DRM – idiotien vil ingen ende ta!

Underhaldningsindustrien på pc held fram sin marsj mot å framandgjere alle som ønskjer å spele på sin pc. For litt sidan kom Ubisoft og Assassin Creed 2 med sin Digital Rights Managment (DRM) som krev 100% tilkopling til nett for å kunne spele eit sjølvståande spel på pc. Berre gløym å setje deg ned ein plass utan tilkopling.

cc4tibEA med Crysis Warhead, Far Cry 2 og andre titlar med SecurROM-aktivering via server prøver seg igjen. DRMen, på t.d. Command & Conquer 4 Tiberian Twilight, er like idiotisk som Ubisoft sin:

Online Disclaimer

PERSISTENT INTERNET CONNECTION, EA ACCOUNT, REGISTRATION WITH ENCLOSED SERIAL CODE AND ACCEPTANCE OF END USER LICENSE AGREEMENT REQUIRED TO PLAY. SOFTWARE REGISTRATION IS LIMITED TO ONE EA ACCOUNT PER SERIAL CODE AND IS NON-TRANSFERABLE. YOU MUST BE 13+ TO REGISTER FOR AN EA ACCOUNT. EULA, EA ONLINE TERMS AND CONDITIONS AND FEATURE UPDATES CAN BE FOUND AT WWW.EA.COM. EA MAY PROVIDE CERTAIN INCREMENTAL CONTENT AND/OR UPDATES FOR NO ADDITIONAL CHARGE, IF AND WHEN AVAILABLE. EA MAY RETIRE ONLINE FEATURES AFTER 30 DAYS NOTICE POSTED ON WWW.EA.COM.

Du må her også sitje kopla til nettet for å spele eit tradisjonelt einmannsspel. Du er nøydd å teikne konto hjå EA og når du har spelt ferdig spelet og er lei det, kan du ikkje selje det til ein anna fordi serienr er “NOT-TRANSFERABLE”. Legg også merke til siste setninga. I det minste kan deler av funksjonaliteten til spelet bli deaktivert med 30 dagars varsel. Det største problemet er den dagen dei slår av servarane. Ein endar opp med spel like brukbare som musikk med DRM. Kor vart det av den? I dag leverer alle med respekt for seg sjølv musikk utan DRM.

C&C-serien starta sitt liv i 1995. I 2005 kom dei ei 10-årspakke med sagaen kronologisk. Berre synd at det ser ut til av vi aldri vil oppleve ein 1995-2015-serie.

Når det tek lang tid å logge inn i Windows

Har i løpet av dei siste månadene opplevd at etter ein kaldstart av berbar pc, har oppstarten grått greitt, men når eg loggar meg på ein brukarkonto tek det svært lang tid før eg er inne i arbeidsområdet mitt. Har opplevd det før på andre maskiner og har mekka litt med tenester i Windows for å få det til.

Både i Windows Vista og Windows 7 er det minst ei teneste som ikkje er nødvendig: ReadyBoost. Alle maskiner er i dag så godt spesifiserte at ein ikkje treng bruke minnekort eller –pennar for å hjelpe til med å auke ytinga i Windows. Denne tenesta treng ikkje lastast og kan enkelt deaktiverast.

Ei anna teneste som eg har stussa litt på er Superfetch. På papiret skal det fungere glimrande, men erfaringane mine er miksa. På ei maskin med små ressursar på deaktiverte Superfecth og etterpå virka ho betre. Etter ein del månadar opplevde brukaren at det tok svært lang tid å få starte Windows og kome inn på skrivebordet. Ikkje kunne eg finne noko feil i loggar. Tenkte at kanskje det var ei av dei dektiverte tenesten som kunne skape problem. Mellom anna vart Superfetch reaktivert og maskina starta på nytt. Maskina vart faktisk vesentleg raskare av dette. Ikkje veit eg kvifor, når den ved deaktivering av tenesta ikkje synte problem. Men ein kan aldri vite om ein eller anna justering i ei oppdatering har utløyst noko som har ført til at Windows tek ekstra tid å starte sidan ein ikkje følgjer “standard prosedyre”.

