MediaMonkey og Sandisk Sansa e260

Eg brukar MediaMonkey som standard musikksenter på pcane. Eg har ein liten Sandisk Sansa e260 musikkspelar som ikkje vil spele på lag med MediaMonkey. I standard USB-modus som er MTP vil ikkje musikken bli organisert i katalogstrukturar. All musikk må organiserast slik at han ligg på rotnivået av internminne eller micro sd-kortet. Ikkje nok med det så går det etter kvart tregare og tregare med overføringa. I USB-modus MSC går overføringa og organiseringa heilt fint, men spelelister i m3u-format som blir generert av MediaMonkey er ikkje i korrekt format for Sandisk Sansa e260.  Men med nokre manuelle øvingar fiksar ein den biffen.

Først må vi få på plass første føresetnad for suksess:

Når du no pluggar inn Sandisk Sansa e260 vil internminne og eit evt. minnekort dukke opp som stasjonsbokstavar i Windows. No er det berre å overføre musikken din:

Med standard innstillingar i MediaMonkey vil spelelister hamne i katalogen Playlists på spelaren eller minnekortet. Det er like greitt at dei ligg der. Du må generere nye og backup er alltid kjekt å ha. Spelaren set eit par viktig føresetnader for at spelelister i m3u-format skal fungere:

  • Spelelistene ligge på rotnivå
  • Sandisk Sansa e260 skil mellom store og små bokstavar.

Når alle spelelister og musikk er overført, må du bruke MediaMonkey til å eksportere dine spelelister på nytt i korrekt m3u-format. Det gjer du ved å navigere deg ned i mappestrukturen til venstre i MediaMonkey:

  • Oppretting av nye spelelister og modifisering av desse må skje via stasjonsbokstav for internminne eller minnekort.

Legg merke til at du må gå via Min Datamaskin og stasjonsbokstav. Ikkje bruk oppføringane for spelaren som du ser over Min Datamaskin. Når alle spelelister er på plass på rotnivå, kan du lukke MediaMonkey og opne Windows utforskar:

  • Høgreklikk på på spelelistene og velg Åpne i Notisblokken:

Ei speleliste vil sjå slik ut:

#EXTM3U
#EXTINF:227,Extreme - Little Girls
Music\Extreme\1989-Extreme\1-Little Girls.wma
#EXTINF:217,Extreme - Wind Me Up
Music\Extreme\1989-Extreme\2-Wind Me Up.wma
#EXTINF:244,Extreme - Kid Ego
Music\Extreme\1989-Extreme\3-Kid Ego.wma
.....

Legg merke til at ho inneheld Music med stor forbokstav. Sandisk Sansa e260 si mappe for musikk heiter MUSIC og sidan spelaren ser skilnad på store og små bokstavar må du endre dette. Mine spelelister er vanlegvis musikk frå ein artist. Eg fjernar difor artistdelen av EXTINF-linene.

I notisblokken gjer du følgjande tilpassingar:

  • Søk etter Music\ og erstatt med MUSIC\
  • Om du vil kan du søke etter artistnamn – og erstatt med ingen ting.
  • Lagre den korrigerte spelelista.

Repeter for kvar einaste speleliste du har lagt inn.

Når alle spelelister på rotnivå av spelar og/eller minnekort er korrigert, må du gjere følgjande for ikkje å få doble spelelister der ei ikkje fungerer og ei fungerer:

  • Opne katalogen Playlists på minnekort og/eller minnekort.
  • Slett alle spelelister som ligg der.

No kan du kople Sandisk Sansa e260 frå maskina og han vil oppdatere databasen sin. Alle spelelister skal fungere.

AVCHD og Ubuntu 10.04

Eg har sidan mitt DV-kamera gav opp i slutten av 2007 nytta eit Panasonic HD-kamera som lagrar opptaka i AVCHD-format. AVCHD krev stor prosesseseringskraft og krev helst ein prosessor med 4 kjerner. Formatet var slitsamt nok i Windows i starten. Pinnacle Studio 11, som følgde kamera, skulle takle AVCHD. Men det var problem på problem som ustabilitet og filmar som kunne kome ut i DVD-format utan at lyd og bilete var korrekt synkronisert. Pinnacle Studio 12 som eg kjøpte ca 1 år etter var mykje betre, men Pinnacle var ei hårsbreidd frå å tape meg som kunde med den elendige 11-versjonen.

