Lit ikkje på nokon i skya

Serverar

Det er i dag utallige leverandørar som tilbyr lagring og andre tenester på internett. Eg brukar nokre og har testa fleire. Det er ikkje til å legge skjul på at tenestene er hendige. Uavhengig av kor og korleis eg er kopla opp mot internett, får overført oppdaterte data til maskinene mine. Eller eg kan jobbe med dokument i skya.

Slike tenester skapar utfordringar ved at du aldri kan vere sikker på at tenesta er sikker i det forstand at ikkje utru tenarar kan dra nytta av dine personlege data eller at eksterne kan få tilgang på grunn av ditt dårlege passord eller svakheitar i løysinga som kan utnyttast.

«Lit ikkje på nokon» er eit bra utgangspunkt. Det får deg til å tenkje på korleis du kan hindre uvedkomande å få tak i opplysningane frå deg. Ein måte å hindre at viktige data kjem på avvegar er å avgrense bruken av skya for dine mest personlege data. Men desse er oftast dei du vil ha med deg rundt heile tida. Som bank- og førarkortet ditt er det ting som du dagleg har bruk for. Har du, som eg, fleire maskiner med ulike operativsystem og plasseringar, er skya eit sentralt hjelpemiddel i å sikre at du alltid har tilgong oppdaterte, viktige data. Eit godt passord er ikkje alltid nok i slike tilfelle.

nklfiler

Ein måte å løyse det på er å nytte programvare som dannar eit ekstra lag at tryggleik mot dine data. Eit eksempel på slik programvare er Truecrypt som kan kryptere platelager, minnebrikker eller opprette krypterte filer som framstår som virtuelle stasjonar (t.d. F, G osv i Windows). Eit anna eksempel er Keepass som er ein passorddatabase. Begge kan nytte nøkkelfil(er) i tillegg til passord for å sikre data. Men slik sikring krev at du fragmenterer sikringa.

Fragmentering kan skje ved at

  1. du kopierer over nøkkelfiler til dine pcar ved hjelp av minnepinne eller -brikke. Dette hindrar deg å flytte deler av nøkkelen over internett.
  2. du brukar 2 tenester på nettet med uavhengige og sterke passord med t.d. minst 12 teikn med a-å, A-Å, 0-9 og nokre lett tilgjengelege teikn på tastaturet. Eksempel på det siste er !»# osv.

Eit døme på alternativ 2 er å bruke Dropbox og GoogleDrive. Ei av tenestene har nøkkelfil(ene) liggande. Den andre har dine krypterte data. Nøkkelfil(ene) skal aldri vere innom same tenesta som dine krypterte data. Dersom tenesta med nøkkelfil(ene) blir kapra, vil dei ikkje skjøne kva dei er. Det viktigaste er at dei ikkje ha tilgong til dine krypterte data. Blir tenesta som har dine krypterte filer kapra, kan dei ikkje låse opp filene sjølv om dei skulle ha kjennskap til passordet. Nøkkelfil(ene) er ein del av sikringa og må vere med for å låse opp dei krypterte filene.

Oppsummert døme 2

  • Krypterte datafiler blir sikra med kombinasjonen nøkkelfil(er) og sterke passord med minst 12 teikn med a-å, A-Å, 0-9 og nokre lett tilgjengelege teikn på tastaturet. Eksempel på det siste er !»# osv.
  • 2 tenester på internett blir sikra med uavhengige og sterke passord på minst 12 teikn med a-å, A-Å, 0-9 og nokre lett tilgjengelege teikn på tastaturet. Eksempel på det siste er !»# osv.
  • Nødvendig programvare for synkronisering blir installert og kopla opp.
  • Nøkkelfil(er) blir kopiert over til brukarkatalogen til ei teneste.
  • Krypterte datafiler blir kopiert over i brukarkatalogen til den andre tenesta.

