Google – Microsoft – førebels vinnar

Google vs MicrosoftKan vere at mitt inntrykk er farga av at eg starta med og gradvis har flytta over til Google sine tenester. Når du har telefon og nettbrett med Android, blir valet å følgje Google. Chrome Google Bilder, Musikk, Docs fungerer glimrande på tvers, frå telefon til PC.

Eg har ein telefon med Windows, men det var for lite appar og manglande synkronisering med Google Chrome. Synkronisering av bokmerke kunne løysast med tredjeparts-appar, men eg synes det er tungvit å halde meg til forskjellig plattformar og forsøke å tjuvkople mellom dei. Som telefon er Windows-telefonen OK, men han er no parkert i skuffa med neste stopp gjenvinning.

Kontorstøtteverktøy (Office)

Microsoft har Microsoft Office. På PC regjerer dei. Som ung, frå skule til på veg ut i næringslivet er Microsoft Office overalt. Det er nærast umogleg å koma utom og pakken er tett integrert med andre kontorsystem. Du kjem med andre ord ikkje utanom Microsoft Office. Skulle gjerne sett det, men slik er ståa.

På PCen din er Office fullfunksjonell. I skya er Office ribba for det meste. Berre noko så enkelt som å filtrere data i Excel eller å setje inn innhaldsliste i Word er ikkje der. Som middels erfaren brukar av Google Docs må eg sei det er skuffande. Eg er van med å ta tilstrekkeleg med funksjonalitet i skya til å gjere alt og Microsoft sin Office Online er kort og godt for dårleg. Eg har faktisk kjøpt lisens på Office365, men det er ingen skilnad på den ein gratis brukar får tilgang til og den eg med lisens på programvarepakken får. Det er lika skralt og veldig skuffande.

Det er mogleg å samarbeida om dokument på begge plattformar. Eg har nytta Google Docs i samband med resultatservice på fotballturneringar og registrering av deltakarar i motbakkeløp. Felles arbeid mot dokumenta skjer silkemjukt. Eg har ikkje erfaring med samarbeid Office Online. Det ville vere mest korrekt å samanlikne den mot Google Docs, men har litt erfaring frå samarbeid i den tradisjonelt lokalt installerte versjonen.

Microsoft bygger inn samarbeid via OneDrive og OneDrive for Business i PC-pakken. Under samarbeid på dokument i PC-pakken mot Sharepoint Online har eg registrert at det er noko stakato (rykk og napp). Som tidlegare spelar av first person shooter (FPS) fekk eg same kjensla som når bildefrekvens i spelet var for låg i spelet. Det går i smårykk og du er usikker på om du greier å plassere skrivemarkøren korrekt. Årsaka er nok at det er ei heftig utveksling av data mellom skya og lokal installasjon på PC for å halde dokumunetet synkront mellom dei som redigerer. I ettertid har eg opna dokument for redigering igjen og har lagt merke til at det eit par gonger har kome nokre «slengarar» inn der eg redigerte. Det vil sei teikn/tal som eg er rimeleg 99,9% sikker på at eg ikkje skreiv. Det kan godt vere at det er andre som feilplasserte innsettingsmarkøren, som kan understøtte dette med rykk og napp nemnt tidlegare. Men når det skjer to gonger på relativt kort tid stussar eg om synkroniseringa mellom Office-pakken på PC og skya er god nok.

Mogleg det er for tidleg å dra konklusjonen, men i mi bok er det klart at skal du samarbeide om dokument må det skje i skya. Synkronisering mellom sky og x antall brukarar til deira lokalt installert programpakke er ikkje bra.

Eg meinar at Microsoft har feila. Dei kunna ha bygd inn meir funksjonalitet i skya og tilbydd 80% av funksjonaliteten til programvarepakken. I stadenfor er vi snytt med at dei tilbyr 10% av funksjonaliteten, jamvel om du betalar for Office. Som med telefonsatsinga er det for lite, for seint. Den einaste fordelen er at Microsoft Office gjennomsyrer alt frå skule til næringsliv. Dette kan/vil berge Microsoft. Hadde det vore betra funksjonalitet i nettversjonen ville det vore eit vanskelegare val:

Google Docs: 1
Microsoft Office: 0

Kalendar/E-post

Outlook blir brukt på jobb, men det er den einaste plassen han blir brukt. Heime, knytt til Google-konto, blir ikkje Outlook brukt. Google tilbyr ikkje lenger Exchange ActiveSync og då må ein kun hente og lese e-post via POP eller IMAP som er uaktuelt sidan den ikkje tilbyr synkronisering av kalendar, kontaktar eller oppgåver.