Eg har ikkje veldig aktivt søkt etter programvare for redigering av video i Linux, sidan eg er godt van med Pinnacle Studio og det fins ikkje i Linux-versjon. Av og til dei siste vekene har eg søkt litt rundt etter AVCHD og Linux. Dei fleste treffa er ulike «besvergelsar» på kommandolina for å få konvertert formatet til eit anna format som redigeringsprogram kan handtere.

I dag fann eg eit program som kan brukast: OpenShot. Instruksjonane for korleis du skal legge til programvarepakkebrønnen står på sidene. Fordelen med dette er at du får oppdatert til siste versjon når han er klar saman med dei andre oppdateringane frå Ubuntu.

For å teste OpenShot kopierte eg over nokre AVCHD-filer og starta. I forhold til Pinnacle Studio var måten å redigere på noko framand. Det tok ei stund før eg forstod korleis det skulle gjerast. Mellom anna må du bruke to videospor dersom du skal ha overgangar mellom klipp og du må passe på å justere retninga på overgangen mellom klippa. I bilete over ser du det første forsøk der pilene på fleire av overgangane går feil veg.

Eksport til filer i mpeg 2 (dvd-filer) gjekk greitt, men eksport til andre format som divx/xvid eller Youtube gav feilmeldingar. For meg kunne det sjå ut som alt var på plass i Ubuntu, men at Ubuntu brukte andre namn på codecane slik at OpenShot ikkje fann dei. Etter litt søking på nettet fann eg løysinga som var at eg måtte legge til Mediubuntu sin pakkebrønn. Når det var på plass, opna eg Synaptic programpakkebehandler og installerte libavcodec-extra-52. Etter dette kunne eg eksportere til dei fleste format som divx/xvid og h264.

Det var ein vesentleg svakheit med programmet. Som du ser av system monitor til venstre i bilete over, så brukar ikkje programmet meir enn ein kjerne av ein fleirkjerne prosessor. I bilete ser du at kjerne nummer 3 ligg på 100%, medan dei andre ikkje blir brukt av OpenShot. Det seier seg sjølv at det går tregare enn om alle ressursar vart utnytta.

Utklassing av Ubuntu 10.04 over Windows 7

Mitt inntrykk av Windows 7 er at det er raskt til å vise skrivebordet, men det er så mykje som startar opp i bakgrunnen at ein kan ikkje bruke maskina før etter ei god stund. Det er mange som hevdar at 7 er raskare enn Vista i oppstarten, men der er mitt inntrykk at 7 er flinkare til å vise fort skrivebordet, men ellers er det akkurat like gale.

Eg måtte testa kor raskt Ubuntu 10.04 var i oppstarten kontra Windows 7.  I min test gjorde eg ei forutsetning at Firefox og e-postprogrammet Thunderbird skulle vere starta, vise startsida og sjekke e-post. Maskina har siste teknologi med mellom anna ein Core i5-540M prosessor.

Resultatet av min test vart:

  • Ubuntu 10.04: 55 sekund
  • Windows 7: 2 minutt

Ikkje skuld på at eg ikkje har rydda opp i rusk og rask som følgjer med dagens pcar. På mine pcar køyrer ikkje noko som ikkje er nødvendig.

Merkje det stend, um mannen han stupa (Per Sivle)

So langt er det ikkje kome, men i dag, 28.01.11, er det 15 år sidan mi første posting på internett. Meinar å hugse at eg teikna meg for tilgang mot slutten av 1995 via Schibsted Nett. Om ikkje dei var pioneren på kommersiell tilgang for privatpersonar, så var dei rimeleg tidleg ute.

