ownCloud-server kan du lese i mitt tidlegare innlegg.

Sykronisering av filer til ownCloud-server er utruleg treg. Du merkar det ikkje så mykje om du dreg/oppdaterer nokre få filer om gongen . Problemet vart avdekka ved at eg nytta ei mappe som inneheld ca 235 MB med filer fordelt på 15 mapper og i overant av 4.300 filer. Filene er små og omfattar html, ini, css samt nokre ørsmå gif-filer. Windows-klienten køyrde på ei berbar maskin med SSD og Intel Core i5-540M-prosessor. Trafikken gjekk via eit trådlaust nettverk (70-80 Mb).

Det tok over 7 timar å synkronisere/laste opp mappa til server. Same mappa sykronisert til Ubuntu One, over ADSL-linje med 0,5 Mb ut, tek ein brøkdel av tida.

I ettermiddag har eg testa ut min siste teori. Eg la merke til at Apache ligg på 30-40% når det pågår ei synkronisering mot WAMP-serveren. Teorien var at det kunne vere noko med krypteringa av trafikken via SSL. Eg gjorde eit forsøk utan SSL internt og samanlinka farten på loggvisninga i klienten med når det var kryptert trafikk. Det var ingen merkbar skilnad og eg gidd ikkje vente nye 7 timar på å få det stadfesta.

Det neste eg hadde tenkt å gjere var å gå over til linux, i tilfelle det var noko med Windows-løysinga og WAMP som skapte problem. Dessverre ser det ut til at det ikkje er noko betre på ein linux-server.

ownCloud – ei privat sky

ownCloudI desse tider med Snowden som hevdar at etterretningstenster kan få tilgang til det meste av informasjon, har eg for moro skuld sett litt etter alternativ. Ikkje det at eg har så mykje interessant, men eg meinar at mine filer skal eg i utgongspunkt ha full kontroll. Inntil no har eg inngått visse kompromiss. Det viktigaste har eg sikra på best mogleg måte eller ikkje lagt på skytenester.

Eg har sett på ulike synkroniseringstenester som Tonido eller ei meir lokal teneste som  BiTtorrent Sync, Alt har sin pris eller sine ulemper. ownCloud virkar som eit betre alternativ Med Tonido må ein registrere konto. Kor er då krypteringsnøkkelen osv? BiTtorrent Sync fungerer greit innafor eige nettverk, men krev litt meir over internett. I tillegg vert ikkje filer lagra kryptert (på synkroniseringsserver). ownCloud virkar i så måte betre ved at ein mellom anna kryptering på serversida.

Til prøveoppsettet mitt brukar eg ein WAMP-server, komplett med Apache, MySQL og PHP er dette eit godt utgongspunkt. Eg justerte nokre rettar og passord på MySQL-serveren av personlege preferansar. Oppsettet av ownCloud gjekk rimeleg greitt. I første forsøk blinksa eg litt når det gjaldt kva for brukarnamn og passord relatert til MySQL. Eg trudde at ownCloud bad om å oppretta ein ny databasekonto, men det var root-kontoen (standard administrator) eg skulle legge inn. ownCloud-oppsettinga genrerer automatisk sin eigen brukarkonto til  MySQL.  I tillegg opplevde eg at eg vart låst ute av serveren når eg aktiverte kryptering av filer på server. Eg trur at det kan tilskrivast mine eksperiment. Når eg sette opp i andre forsøk, gjekk alt «meget bedre».

Med ownCloud oppe byrja arbeidet med å klargjere den for internett. Standard oppsett køyrer ownCloud over http utan kryptering. Dette er greitt nok over ditt eige private nettverk, men skal synkroniseringa skje via internett må ein implementere ein kryptert kanal, slik som nettbankane. Med ei linux-maskin fekk eg enkelt generert eit sertifikat som kunne brukast til å sikre kommunikasjonen:

openssl req -x509 -nodes -days 3650 -newkey rsa:2048 -keyout server.key -out server.crt

Ettter at sertifikatet var på plass og kommunikasjonen mellom klientena og server var sikra mot sniffing, var tida komen for å sikra Apache-sereren best mogleg. Ein må sørge for å reudsere svakheiter og slå av ulike modular samt gjere nokre justeringar i oppsettet. Mellom anna vil du ikkje ha grensesnittet til WAMP-serveren ute på internett. Tenaren din må ikkje vere ein open invitasjon til tvilsomme sjeler å hente ut mest mogleg informasjon. Eit søk etter hardening Apache server løyste det meste. Det som gjenstod var ei lita justering av internettrouteren slik at ein obskur port vart opna for å motta og vidareformidla trafikken til rett maskin.

Totalt sett trur eg at eg har greidd å sikre min eigen tenar rimeleg godt. Det som gjenstår er å sjå om synkroniseringa vil fungere tilfredsstillande…

Netflix vs Viaplay

I løpet av vinter og vår har eg testa Netflix og no i juni/juli har eg testa ViaPlay. Når det gjeld katalogane går det nok i ViaPlay sin favør. Utvalet virkar litt nyare og friskare. Uansett er det ein klar fordel med desse straumetenester: Du kan sjå programmet når det passar deg og ikkje etter eit fastlagt sendeskjema. Den største bonusen for meg er at eg slepp reklamepausane.