Tryggleiksmessig støttar ikkje Outlook pålogging med 2 faktorar. Ein må opprette app-passord både hjå Microsoft og Google til bruk for å logge seg på program som ikkje støttar 2 faktorar (passord og sms-kode/kode frå kodegenerator). Det er eit vilkårleg passord på 16 småbokstavar generert under kontoinnstillingane hjå Google eller Microsoft. Det let deg logge tenester utan å bruke 2 faktorar 12 113 540 timar eller ein halv million år å kome seg gjennom alle kombinasjonar. Sjølv om ein teoretisk berre treng å teste halvparten, vil 1/4 million år vere lenge nok. Uansett skulle passordet kome på avveg kan andre snike seg inn på e-postkontoen din. Det er ingen kode som kjem til deg på telefonen (SMS) eller som du må legge inn frå kodegeneratoren (Authenticator) som stoppar det.

Det var ei tid det var greit å ha planane sine på ein PC (eller ei ein syvende sans), men den tida er forbi. Som planleggar og e-postprogram er Outlook død. Dette er oppgåver som høyrer heime i skya, på tvers av alle einingar ein har.

Google Calendar: 1
Microsoft Outlook: -1

Fillagring

Google Docs har sitt eige filformat. Det tel ikkje i kvoten du har til rådvelde på GoogleDrive. Berre gamle, tradisjonelle filer frå Microsoft Office, LibreOffice og andre program tel på kvoten. I Microsoft OneDrive tel absolutt alt. Office-filer blir lagra i tradisjonelle Office-format og tek plass.

Eg synes det er enklare å dele på filer i GoogleDrive. Den gir meir funksjonalitet ved deling. Ein kan gjere tilpassingar som setje strengare avgrensingar på kva dei som får tilgang til filene kan gjere:

GD-betre-delingt

Det bør òg nemnast at same fil i GoogleDrive kan forekome i fleire katalogar/mapper. Ypperleg om du har eit dokument som skal ta vare på fleire forskjellige tema/oppgåver. Redigerer du dokumentet frå ein av stadane, er det same fila og endringane vil bli synlege uavhengig av kva slags mappe du opnar ho frå. Det har eg ikkje sett i OneDrive. Der er det ei fil kan vere i ei mappe, som det har vore sidan byrjinga.

GoogleDrive: 1
OneDrive: 0

Bilete

Microsoft tilbyr berre OneDrive og der tek alt plass og du må forhalde deg til ein tradisjonelle filstruktur med mapper og filer. Google har Bilder der bilder og filmar ikkje tek plass om bileta er maksimalt 16 megapixel store og video er maksimalt i full HD. Kronologisk flat struktur som du kan bygge album frå. Ingen filer og mapper du må forhalde deg til.

Google Bilder: 1
OneDrive: 0

Oppsummering

Microsoft heng att i «gamle dagar» der dei hadde full kontroll på PC som verktøy. Omstilling er tungt. Dei evna ikkje å sjå eller har stritta mot små mobile eingingar og skya i det lengste og no er det kanskje for seint. Milliardane pøst inn i eit forsøk på å etablere Windows Phone kunne dei like gjerne sett fyr på. Det som kan/vil berge dei er arven om dei greier å føre han over til skya på ein betre måte enn i dag.

Grave fram (tapt) informasjon

mpDet er alltid frustrerande når lagringsmedia feiler. Om det er ein total fysisk feil, er det ikkje så mykje å gjere. Men er det brukarfeil, som sletting og formatering eller at ein slår av utstyr medan lagringa pågår, kan ein gjere noko med det.