Ver påpasseleg med lengda og samansetninga av passorda dine

Det kom ikkje som ei overrasking at det fins verktøy som kan finne eit kort passord innafor rimeleg kort tid. Men den teknologiske framgangen er så stor at til og med «mannen i gata» har råd til utstyret. Arstechnica har publisert ein artikkel om eit system som brukar kraftige grafikkort som ved rå makt testar alle kombinasjonar av teikn som passordet kan vere bygd opp av:

http://arstechnica.com/security/2012/12/25-gpu-cluster-cracks-every-standard-windows-password-in-6-hours/

Eg rekna litt på det:

bruteforce

Som de ser vil systemet bruka i underkant av 5 timar og 18 minutt på å teste alle kombinasjonar av teikna a-z, A-Z, 0-9 og ca 33 teikn som er lett tilgjengelege på tastaturet. Døme på det siste er skift og 1 som blir teiknet ! osv. No er det ikkje slik at folk har den siste kombinasjonen som vert testa. Om vi tek eit stort utval av brukarar kan ein rekne med å finne passordet på halvparten av tida. Det vil sei ca 2 timar og 40 minutt i snitt per brukar.

Det ikkje alt som er like raskt å knekke, som det går fram av artikkelen, men det er ikkje å legge skjul på at med dagens teknologi er eit passord på 8 teikn svakt. Ser ein framover vil ein om nokre år få langt kraftigare verktøy til rådvelde. Ergo vil eg meine at ein bør forlate tankegangen med 8 teikn og heller satse på eit passord basert på 12 teikn. Dette skal vere sett opp på ein slik måte at ein ikkje kan bruke ordlister til å finne fram til passordet eller kombinasjonen av ord som passordet er sett saman av.

Utifrå tabellen over vil eg meine at eit passord basert på a-z, A-Z, 0-9 samt lett tilgjengeleg spesialteikn vil vere meir enn tilfredstillande. Med spesialteikn som stoppteikn eller erstatningar for mellomrom kan ein vurdere å gå over til pass-setningar i stadenfor passord. I tillegg har vi nordmenn eit ess opp i ermet med våre norske bokstavar æ, ø og å.

Innleiande erfaringar med Windows 8 – korkje fugl eller fisk

win8startEg installerte Windows 8 reint. Alle partisjonar vart sletta og Windows 8 vart installert. Soleis fekk eg standard installasjon med fliser som ver, nyhende, e-post osv. Unnskyld meg, men kven var det som avgjorde at ein skal lese e-post eller for den del andre ting i fullskjerm PÅ EIN PC?! Ofte er det slik at eg har e-posten opne og sjekkar på internett eller skriv noko.

Eit anna eksempel er Leser. Etter litt tid oppdaga eg at Leser plukkar opp PDF og lastar fila i fullskjerm. Som Mail vart Leser avinstallert. Eg har heller ikkje bruk for Nyheter eller Ver.  Nyhende finn eg på mange ulike plassar og er det noko interresant, vil eg ha moglegheit til å starte eit anna program og ha både nyhende og programmet opent ved sida av kvarandre.  Ver er enkelt tilgjengeleg på www.yr.no eller www.storm.no. Eg treng ikkje fullskjerm-appar for dette PÅ EIN PC.

Som lang tids brukar www.irfanview.net til å vise bilete, er Windows 8 irriterande. Windows 8 aksepterer eg i instillingane i IrfanView på det skal ta alle typar bilete. Første gong eg klikkar på ein type bilete, så skal Windows 8 på likevel spørje meg om kva for program eg skal bruke. Eg har ikkje testa med VLC enno, men eg ser for meg at den same utfordringa kan oppstå her òg.

Så har vi det nye på venstre og høgre side av skjermen. Har du oppe ein eller to appar vil du merka det. Når du jobbar med eit tradisjonelt Windows-program vil det, når du kjem litt for nær øvre venstre del av skjermen, kome opp liste over opne program.  Brått kan du kome til å skifte til ein open app ufrivillig. Totalt unødvendig og irriterande når du berre vil ha tilgang til øvre, venstre del av eit maksimert vindauga til eit ordinært program. Det same skjer i øvre høgre del av skjermen. Skal du avslutte eit program så kan ikona glidande inn frå høgre sida og hindre deg å lukke det med meir.

Start-menyen er borte, eit gjenkjennande element sidan Windows 95. 17 år og bort med han. Du endar opp med fliser, sjå bilete, på Start-skjermen. Eg gjer dykk merksam på at eg har fjerna appar som eg ser inga nytte av. Eg er skeptisk til levande fliser, synes dei unødigt fangar merksemda mi. Det er forholdsvis enkelt å kome til Start-skjermen ved å trykke Windows-tasten,  men kor er den velkjende organisering i undergrupper for kvart program? Jau, då må du høgreklikke og velje Alle Apper og bla deg mot høgre i flisgrupperinga. Det blir noko meir tungvint. Eg har heller ikkje funne att i Windows 8 det at Windows 7 legg opp ofte brukt programvare raskt tilgjengeleg i Start-menyen .