Når det gjeld det tekniske på PC har begge kanalane same ulempene, sidan dei nyttar Microsoft Silverlight. Har du ein AMD APU-prosessor i E elle C-klassen vil du ikkje funne sjå filmar i HD på grunn av manglande maskinvareakselerasjon. I tillegg er Linux operativsystem ikkje støtta.

Netflix har ein fordel ved at applikasjon følgjer BluRay-spelarar med nettverkskort frå Sony. Med mi sparsomme line på 3 Mb har eg ikkje problem med å sjå filmar frå Netflix i medium HD-kvalitet via BlyRay-spelaren. Det ser verkeleg bra ut.

viaplay-logoDiverre er det ikkje nokon applikasjon på BluRay-spelaren for ViaPlay. Sidan eg ikkje har Sony Playstation 3 har eg ikkje fått testa om ViaPlay er like bra. Med avspeling på PC kjem eg ikkje i nærleiken av Netflix sin kvalitet. Det virkar som om løysinga Silverlight ikkje greier å utnytte lina mi godt nok. Filmar i standardkvalitet legg seg på 2 Mb. Prøver eg å setje det til 3 Mb blir det små stopp her og der. Det er mogleg at Silverlight ikkje har nok mellomlager til å sikre bra flyt på ei marginal line.

Netflix og ViaPlay er tilgengeleg via applikasjonar til Xbox360, men det fordrar gullabonnement på Xbox Live som kostar deg ca 42 pr mnd i tillegg til abonnementet på straumetenestene. For Sony Playstation 3 krev applikasjonane ikkje noko abonnement hjå Sony, nok ei stjerne i margen for Sony.

Full oppstarspartisjon i Ubuntu 12.04

Eg køyrer Ubuntu 12.04 med fullstendig kryptering av disk. Det er sett opp ein liten oppstartspartisjon for å laste kjernen. Diverre hender det at partisjonen går full slik at eg ikkje få installert oppdateringar av kjernen. Dette er kjedeleg og eg har ikkje funne noko godt grafisk verktøy for å fjerne gamle kjernar og frigjere plass til den nye.  Heldigvis har eg kommandolina.

For å liste kjernar som er tilgjengeleg på systemet køyrer eg denne frå terminal:

dpkg --list | grep linux-image

For å fjerne ein av dei gamle kjernane skriv eg

sudo apt-get purge linux-image-X.X.X-X-* 

X = ulike siffer i nummereringa i kjernen.

Om du slettar for mykje
Du må ikkje ta vekk alle kjernane fordi då startar ikkje maskina. Det må minst ligge att ein når du køyrer den første lina for sjekke kor mange du har att. Skulle du vere uheldig å fjerne alt, må du for all del ikkje slå av eller starte om maskin. Køyr kommandoen:

sudo apt-get install linux-image-generic-lts-quantal xserver-xorg-lts-quantal

for å få på plass siste kjerne av versjon 3.5.X-X

Tur: Bergsete opp Kvannskar

bergsete

Det som skulle vorte ein støl, Bergsete, ligg like under Mjellhaugane, over Havrevatna. Dei byrja å bygge opp sæl av stein for fleire mannsaldrar sidan, men gav opp sidan det var for lite ved i nærleiken. I dag trur eg det skulle vore fullt mogleg å hatt støl der. Tregrensa har drege seg oppover og det er ikkje langt til veden. Drikkevatn var ei anna utfordring på Bergsete. Det er fleire måtar å kome seg dit på:

  1. Ein er å gå Njøsadalen til Fadnastølen og opp til fremsta Havravatnet opp mot Moldbakken.
  2. Ein anna måte er å gå opp frå Njøs, via Bjørgahaug eller traktorvegen og framover i retning Mjellhaugane.
  3. Ein kortare tur, men brattare enn den første, er gå opp Kvannskar til Bergsete.

Utgangpunktet for turen er Kvålen og du må først koma deg til Fadnastølen. Her kryssar du bekken og går opp på austsida på stien som går opp til platået Havravatni ligg på. Etter å ha kome deg opp den bratte lia til platået, vil du når stien er som nærast bekken eller elva som renn utfor platået, sjå eit tre merka med raud B->. Stien eller dyretrakket er merka. Legg merke til treet på den andre sida av elva som mer merka med raudt. Bak det skal du opp på ein kant som du følgjer nokre 10-tals meter sørover før du igjen skal stige opp på ein ny kant og følgje sørover.