Denne veka fekk eg inn ein minnepinne som vart brukt under opptak av ein konsert. Uhellet var at miksepulten hadde vorte slegen av før ein hadde stoppa opptaket. Det låg referanse til ei fil i innhaldslista som ikkje kunne spelast. Referansen viste 0 bytes, med andre ord ei tom fil.

Sikre seg kopi av lagringsmediet

Det første ein må gjere er å sikre seg eit diskbilde eller eksakt kopi av lagringsmediumet. Eg lit ikkje på at Windows held fingrane vekke frå minnepinnar og harddiskar, og brukar ein linux-versjon som ligg på ein minnepinne og kan lastast og køyrast inn i minne til maskina. I motsetning til Windows må eg manuelt kople opp mediumet til filsystemet. Det må ikkje skje og linux-versjonen sikrar at det ikkje blir gjort forsøk på å reparere eller tukle med filsystemet. Frå linux køyrer eg ein enkel dd-kommando som skriv all lagringsplass på mediet til ei fil på eit anna lagringsmedium. Fila er ein eksakt kopi av minnepinnen. Mot fila eller kopiar av ho, kan eg gjere gjentekne og ulike forsøk på å finne fram att det ein saknar.

Nyttige verktøy

PhotoRec er eit gratis og svært nyttig verktøy for å finne att filer. I Windows brukte eg det til å søke gjennom kopien av minnepinnen og det grov fram gamle revyopptak, presentasjonar og bilete. Diverre fann det ikkje opptaket eg var på jakt etter. Det kan vere at miksepulten har lagra i eit format som PhotoRec ikkje kjenner att.

Eg hadde tidlegare søkt etter tilsvarande hendingar og registrerte ved eit tilfelle at ein hadde fått att ei lydfil som CHK-fil etter å køyrt chkdsk mot eit lagringsmedium. Eg brukar framleis kopifila av minnepinnen. For å lasta kopifila som ein stasjon i Windows, nytta eg OSFMount. Mot stasjonen og køyrde chkdisk e: /f. I Windows utforskar slo eg på skjulte filer samt visning av systemfiler. I katalogen FOUND.000 låg det ei fil med CHK-ending. Fila vart omdøypt med endinga WAV. Windows Media Player ville ikkje spela ho, men VLC media player greier det og den kan konvertere ho til eit gyldig filformat.

Enden på visa

Alltid kjekt å kunne hjelpa til når situasjonen kan virka håplaus for andre. Gleden smittar!

Unngå at passwords.google.com viser passorda dine

passwordsgooglecomFor nokre dagar sidan hadde ITavisen ein artikkel om sida til Google som viser passorda du synkroniserer i Chrome mellom dine einingar (telefon, nettbrett, PC osv.)

Du kan lett gjere sida verdilaus. Under Innstilling – Avanserte synkroniseringsinnstillingar i Chrome har du  moglegheita til å setje eit passord på synkroniseringa. Når det er sett, vil ikkje sida https://passwords.google.com/ vise passorda dine.

synkroniseringspassord

For å unngå at den som snappar opp passordet til Google-kontoen kan logge seg inn på kontoen din er løysinga å setje på 2-trinns stadfesting for kontoen din. Det betyr at dersom uvedkomande prøver å logge seg på din Google-konto, frå ei maskin du ikkje har autorisert for tilgang til kontoen din, vil vedkomande bli avkrevd ein kode frå SMS eller kodegenerator (tilsvarande som du loggar på nettbanken din). Den koden har berre du tilgang til, med mindre dei òg rappar mobilen som får koden. I dag lagrar vi så mykje i skya på kontoar hjå Google, Microsoft, Dropbox osv at 2-trinns stadfesting burde vore obligatorisk.

 

Windows 10 versjon 1511, bygg 10586

Eg olz380keyboardppdaga i går at E-post, Kalendar og Butikken/Store i Windows 10 Pro ikkje virka på min Z380. Applikasjonane vart lukka så snart eg starta dei. Søkte på nettet og fann nokre tips, men ingen av desse førte fram. Eg enda opp med å legge inn eit diskbilete frå ifjor sommar og slikt må oppdaterast.