Så er det tilbake til den berbar eg har i dag. Den har så gode spesifikasjonar at eg ikkje har sett det som nødvendig å deaktivere unødige tenester i Windows Vista. PCen er heller ikkje ein pc som har veldig statisk programvare. Her blir det installert, avinstallert og oppdatert heile tida. Det einaste eg har sett til manuell oppstart frå automatisk er to tenester knytt til ein Oracle database. Syntes det var betre å starte dei når eg av og til har bruk for databasen enn at han heile tida skal ligge å ta ressursar. Sidan han ikkje er ein del av Windows, har eg ikkje tru på at den skaper problem.

superfetch og readyboost

Eg søkte litt på nettet om at innlogging i Windows som tok svært lang tid. Eit av tipsa var at Superfetch kunne skape problem. Det første eg gjorde var å deaktivere tenestene ReadyBoost og Superfetch. For å gjere det må du om Kontrollpanelet, inn på System og vedlikehold og dobbelklikke på Tjenester. Her må du finne dei i lista, dobbelklikke på oppføringa og setje oppstarttype for ReadyBoost og Superfetch til Deaktivert.

Under C:WindowsPrefetch finn ein filer som Superfetch og ReadyBoost brukar. For å få fekk evt. problem her, merke eg alt og sletta dei. Vær svært merksam på at du er inne i katalogar som høyrer til operativsystemet. Sletting av feil filer og katalogar kan medføre at Windows ikkje vil starte att. Sørg for at du alltid har backup av dine data og evt. heile systemet før du prøver deg på noko.

Deretter tok eg ein restart av maskin. Det var som om å få ei ny maskin. Innlogginga var rask.

Sidan eg hadde rydda opp i C:WindowsPrefetch, valde eg å gå inn att på kontrollpanelet og aktivere Superfetch att, restarta maskina og logga meg inn. Innlogginga var like rask som utan Superfetch.

Konklusjon
Det tyder på at det har vore eit eller anna i C:WindowsPrefetch som har skapt problem for Superfetch og/eller ReadyBoost. Opplever eg tilsvarande problem seinare vil eg:

  • om Kontrollpanelet,
  • inn på System og vedlikehold
  • inn på Tjenester,
  • deaktiverea og stoppe Superfetch og ReadyBoost,
  • slette alle filer og katalogar i C:WindowsPrefetch
  • reaktiverte Superfetch og evt. ReadyBoost
  • restarte maskina.

Når kulda set inn, let du pcen gjere noko nyttig

Kulda er komen og har du ein stasjoner pc er det like greitt å la han gjere noko (samfunns)nyttig samtidig som han varmar rommet. Min stasjonere quad core inkludert nvidia geforce 8800GT står no og reknar på klimadata og held rommet i ein passe lunk. Like greitt å la 95 watt frå prosessoren og ein del watt frå grafikkortet gå til noko nyttig i vinterhalvåret. Byrjar eg å gjere noko på pcen, pausar systemet utrekningane til pcen ikkje har vorten brukt ei tid.

Last ned BOINC og delta i prosjektet som du synes er mest nyttig.

PS! Ikkje bruk berbare til dette. Dei er ikkje like godt designa til å tåle 100% prosessorbelastning 24 timar i døgeret, 7 dagar i veka osv.

Ubuntu Netbook Remix 9.10

Oppgraderte frå 9.04 til 9.10 på mine HP Compaq Mini 730, men det skuffa stort. Ubuntu 9.10 har minst dobla boot med påloggingstid. Grensesnittet er noko omarbeida, til deg verre meiner eg. Totalt sett virkar det som om Ubuntu Netbook Remix ikkje er tilpassa miniberbare med sine sterkt avgrensa ressursar. Nei, Ubuntu, Remixen ryk ut. Dette gidd eg ikkje.