For meg virkar det som om Microsoft har prøvd å gjere alle til lags med Windows 8 og enda opp med ein hybrid som korkje er fugl eller fisk. Eit febrilsk forsøk på å prøve å kome seg inn på nettbrettmarknaden ved å introdusere dr Jekyll og mr Hyde. Ein del er (kanskje) optimalt for nettbrett, medan bak ligg restande frå ei lang Windows-arv. Noko er frustrerande nytt, medan ein del er velkjent og utprøvd. Oppfatninga om at Windows 8 er eit operativsystem som ikkje er optimalt for pcar er ikkje svekka.

Lenovo IdeaPad Z380 trackpad og Ubuntu 12.04

Asus X32U med sin AMD E-450-prosessor vart litt for blodfattig. Eg skifta ho ut med ei Lenovo IdeaPad Z380 med Intel Core i3-2370M. Eg registrerer at batteritida er noko dårlegare, men til mitt formål er ho betre. Den ekstra krafta kjem til tider godt med. Førstnemnde, med ei batterid på opp mot 8 timar takka vere eit større batteri, passar best for studentar til notering under forelesingar.

Den største utfordringa med Lenovo IdeaPad Z380 etter installasjonen, er at høgreklikkinga på trackpaden ikkje fungerer. Med litt søking fann eg ein diskusjon i forumet som såg ut til å vere løysinga. Sidan september har det vore nokre oppdateringar av kjernen. Han er i dag versjon 3.2.0-33-generic-pae, om du brukar 32-bit versjonen av Ubuntu 12.04. Eg har lagt opp ein modifisert versjon som let seg kompilere og installere for noverande kjerne her: psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2

Det eg gjorde med psmouse-3.2.0-30-generic-pae.tar.bz2 frå forumet var at eg pakka ho ut, redigerte dkms.conf ved å endre PACKAGE_VERSION=»3.2.0-30-generic-pae» til PACKAGE_VERSION=»3.2.0-33-generic-pae». Deretter lagra eg dkms.conf, endra namnet på katalogen og pakka katalogen ned att slik at eg fekk fila psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2.

Eg går utifrå at du kan gjere tilsvarande om du hentar fila ved eit seinare høve, etter at Ubuntu 12.04 har fått ei nyare oppdatering av kjernen. Du finn kjerneversjonen ved å opne ein terminal og skrive uname -r. Eg har ikkje testa det med 64-bit versjonen av Ubuntu 12.04, men eg går utifrå at du brukar uname -r for å finne versjonsnavnet på kjernen og legg det inn i PACKAGE_VERSION=»»xxxxxxxxxxxxx». Tilsvarande må du tilpasse alle kommandoane under der teksten 3.2.0-33-genereic-pae er brukt.

For å få på plass drivaren er framgangsmåten slik (med linjeskift etter kvar kommandoline):

  1. Last ned fila psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2 til katalogen Nedlastinger under din brukarkonto.
  2. Opne ein Terminal
  3. cd ~/Nedlastinger
  4. Skriv sudo apt-get install dkms build-essential
  5. Skriv tar jxvf psmouse-3.2.0-33-generic-pae.tar.bz2
  6. Skriv sudo mv psmouse-3.2.0-33-generic-pae /usr/src
  7. Skriv cd /usr/src
  8. Skriv sudo chmod -R a+rx psmouse-3.2.0-33-generic-pae
  9. Skriv sudo dkms add -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  10. Skriv sudo dkms build -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  11. Skriv sudo dkms install -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  12. Skriv sudo modprobe -r psmouse
  13. Skriv sudo modprobe psmouse
  14. Skriv sudo dkms status

Tilbakemeldinga på den siste kommandoen skal vere omtrent slik:
«psmouse, 3.2.0-33-generic-pae, 3.2.0-33-generic-pae, i686: installed»

Deretter restartar du maskina og sjekkar om høgreklikk er på plass. For å avinstallere drivaren:

  1. Opne ein Terminal
  2. Skriv sudo dkms uninstall -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae
  3. Skriv sudo dkms remove -m psmouse -v 3.2.0-33-generic-pae –all

Symbolske lenker er gull verd med ssd

For ei lita stund sidan oppdaterte eg mi hovudmaskin med SSD. Fordelen er responsen og farten frå SSDen. Ulempa er at eg fekk vesentleg mindre plass tilgjengeleg. Filer som til dømes musikk og råvideo måtte f lyttast til ekstern disk. Å flytte mapper og filer skapar utfordringar. Musikk er linka opp i mediaspelaren via spelelister som peikar til feil plass. Videoprosjektfilene i Pinnacle Studio peikar til filer med råvideo som ikkje lenger ligg der.

Ordinære snarvegar, som du dreg og slepp i Windows utforskar, kan ikkje løyse dette. Dei er filer og ikkje lenker/peikarar på filsystemnivå. For å opprette slike lenker/peikarar må du bruke kommandoen mklink:

MKLINK [[/D] | [/H] | [/J]] Kobling Mål
        /D      Oppretter symbolsk kobling for katalog. Standard er 
                symbolisk kobling for fil. 
        /H      Oppretter en fast kobling istedenfor en symbolsk kobling. 
        /J      Oppretter et katalogknutepunkt. 
        Kobling angir navnet på den nye symbolske koblingen. 
        Mål     angir banen (relativ eller absolutt) som den nye koblingen 
                refererer til.

Eg tek musikken som eksempel. Han låg i felles-mappa under Musikk. Når det gjeld Windows 7 og Vista, må ein ha på minne at ting ikkje er slik det ser ut på overflata. Filsystemet har engelske namn som i det grafiske grensesnittet blir overlagt med eit språk. Du ser det enklast ved å bruke utforskar og navigere deg inn på stasjon c, så dobbelklikker på Brukere. Dersom du klikkar deg inn i adresselina, på toppen av utforskarvindauga, vil du sjå at adressa endrar seg til C:\Users\.

For å vere sikker på å ha alle rettar ved oppretting av lenker, må du starte Ledetekst frå Start-knappen – Alle programmer – Tilbehør – Ledetekst. Det er viktig at du høgreklikkar på Ledetekst og veljer Kjør som Administrator. Deretter brukar du kommandoane cd og dir for å navigere deg rundt og sjå deg om.

cd.. gå eit nivå opp, t.d. frå C:\Windows\system32 til C:\Windows\
cd \ tek deg til rotnivå, t.d. c:\
dir listar filer og mapper
cd «mappenamn» plassere deg inne i mappa. Pass på hermeteikn dersom det er mellomrom i mappenamnet.

I mitt tilfelle flytta eg meg til C:\Users\Public ved å skrive cd \Users\Public\. Sidan Musikk eller i realiteten mappa  Music er standard i Windows og inneheld ei skjult fil, er det enklast å fjerne mappa i utforsrkaren i Windows. Pass difor på at mappa er fjerna før du køyrer mklink. Musikken har eg flytta til D:\Musikk. Lenka opprettar eg slik:

C:\Users\Public>mklink /J Music D:\Musikk\

Eg har valt å bruke /J og ikkje /D fordi eit katalogknutepunkt vil virke om du deler mapper med andre. Når eg startar min mediaspelar, trur han framleis at musikken ligg i C:\Public\Users\Music\ og alle spelelister er intakte.

Kabel eller mobilt breiband

stolpefallNatt til fredag 2. november 2012 greidde eit høgt køyretøy å rive ned telelina. Det same skjedde ca 1 år tidlegare. Ein lastebil med traktor på planet, utan senka frontlessar, reiv med seg luftspennet. Det har i tillegg kome meg for øyra at det har vore ein episode i mellomtida. Lina vart hekta, men bilen stoppa, lina holdt og stolpen vart retta opp. Med andre ord tre episodar på eitt år. Saman med det faktum at huset er langt unna sentralen, som gir maks 3 Mb, får det meg til å lure på om mobilt breiband kan vere løysinga.

Fordelar med mobilt breiband:

  • lastebilar riv ikkje ned lina,
  • høgare hastigheit enn ADSL.

Ulemper med mobilt breiband:

  • KVOTE,
  • KVOTE,
  • KVOTE…..