Når eg kom til oppdatering Windows versjon 1511, bygg 10586, var det stopp. Prøvde fleire gonger i går kveld, over natta, over arbeidsdagen i dag og ikkje kul om oppdateringa ville ta. Alt inklusiv det å avinstallere det meste slik at eg tilnærma sat att med eit reint Windows med Office-system vart prøvd. Oppdateringforsøka kom berre til 25% og vart ståande der. Heldigvis rulla Windows tilbake etter at eg slo av mellom forsøka. Etter siste forsøket fann eg eit tips på nettet om ein som hadde teke bort DVD-brennaren på maskina og oppdateringa hadde vorte installert.

Eg ville ikkje demontere maskina og deaktiverte DVD-brennaren i Enhetsbehandlingen i Windows 10 og gjorde eit siste forsøk. Jammen fungerte det. Oppdateringa vart gjennomført utan problem. Eg sjekka Enhetsbehandlingen og såg oppdatering hadde reaktivert DVD-brennaren. For å sleppe å oppleve dette oppdateringsproblemet ein anna gong tok eg eit nytt diskbilete med CloneZilla.

Encfs MP

encfsMPEg har tidlegare skrive om måtar å sikre sine filer mot innsyn frå andre enn deg sjølv i skya. For 3 år sidan såg eg på encfs4win. EncFS er står for «encrypted file system» og har si opprinning i Linux og har konvertert til Windows. Diverre var encfs4win brukarvenleg nok.

I ei tid har eg halde encfs MP under oppsikt og det byrjar å bli enkelt synes eg. Til høgre ser du bilete frå grensesnittet som viser kva for stasjonar (A, B osv) du har lasta. I tillegg har du moglegheit for å lage ny stasjonar som viser filene ukryptert medan fila ligg kryptert i ei mappe i t.d. Dropbox. Sidan disketten forsvann for lenge sidan er bokstavane A og B kurant å bruke som stasjonar for encfs MP.

Ein positiv ting er at ein no kan lagre konfigurasjonen (config) separat frå dei krypterte filene. Skulle nokon få tak i dei krypterte filene du har lagra på Dropbox osv, vil dei ikkje kunne gjennomføre eit angrep med rå makt for å finne passordet. Berre hugs å ta backup av konfigurasjonsfila. Går fila tapt er alt låst ned til evig tid.

Passordet kan du, om du vil, lagre i programmet. Då er det berre å laste dei krypterte stasjonane med «mount». Om målet berre er å sikre filer på t.d. Dropbox, er det heilt greit at passordet ligg lokalt.

Eg har opplevd visse vanskar med Encfs og Windows:

Google viser deg om e-posten går over sikker kanal

motteke ukryptert

Om du brukar Gmail har du kanskje lagt merke til ei lita raud, open hengelås ved mottak eller oppretting av e-post.

I februar introduserte Google ny fuksjonalitet på Gmail som skal gi deg som mottakar eller avsendar moglegheit for å sjå om e-posten går over ein sikker kanal. I bilete ser du eit eksempel på ein e-post eg har motteke frå ein avsendar som ikkje støttar kryptering. Den opne, raude hengelåsen indikerar at e-posten har godt som eit postkort som alle og einkvar kan lese innhaldet på vegen.

ukryptert til mottakar

Skriv eg e-post til mottakar ser eg med ein gong om e-posten vil gå over sikker kanal. I dette tilfellet går e-posten ukryptert.

kryptert til mottakar

For alle avsendarar (og mottakarar) som støttar e-post over sikker kanal,  vil du ikkje sjå nokon form for hengelås. Det er med andre berre ein indikator – open, raud hengelås – som vil varsle deg om innholdet i e-posten din ikkje går sikra over internett mot uvedkomande.

Minecraft-server

minecraftlogoMinecraft er populært både på nettbrett og på pc. Sonen hadde besøk av ein kamerat som ville spele Minecraft i lag på lokalnettet. Dei sleit med å finne kvarandre i spelet og det enda opp med at eg slo av brannmuren i Windows og så var alt fryd og gammen.