Ubuntu Netbook Remix 9.04 og HP Compaq Mini 730 – lyd fiksa

UNR904 Eg prøvde i sommar Ubuntu Netbook Remix 9.04 på min HP Compaq Mini 730eo nettbok. Diverre var det ein feil i denne versjonen som gjorde at lyden ikkje virka. Eg sjekka litt opp rundt dette på laurdag 10.10.2009 og fann ut at lusa hadde vorte fiksa i løpet av september. Lasta ned og installerte Ubuntu Netbook Remix 9.04 frå minnepinne. Det første eg gjorde var å oppdatere systemet og legge inn komplette språkpakkar for bokmål og nynorsk. Alltid greitt å få alle program og grensesnitt i norsk samt stavekontrollar installert.

Sidan eg brukar andre program enn Microsoft-standarden, har det ikkje vore noko problem å overføre e-post, bokmerker krypteringsløysingar osv til Ubuntu. Eit av dei viktigaste, om ikkje det viktigaste verktøyet, er Yahoo toolbar i Firefox (eller Internet Explorer). Med han får eg tilgang til bokmerke/favorittar uavhengig av kva slags pc eg brukar. Bokmerka blir lagra på nettet, hjå Yahoo.

Det meste elles skal gå greitt å forhalde seg til, men eg ser at for grafikk og musikk må eg nytte anna programvare. Det fins ikkje Linux-versjonar av IrfanView, Photofiltre, Windows Media Player, CDex eller Mediamonkey.

Tilgang til nettverksdisk gjekk rimeleg greitt. Eg måtte berre passe på at iocharset vart sett til utf8 slik at dei norske bokstavane vart korrekt vist. Det som står att er å setje opp krypterte heimemappe for brukarane. Eg finn gode oppskrifter på nettet, så eg reknar med å få kikke på det i løpet av komande veke.

Ubuntu 8.04 LTS og HP Compaq Mini 730

Ubuntu 8.04No har eg fått på plass linux må maskina og alt fungerer. Det er lurast å satse på Ubuntu LTS – Long Time Support. LTS-versjonen byggjer ikkje på det aller siste tilgjengelege, men er laga for at alt skal fungere best mogleg over tid. I 9.04-versjonen fungerte ikkje lydkortet på maskina. LTS-versjonane har støtte og oppdateringar i 3 år for ordinære maskiner og 5 år på tenarar. Ein vanleg Ubuntu-versjon har halvparten. Ubuntu 8.04 vart slept i april 2008 og vil bli støtta til april 2011.

Miniberbare er lette og meint å ta med på reis. Dei bør sikrast slik at data er tryggja om maskina kjem bort. Den vanlege versjonen av Ubuntu, live-cden, har ikkje fullstendig kryptering av disk. Du må laste ned alternativ versjon. Han kan ikkje køyrast som live-cd, men er likevel svært enkel å installere. Du blir leia gjennom prosedyren på ein lett forståleg måte.

Mesteparten av det eg treng er på plass her. I Ubuntu leverer dei berre OpenOffice versjon 2.4. Eg ønskjer å bruke OpenOffice versjon 3.1, som mellom anna har støtte for Microsoft Office 2007-filer og siste versjon av Open Document Format. Siste versjon av Pidgin, ein «messenger» som støttar det meste av tenester, vil eg bruke. I Ubuntu 8.04 LTS er det versjon 2.4 med sine spesialoppdateringar, medan Pidgin er komen til versjon 2.58. Det har vore endringar i prosedyren for pålogging av msn, som har skapt problem for 2.4-versjonen. For å vere sikker på at Pidgin ikkje misser msn, vil eg bruke den til ei kvar tid siste versjon. Løysinga er å leggje til eit par pakkebrønnar og oppdateringar vil kome når Ubuntu sjekkar pakkebrønnane med jamne mellomrom. Det er ikkje vanskeleg å legge til nye pakkebrønnar. Berre søk på nettet og du finn oppskrifta.

Pakkebrønnen til Ubuntu er enorm og alt er gratis. Du får lov å donere til Ubuntu-uviklarane, men det er ikkje plikt. I brønnen har eg funne det eg treng. Mozilla Thunderbird er på plass som e-postprogram. Eg brukar Thunderbird i Windows, så det var berre å kopiere over datafilene til Ubuntu og oppsett og e-postar på plass. Eg fann eit program for synkronisering av filer med grafisk grensesnitt. No kan eg lett synkronisere mellom nettverksdisken og maskinene mine. Dette sikrar at eg har siste versjon av filene på pcane mine. Blåtannmusa fekk eg til å virke. Det var ikkje så vanskeleg, eg måtte berre velje rett type utstyr så dukka ho vart ho synleg. Rettleiing fann eg på nettet. Musikk- og videoavspeling i ulike format fungerer fint. Fotoarkiv og -redigering er på plass. Litt lett underhaldning er med. Sidan maskina er alt for svak for videoredigering, saknar eg ikkje det. Antivirusprogramvare kan ein berre gløyme, du treng ikkje det.