Her eg bur er det berre Telenor som kan levere mobilt breiband, men dei tilbyr abonnement med maksimum 30 GB kvote. Hadde Netcom vore eit alternativ, kunne eg teikna eit abonnement med kvote på 100 GB. Låge kvotar kan by på vesentlege problem:

  1. Fleire komponentar er tilknytte nettet som tv, telefonar, nettbrett og pcar og alle desse hentar data eller blir oppdaterte via nettverket. Til tider kan det vere snakka om store oppdateringar. Det tek av kvoten, men er nok ikkje det mest vesentlege.
  2. Surfing på nettsider med nyhende, bank og småspel osv er heller ikkje det store problemet heller.
  3. Synkroniseringstenester som Google Drive, SkyDrive osv dreg litt av kvoten.
  4. Sal av spel frå t.d. Steam eller Origin kan ete ein god del av kvoten med opptil fleire GB å laste ned, gjerne på fleire maskiner.
  5. Strømming av musikk frå Beat, Wimp osv er ei av dei store utfordringane for kvoteavgrensa tilbod.
  6. Den største utfordringa er nok film, serie og tv-tilbod som breiar om seg på nettet.

Det verste eg veit er tv-kanalar fulle av reklame. Eg har aldri likt å sjå film eller program fulle av reklamepausar og vil ta konsekvensen av det. Ordinært tv-tilbod planlegg eg å redusere kraftig på vårparten.

I sommar starta eg å leige filmar over nettet og testar no ut tenester som Netflix.  Når eg har skikkeleg tv, vil eg ikkje bli avspist med VHS-kvalitet. Eg vel HD-kvalitet, om det er tilgjengleg. No kan ikkje det samanliknast med BluRay-plater, men det er godt nok. Ein HD-film frå tenester som CDon og iTunes ligg i dag på 3 og 4 GB. Omrekna held ei kvote på 30 GB til ca 7 filmar i månaden. Strør ein på med litt Netflix innimellom er brått 30 GB borte.

Når eg tenkjer over vår bruk av nettet i løpet av ein månad, trur eg at 30 GB er nok. Hektar ein høg bil lina i løpet av kort tid, er kanskje saka så godt som avgjort.

Erfaringar med oppdatering av pc til SSD

Eg har i nokre månadar vurdert å gå for ei raskare lagringsløysing på min berbare hovudpc. Pcen er nesten 2 år og kraftig så det held, men som vanleg er standard platelager for tregt. Det har stått mellom ein hybriddisk a la Seagate Momentus XT eller ein SSD. Fordelen med førstnemnde er at ein får langt meir lagringsplass og til ein rimelegare penge enn med ein SSD. Ulempa er at  for filer som ikkje er i SSD-mellomlageret til hybriddisken går overføringa like tregt som frå eit tradisjonelt platelager av den raskaste sorten. Utallige testar og brukarerfaringar har vorte lest.

For eit par veker sidan hadde Komplett eit godt tilbod på Intel 330 180GB stor SSD. I motsetning til enkelt produsentar har eg eit inntrykk av at Intel har eit godt rykte og leverer gode produkt. Eg hadde sett for meg minimum 240 GB, men prisen var så låg at eg tenkte det kunne vere eit greit utgangspunkt for i det minste å prøve SSD.

Når eg pakka opp, var dette ein versjon for stasjonere pcar. Det følgde med ei ramme, kablar og skruer for å montere eit platelagar til ein berbare i ein stasjoner pc. Eg kan, om eg ønskjer, bruke det gamle platelageret til den berbare som lager i ei stasjoner maskin.

Frå Intel sine sider lasta eg ned programvare for å klone over Windows 7-installasjonen. Diverre er dette ein avgrensa versjon, må du slette data frå platelageret for å kome under kapasiteten. Du kan naturlegvis betale for fullversjonen, men sidan eg brukar Parted Magic og Clonezilla, tenkte eg at det kunne vere like greitt å teste ut om det ville gå greit å gjenopprette eit gamalt systembilete.