Problemet er at det ikkje er lurt å gjere så eg byrja å forske på moglegheiter for å køyre ein eigen Minecraft-server. Eg har ein server bygd opp av rimeleg komponentar samt diskar frå fleire berbare datamaskiner som følgje av oppgradering til SSD på dei. Maskina fungerer som ein fillogg-server for Windows 10-maskinene og har så godt som ingen ting å gjere på utanom det. Som operativsystem nyttar ho Ubuntu 14.04.

Eg søkte litt på nettet og fann ei god oppskrift her. Eg gjorde berre nokre små modifiseringar for mitt oppsett:

sudo adduser --system --no-create-home minecraft
sudo addgroup --system minecraft
sudo adduser minecraft minecraft

Eg droppa alt filrelatert sidan eg har filene til Minecraft-serveren liggande på eit delt område for alle. Deretter oppretta eg fila som gjer at eg kan starte og stoppe serveren som

sudo nano /etc/init/minecraft-server.conf

og la inn

# description "start and stop the minecraft-server"
start on runlevel [2345]
stop on runlevel [^2345]
console log
chdir STI-TIL-MAPPA-TIL-MINECRAFT
setuid minecraft
setgid minecraft
respawn
respawn limit 20 5
exec /usr/bin/java -Xmx1024M -Xms1024M -jar ./minecraft_server.jar nogui

STI-TIL-MAPPA-TIL-MINECRAFT erstattar ein med fullstendig sti til der du legg minecraft_server.jar.

sudo initctl reload-configuration
sudo start minecraft-server

Då gjenstår berre å legge til starten av Minecraft-serveren i /etc/rc.local, slik at han startar automatisk når eg startar maskina. Neste jobb er å få til ein Minecraft Pocket Edition-server slik at dei kan spele mot den med nettbretta sine. Det ser ut til at boksen min får meir å tilby enn berre lagring av backup av maskinene.

SSD kan ikkje slettast som HD

octane s2Tradisjonelle harddiskar har magnetiske plater som snurrar og armar som les og skriv til samlingar med sektorar. For å viske ut innhaldet er må ein overskrive med vilkårlege data. Då er ein sikra at ein ikkje kan gjenopprette gamle data.

For ein SSD er ikkje dette aktuelt. SSD inneheld store mengder minneceller som kvar kan ta eit visst tal med skrivingar til seg. For å fordele skrivingane sit det ein kontrollar på SSD som vel kor det skal skrivast. Det er ikkje sikkert at å få viske alle minneceller med denne måten.

Men for SSD har ein det som heiter TRIM. I Windows 10 blir dette omtalt som å optimalisere disken. Det som skjer når du ein nyttar TRIM er at kontrollen SSDen nullstiller dei minnecellene som i «innhaldslista» er merka ubrukte. Ligg det gamle data forduftar dei.

For å teste effektiviteten til TRIM rydda eg ein av PCane mine for biletesamlinga, video og dokument samt filer frå systemgjenoppretting og filer som blir mellombels lagra av ulike program. Deretter køyrde eg optimalisering av disk. Etter litt restarta eg pcen med Parted Magic (systemverktøy i linux fra minnepinne) og køyrde PhotoRec.

Gjennomgangen av det som vart funne på ledige plass av SSDen viste at eg ikkje greidde å finne at hverken fotosamlinga eller videoar. Eg gjorde nokre stikkprøvar av ulike filtypar og dei fleste var tomme og/eller gav feilmelding som uleslege. Fann ei gjenoppretta fil som inneholdt tekst frå eit brev av null verdi. Det var to eller tre småbilete (inntil 640 x 480 oppløysing) som stamma frå den gamle heimesida, men i det store og heile var TRIM svært effektiv. For meg kan det sjå ut til at det kan vere tilstrekkeleg å formatere SSDen og så optimalisere. I teori og praksis skal alle gamle data bli nulla bort. Ver obs på at TRIM berre virkar på intern SSDen.

Overrasking ved oppgradering av D-link DIR-880L

Med ujamne mellomrom undersøker eg om utstyret mitt har fått ny firmware, bios eller liknande. I dag sjekka eg D-link DIR-880L og fann ut at det var komen ny firmware eller programvare.