Som på dei fleste miniberbare er skjermarealet sterkt avgrensa. På compaqen er det berre 1024×576 punkt. For å få mest mogleg att til programma som køyrer, har eg gjort eit par justeringar. Standardfonten for grensesnittet er justert ned, men framleis godt lesleg. Nedste lina er justert ned til 19 pkt, sett på automatisk skjuling som reduserer ho til nokre få punkt i høgde. Eg har aktivert knappane for å skjule lina heilt. Øvste lina er justert tilsvarande, men her set ikona eit stoppar for den reelle punkthøgda. Når begge linene er skjult, kan programma breie seg over heile skjermarealet. I tillegg har eg vorte flink til å bruke F11, dvs. bruke heile skjermen til vevsidene, i Firefox.

Så er det ikkje alle program eg brukar som eksisterer i linux-versjon. For desse har eg henta ned Wine frå pakkebrønnen til Ubuntu. Det ser ut til å fungere fint. Tek du turen innom sidene deira, vil du sjå at mange spel fungerer fint under linux, via Wine.

Ubuntu Netbook Remix 9.04 og HP Compaq Mini 730

439616 Mpx hadde eit så gått tilbod på maskina, at eg kunne ikkje motså det. Ideen var å køyre Ubuntu 9.04 Netbook Remix  (UNR) med full diskkryptering. UNR har mellom anna eit tilpassa grensesnitt for minipcane og skal elles vere tilpassa maskinvaren deira. Sidan minipcar er maskiner som det skal vere enkelt å ta med seg, meinar eg at det må vere eit absolutt krav at disken er fullstendig kryptert, for å sikre at data ikkje kjem i uvedkomande sine hender.

Det første eg la merke til under installasjonen, var at UNR ikkje har val om å køyre full diskkryptering. Heller ikkje fekk eg spørsmål om å køyre kryptering av heimekatalog, som eg får i den ordinære Ubuntu, No er det vegar rundt det med full diskkryptering, men det krev at du installerer vanleg Ubuntu med alternativ cd og legg til pakkar for å få grensesnittet til UNR med meir. Eg har valt å ikkje gjere det, fordi det per no er fleire problem.

Etter å ha brukt maskina litt oppdaga eg at maskina var vel stille. Det viser seg at ei oppdetering av kjernen i Linux gjer at lydkortet ikkje fungerer. Dette har eg funne løysing på heilt tilbake til tidspunktet for då 9.04-versjonen vart slept. Problemet eksisterer likevel framleis. I tillegg fekk eg ikkje blåtannprogramvara til å finne musa. Alt såg ut til å fungere, men musa dukka ikkje opp. Eg ønskjer ikkje å køyre spesialskript kvar gong kjernen blir oppdatert, og vel å vente til Ubuntu Netbook Remix med Long Time Support (LTS) og vonar alt er løyst.

Reklame eller ikkje, eit vanskeleg spørsmål

Reklame finansierer det meste på internett no, men ein del sider er lasta med så mykje reklame at eg går lei. TV3 og tilsvarande kanalar har det same problemet. Det er ikkje råd å sjå ein film “live” med alle desse 5+ minutt lange reklamepausane. Eg gidd ikkje å li meg gjennom Vitaepro og diverse sjampooreklamar. Det blir til at eg tek opp programmet på HD-opptakaren og hoppar galant over reklamepausane. Korleis kan eg gjere det same på nettet?