Om litt kjem du til nokre grantre merka med raudt. Stien langs desse og etter siste treet byrjar den skikkelege stigninga i Kvannskar. Du får meir enn nok høve til å studere vegetasjonen på veg opp. I den graskledde lia med spredt skog kan ein la tankane gå tilbake til gamle dagar. Her var det slåtteteigar. Landskapet såg annleis ut. I tillegg skal du ha i tankane at då dei prøvde å etablere Bergsete som støl, måtte dei bere materialen opp Kvannskar. På andre sida av Vetlagjerde, like under skogen, står det ei gamal hytte/sæl. Noko av materialen i den stammar frå Bergsete og er bore ned att Kvannskar, då ein fann ut at det ikkje vart nokon støl på Bergsete.

Stien snirklar seg opp lia. Han er langt tydelagare enn mange andre stiar i bygda, sidan sauene nyttar han flittig. Når du nærmar deg toppen og myra, vil du først passere eit par plassar med einer. Deretter skal du legge merke til at det står to rognetre som ein slags port, ikkje så langt frå stien, der du kjem opp på myra i Kvannskar. Dei skil seg tydeleg frå vegetasjonen elles og er viktige siktepunkt når du skal ned att. Når du ser dei ovanfrå, veit du kor stien startar. Du følgjer kanten av myra gjennom skogen. Det er rydda sti og til slutt vil du måtte kryssa øvre delen av myra og ta deg opp austsida. Derifrå går du bort på ein rygg som du følgjer aust/nordaust til du svingar i austleg retning mot Bergsete. Langs denne ryggen går det eit tydeleg dyretrakk. Dessverre er sauene noko mindre enn  oss, så du må nok gå langs trakket, på utsida av vegetasjonen. På turen ser du steinmurar på Bergsete og når trakket endar i eit tørrare myrområde, veit du at du svingar aust/søraustover i retning Bergsete. Nett før du kjem fram til Bergsete, kjem du inn på stien frå Moldbakken.

Turen er splitta i fleire deler:

  1. Kvålen (Dalen) til Fadnastølen
  2. Fadnastølen til opp til platået Havravatna ligg på. Mellom bilete 29 og 30 er stien som nærast bekken/elva. Snur du deg litt til høgre vil du legge merke til eit tre merka med B->. På motsett side av bekken/elva ser du ei bjørk.
  3. Opp Kvannskar til Bergsete

Erfaringar med AMD E-klasse som mediasenter

AMDE2Ifjor haust merka eg at min gamle berbare med ein Celeron M på 1,5 ghz kom til kort ved avspeling av HD-materiale. På den tiden gjekk det helst i HD-filmar i Windows Media-filer frå CDon. Celeronen spelte det rimeleg flytande, men innimellom såg eg rykk i bilete. Prosessorforbruket var i taket. Det var på tide å sjå etter ei ny maskin. Sidan den gamle travaren greidde seg så pass bra, sette eg ikkje høge krav. I dag har dei fleste prosessorane hjelp til å dekode HD-videoar i grafikkortet, som gjer arbeidet vesentleg lettare for prosesoren. Eg rekna med at det meste av dagens produkt skulle takle video.

Windows Media-filer frå CDon fungerte upåklageleg og silkemjukt med ein AMD E2-1800. Så kom Netflix som brukar Silverlight i strauminga av video. CDon har byrja å bruke Silverlight i si teneste i ny avspelar. Viaplay nyttar òg Silverlight. Det er her problem ligg, video over internett. Eit paradoks når AMD har sikta seg inn på mediasentermarknaden med desse prosessarane.

AMD har deaktivert støtte for maskinvareaksellerasjon av internettvideoar i kontrollpanelet til drivaren til grafikkortdelen av prosessoren. Sjølv om eg aktiverer maskinvareaksellerasjon, skapar det berre problem i Netflix. Bilde slår om til HD, men hakkar kraftig og lyden er ikkje i sync med bilete. Eg har sett nedlasta film frå CDon i den nye avspelaren basert på Silverlight. Det var meir rykk og napp enn det eg opplevde med gamlemaskina og Windows Media-filer. For Netflix har eg eit alternativ via min Sony BluRay-spelar. Filmane blir spelt av flytande i ordinær HD med eit bilete betre enn DVD.

Eg har forsøkt videoar i HD på Youtube som blir spelt av i Flash og det er like gale. Eg kan med rimleg tryggleik hevde at AMD sin Catalyst-drivar, noverande 13.1, i det minste støttar ikkje maskinvareaksellerasjon via Silverlight og mest sannsynleg Flash. Prosessor-delen må ta seg av alt og er for svak til det. Som avspelar av internettvideoar i HD er AMD E-prosessorar totalt ubrukelege.

No sist har eg leigd HD-film hjå iTunes. Filmane blir ikkje strauma, men lasta ned før avspeling. Eg var spent på om det gjekk like silkemjukt som med Windows Media-filer. iTunes kunne vere ein siste skanse der eg kunne leige nyare filmar. Sjølv om avspelinga er betre enn videoar strauma via Flash og Silverlight, er det hakkete og ikkje brukandes.

Mitt råd: AMD E- eller C-prosessorar er for svake til mediasenter.