I vår hadde eg gjort klart eit systembilete i Clonezilla slik at eg kunne få lagt det inn på ein SSD med kapasitet på 120 GB. Trikset er å slette nok data. For å kunne greie å krympe systempartisjonen på platelageret er det viktig at du slår av vekslefila samt slår av dvalemodus i Windows 7. På ei maskin med 4 GB internminne vil du spare ca 8 GB. Dette er i tillegg til systemfiler som ikkje blir flytta av defragmenteringsprogram. Deretter brukte eg MyDefrag for å flytte program og data fram til starten av platelageret. Maskina vart starta på nytt med Parted Magic og eg brukte Gparted for å redusere Windows-partisjonen til under 120 GB. Til slutt vart Clonezilla nytta til å ta kopi av systemet til ekstern disk.

Dei første forsøka på å gjenopprette systembilete var ikkje vellukka. Sjølv om partisjonane var langt under 180GB, gav Clonezilla beskjed om at disken måtte vere minimum 640 GB. Det var irriterande, men eg sette meg ned og undersøkte om det var filer i  systembilete som Clonezilla lagar som inneheld informasjon om storleiken på disken. Eg fann det i sda-pt.parted:

Model: ATA SAMSUNG HM641JI (scsi)
Disk /dev/sda: 1250263728s
Sector size (logical/physical): 512B/512B
Partition Table: msdos

Number Start End Size Type File system Flags
 1 2048s 409599s 407552s primary ntfs boot
 2 409600s 201904127s 201494528s primary ntfs

På siste lina ser du at siste partisjon endar på 201494528s (s=sektor). Storleiken du skriv inn bak bak Disk /dev/sda må vere lik eller større enn dette talet. Eg berre endra storleiken bak Disk /dev/sda frå 1250263728s til 250263728s. Deretter var det berre å gjenopprette systembilete for så å justere partisjonsstorleiken i diskbehandlingen i Windows 7, slik at Windows-partisjonen bruker all ledig plass. Ved hjelp av Intel SSD Toolbox fekk eg tips til å justere Windows 7 optimalt ved mellom anna å slå av defragmentering, som ikkje trengs på SSD, og superfetch.

Skilnaden mellom SSD og det gamle platelageret er som natt og dag. Der eg før venta og venta på at Windows skulle starte eller applikasjonar skulle starte og filer skulle opnast eller lagrast, skjer det no med nesten umiddelbart og oppstarten av Windows er lynrask. Ein ting er sikkert: Eg går ikkje tilbake til tradisjonelt platelager!

Tilpasse Firefox, Chrome og Opera for betre batteritid

Apple var nokså standhaftige og nekta mellom anna støtte for Adobe Flash på iPad og iPhone. Har du ei berbar maskin, vil du at ho skal vare så lenge som mogleg mellom kvar lading. Flash med meir skapar utfordringar for batteritida.

Eg har brukt ulike utvidingar til nettlesarane for å blokkere reklame og Flash. No har enkelte nettsider vorte sett opp slik at dei merkar om du har blokkerar installert og gir deg (i det minste) ei tilbakemelding. Etter å ha sett over innstllingane til nettlesarane har eg funne at du kan stoppe automatisk avspeling av tillegg.

Firefox

  • I adresselina på Firefox skriv du about:config
  • Søk etter plugins.cl
  • Dobbelklikk på lina slik at Verdi vert true

Chrome

  • Klikk på Skiftenøkkelen og vel Innstillinger
  • Vel Avansert
  • Klikk på knappen Innstillinger for innhold
  • Rulle ned til Programinnhold
  • Endre innstilling til Klikk for å spille av

Opera

  • Trykk Ctrl saman med F12 for å komme til Innstillinger.
  • Vel fana Avansert.
  • Klikk på Innhold.
  • Merk av Bruk programtillegg bare når jeg ber om det.

Internet Explorer og Safari

Eg brukar ikkje Internet Explorer og Safari og omtalar dei ikkje her.

Xubuntu 12.04 og lysstyrke på skjermen til Asus X32U/U32U

Ein kan ikkje bruke den same oppskrifta i Xubuntu 12.04 som i Ubuntu 12.04 sidan dei brukar ulike skrivebordsmiljø.

  • Opne ein terminal
  • Skriv sudo apt-get install xbacklight
  • Trykk Enter/Lineskift
  • Opne Innstillingsbehandler frå menyen
  • Opne Økt og oppstart Innstillingsbehandler
  • Klikk på Legg til og legg inn det under:

Du kan teste ut kommandoen i ein terminal for å finne den optimale innstillinga for deg, ved å bytte 40 med eit anna tal mellom 0 og 100.