Jau, med Mozilla Firefox og AdBlock Plus plugin. Her har du slik VG ser ut no:

Utan AdBlock Plus:

reklame

Med AdBlock Plus:

reklemefilter

Eg abonnerer på ei tysk liste (gratis) med adresser som skal blokkerast. Det fins også andre lister, t.d. amerikanske osv. Eg har også lagt inn eit par sperrer sjølv, noko som er svært enkelt. Filteret kan når som helst slåast av og på, dersom eg trur det kan vere reklame av interesse på ei side. Eg undergrev nok finansieringa nettstadane, men for mykje av det gode er og blir for mykje av det gode, meinar eg.

Berbart utstyr utgjer ein risiko, spesielt i ferietida

Acer Aspire One. Bilete henta frå http://www.acer.no/ Det siste året har det vorte selt mange rimelege mini-berbare med Asus og Acer i leiinga. Ordinære berbare har også vorte rimlegare og kraftigare. Ein ønskjer berbart utstyr framfor stasjonere maskiner, med mindre ein har spesielle behov. I dag vil ein ha fridomen til å sitje kor som helst og vere kopla til internett når som helst. Med fridomen følgjer også ulemper og eit ansvar for å sikre at dine sensitive data, som passord på ulike nettstadar, bilete, e-post og dokument kjem på avvegar. Det er berre å tenkje seg litt om, så hugsar du sikkert personar som har hatt uheldige episodar. Ting har ein tendens til å spreie seg i dag som “eld i turt gras” i dag. Still deg spørsmålet:

Har eg noko på min berbare som eg vil at andre ikkje skal få tak i?
Er spørsmålet Ja, bør du lese vidare.

NA0388Før, når stasjonere maskiner var mest populære, stod desse i huset som du låste huset når du tok deg ein tur. Skulle nokon ha tak i dine data, måtte dei fysisk bryte seg gjennom ei sperre. Berbart utstyr blir teke ut av denne sikringa. Felles for produsentane av berbart utstyr er at dei ikkje tilbyr at dine data skal sikrast mot denne risikoen. Maskiner blir levert med operativsystem og oppsett som gjer at dine data er tilgjengeleg for den som får tak i maskina di. Sjølv med passord på kontoen og kontooppsett som privat i Windows er dine data ikkje sikra.

No vil dei som har kjennskap til Windows Vista hevde at Vista vert levert med eit slikt verktøy. Ja, versjonane Vista Business og Vista Ultimate har eit slikt verktøy: BitLocker. Problemet er at dei maskinene vi som privatpersonar kjøper vanlegvis har Vista Basic eller Vista Home Premium som ikkje har BitLocker. Windows XP, som blir levert på dei aller fleste mini-berbare, har heller ikkje slik funksjonalitet.

Verksemder og offentlege etatar krypterer heile disken for å sikre seg mot at data kjem i feil hender. Det same bør du også gjere og det er ikkje farleg eller vanskeleg. Einaste forutsetninga er at du tek backup av alle dine data før du startar, dersom uhellet skulle vere ute. Med så mange gode tilbod på eksterne platelager, er det inga orsaking å ikkje ta backup. Med systemkryptering blir heile disken kryptert og ikkje separate filer. Det er ikkje mogleg å lese innhaldet på disken utan å ha passordet eller kodesetningen. Den som prøver å undersøke disken, vil sjå han fyllt med tilfeldige data.

Truecrypt

truecryptEg har tidlegare teke for eit verktøy i eit innlegg her på bloggen. Eg har valt å gå over til Truecrypt som, sidan februar 2008, har vorte utvida til å omfatte full systemkryptering. Truecrypt hadde frå før moglegheit til å generere virtuelle diskfiler, kryptere minnepennar, minnekort, eksterne platelager og andre deler av disken som ikkje er systempartisjonar. Kort og godt eit komplett, gratis verktøy for å sikre data på ein enkel måte. Truecrypt er også optimalisert til å dra nytte av dagens prosessorar med 2 eller fleire kjerner. Du vil ikkje merke nokon vesentleg hastigheitsreduksjon.