Oppgraderinga vart gjennomførte eg via kabla nettverk og i web-grensesnittet. Alt gjekk om på skinner, tilsynelatande utan problem og D-link DIR-880L var restarta. Internett var på plass og såg ut til å fungere som det skulle.

Ved månadsskifte er det tid for backup eller sikkerheitskopiering av data. Eg hadde ei større mengde som skulle til Jotta. Forrige månad var hastigheita opp 3 MB i sek sidan eg har ei 30/30 Mbit-line. Stor var overraskinga at no var farten avgrensa til i overkant av 0,2 MB i sekundet opp.

Eg testa alle deler av oppsettet frå fiberinntaket via straumnettet til routeren. Konklusjonen var at feilen måtte ligge i D-link DIR-880L . Ikkje kunne eg forstå kva som var årsaken og frykta i verste fall at den nye programvaren hadde ein vesentleg feil.

Før eg byrja å søke etter den gamle programvareversjonen, tenkte eg at eg skulle sjå innom QoS (Quality of Service) der ein kan setje avgrensingar på trafikk. Jammen fekk eg rett, under QoS var det sett inn tal som var langt under mi nettline. Eg endra tala slik at det er 30 Mbit ned og 100 Mbit opp. D-link DIR-880L vart restarta og no var alt tilbake til «gode gamle dagar».

Tips:

Sjekk alltid QoS på ein D-link DIR-880L etter oppgradering av programvare.

Vedlikehald av mine videoopptak

Ingen kodek
Ingen støtte for MPG-2 (DVD-format)

Eg har videoopptak tilbake til 1993. Mesteparten av opptaka er frå og med 1999, etter at ungane kom. I 2004 gjekk eg over til DV og kopierte analoge VHS-C-banda til DV-band. Data frå alle DV-banda er sirleg lagra på platelager og hos Jottacloud saman med filer/råmaterialet i full HD (AVCHD-format). Videokamera med full HD og lagring til minnekort tok eg i bruk ved årsskiftet 2007/2008. I tillegg har det dei siste 5 åra vorte filma litt med ulike mobiltelefonar i HD til full HD.

I perioden fram til nokre år sidan var DVD tingen. Råmaterialet vart redigert ned til korte og noko lengre videoklipp i MPG-2 organisert kronologisk. Besteforeldre og eigen famile har hatt stor glede av å plukke fram DVD-platene og sjå tilbake på oppveksten til ungane. Sjølv ungane synes det er storveges å sjå seg att frå spedbarn til småbarnstadiet.

Overgangen til Windows 10 gir ei ny utfordring. Som de ser av bilete over kan ikkje Windows 10 spele filer i DVD-format. MPG-2 er ein dekodar som det vert avkrevd lisens på og det er vorte gjort val med å ikkje ta han med lenger. Det fins naturlegvis gratis alternativ, men eg tek det som eit teikn på at ein bør vurdere alternativ arkivering. Eg vil ta vare på mine videoklipp så lenge som mogleg.

DVD og fysiske media går mot slutten av sin era. Eg har orientert meg mot skya. Det er ikkje problem å laste opp gamal MPG-2-video til Google Bilder, men det blir ikkje den store kvaliteten så eg har starta ein omfattande jobb. Alle videoklipp skal regenerast i beste kvalitet og arkiverast på Google Bilder. Så lenge videoane er i Full HD eller lågare tel dei ikkje på kvoten din så inntil vidare har eg gratis lagring med visning i nettlesaren.

Videoklipp basert på materiale i full HD AVCHD-format blir arkivert i full HD AVCHD-format. Video basert på DV blir arkivert i DV-format. Video basert på VHS-C skal eg vurdere når eg kjem tilbake til den tida. Eg har nitidig jobba meg tilbake til 2005 så eg må snart ta stilling til om det blir noko kvalitetsheving å arkivere det i DV-format sidan VHS-C var eit analogt format av dårlegare kvalitet.

Sjølv om det tek tid, oppleves det positivt at eg har halde meg til ein programfamlie for videoredigering heile tida, Pinnacle Studio i ulike versjonar. Eg har enno til gode å oppleve problem med regenerering av videoklippa. Kryssar fingrane for at eg i løpet av våren skal kome ajour heilt tilbake til 1993.