Før du byrjar med systemkrypteringa bør du hugse:

  1. Har du laga gjenopprettingscd/-dvdane til maskina?

    Mange maskiner blir levert med verktøy for å lage gjenopprettingscd/-dvdar. Alltid opprett desse CD/DVDane slik at du kan gjenopprette maskina til fabrikkstandard når du skal selje ho eller om Windows får ein skikkeleg vondsinna infeksjon av virus eller anna dritt.
  2. Backup av dine data for sikkerheits skuld.Tøffe gutar tek ikkje backup, tøffe gutar gret mykje. Ta backup av data med jamne mellomrom!
  3. Ein CD-R med mindre du legg inn eit mellomrom og /n i snarvegen til Truecrypt.Det siste gjerast dersom du skal kryptere system på ein berbar eller mini-berbar uten CD/DVD/BlueRay-brennar. Årsaka er at Truecrypt prøver å vere idiotsikker ved å krevje at du lagar ein rednings-cd, som Truecrypt verifiserer, slik at du kan få tilgang til dine data dersom seinare eit virus rotar til oppstartsdelen av disken. Denne idiotsikringa kan vere litt tungvinn. Ein måte å sikre at fila ikkje blir liggande på ein kryptert disk, fanga til evig tid, er at du legg fila på ein minnepinne eller ekstern disk. Ein rednings-cd kan seinare lagast av fila på ein anna pc. Berre pass på å ikkje mikse saman filer. Ei redningsfil/-cd er IKKJE universell, men spesifik for kvar pc som du krypterer disken på.
  4. Tenkt ut ein god kodesetning.

    Det er betre med ein god kodesetning, som er lett å hugse, enn eit langt intetsigande passord. Eksempel er setningen for å hugse tonane på strengene til ein 6-strengs gitar: “En Annen Dag Gikk Han Ensom” Bruk store og små bokstavar samt tal. Unngå norske bokstavar som æøåÆØÅ og andre teikn. Tastaturoppsettet er ikkje det same i først oppstartsfasen til maskina som i Windows.

meny Når 1-4 er klart, kan du setje i gong og velje menyen System > Encrypt System Partition/Drive og følgj instruksjonane. Etter at maskina har gjennomført ein del steg inklusive restart og Truecrypt har funne at alt fungerer som det skal, vil du kome inn att i Windows og kryptering av disken startar. Du kan arbeide med maskina medan dette pågår.

Å øydelegge….

Som ved implementering av Java i Internet Explorer for vel 10 år sidan, skapar Microsoft nok ein gong problem for andre med si implementering av støtte for Open Document Format. Likskapen mellom Java og Open Document Format er at dette ikkje er teknologi som er Microsoft sin. I stadenfor å implementere teknologi som ikkje er eins eigen skikkeleg, ser det ut til at Microsoft furtar som ein liten unge å øydelegg for andre. Eg berre håpar at det ikkje er slik at dei ikkje lenger har evnen til å levere gode produkt.

For meg har det største problemet vore Office 2007, som eg ikkje kan utstå designendringa på. Når dei greier å gi brukaren av Vista moglegheita til å bruke Windows 2000-design på skjermen, i stadenfor det glorete Vista-designet, kan eg ikkje fatte at Microsoft ikkje kunne gjere det same for Office-brukarane. Store verksemder hoppar ikkje på nye versjonar fordi dei ser hippe ut. Store endringar krev store ressursar til opplæring og kostar meir pengar enn evt prisendringar i lisensstrukturen. Ergo blir ikkje slikt innført før det er absolutt nødvendig eller når kontorpakken ikkje lenger fungerer under Windows-versjonen. Det er høgt opp og langt fram til, som vi seier her. Fordelen med endringa av Office-pakken er at eg har gått over til OpenOffice og ikkje lenger er bunden til Microsoft.

Vista er ikkje så gale, men her viser vel markedet at produket var so som so. Det blei vel ikkje så mykje att etter kvart som dei strippa vekk funksjonalitet dei ikkje fekk til å implementere då det gjekk under kodenamnet «Longhorn», som t.d. nytt filsystem. Vi får håpe at Windows 7 blir betre, men ulike variantar av Linux ser meir attraktive ut etterkvart. Får gjort det meste her, men skulle gjerne hatt Pinnacle Studio (12) i linux-versjon, så fekk heller Windows gått på nokre maskiner som skal brukast til underhalding og av ungane.