Det var i den tid at 4 MB internminne på pcen var mykje. Pentium gjorde susen, OS/2 var på veg i grava og Windows 95 var i sin spede barndom. Tilgang «for oss dødlege» var eit 28.800 kbps modem som omrekna tilsvarar 0,028 Mb i dag. Ikkje ein gong webarkivet har spor etter www.vg.no så tidleg.

Feilmeldingar relatert til Intel HD og språkpakke i Ubuntu 10.10

Eg har installert Ubuntu 10.10 med dobbel oppstart Windows/Linux. Maskina er av siste teknologi og har mellom anna ein Core i5-540M prosessor med Intel HD grafikkort på prosessoren samtidig som ho har eit separat Nvidia kort for tyngre oppgåver.

Etter ei oppdatering av kjernen oppdaga eg at eg fekk ei feilmelding ved oppstart:

failed to get i915 symbols…

Eg kom over ein tråd i Ubuntu-foruma om dette som krev at eg redigerer eit par filer:

  • Opna ein terminal (kommandoline).
  • Skreiv sudo gedit /etc/modprobe.d/blacklist.conf
  • La til «blacklist intel_ips» i botnen utan hermeteikna
  • Lagra fila
  • Lukka gedit
  • Skreiv sudo edit /etc/rc.local i terminalen.
  • På lina over exit 0, legg til ei line med «modprobe intel_ips» utan hermeteikna
  • Lagra fila
  • Lukka gedit

Feilmeldinga er borte frå starten no og modulen er lasta.

Når eg kom tilbake til terminalen, oppdaga eg ein haug med feilmeldingar:

error: line xxxxxx: bad flag alias index: 0
error: line xxxxxx: bad flag vector alias

xxxxxx er eit stigande nummer. Det ser ut som det er relatert til språk/lokalisering. Nokon rapporterer at det er den sørafrikanske ordboka, installert som ein del av engelsk språkpakke, som skapar problemet. Men det ser ut til at det gjeld alle språk, i det minste òg bokmål. Eg prøvde å ta vekk den sørafrikanske, men det var ikkje til hjelp.

Eg må også sjekke ut batteritida på pcen. Under 2 timar synes å vere kort i Linux. Er usikker på om det er lengre i Windows. Det får vere ei oppgåve for dei komande dagane.

Xubuntu / Ubuntu med kryptert disk

For ei tid tilbake vurderte eg ulike alternativ for å sikre ein Compaq HP Mini 730eo med treg Intel Atom N270 prosessor. Installeringa av Ubuntu eller Xubuntu ved hjelp av alternativ cd eller installering frå internett har eit enkelt val utan alternativ. Etter å ha studert litt på oppsettet meinte eg at krypteringa og metoden som var valt var for ressurskrevjande.

Som standard foreslår Ubuntu bruk av AES (Advanced Encryption Standard) med 256 bits nøkkel. Metoden cbc-essiv med sha256 blir brukt. Minimum AES brukar 128 bits nøkkel som ifølgje Wikipedia er nok for å sikre informasjon gradert som secret i USA.

Eg valde å setje opp maskina med AES med 128 bits nøkkel i ECB. Kvar blokk er kryptert uavhengig som kan senke tryggleiken eit lite hakk ifølgje Wikipedia. Illustrasjonen som vert vist er ei kraftig forenkling problemet/utfordringa.

Her er skriptet eg nytta for å vurdere skilnad i hastigheit:

rm *.txt
dd if=/dev/zero of=kort.txt  bs=1M  count=500
dd if=/dev/zero of=lang.txt  bs=1M  count=2000

Den første lina fjernar eventuelle txt-filer i mappa skriptet køyrer i. Den andre lina lagar ei fil med namnet kort.txt med nullar på ca 500 MB. Den siste lina lagar ei fil med namnet lang.txt på ca 2 GB.

Ukryptert disk
524288000 byte (524 MB) kopiert, 11,0566 s, 47,4 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 60,5938 s, 34,6 MB/s
524288000 byte (524 MB) kopiert, 10,5128 s, 49,9 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 58,0929 s, 36,1 MB/s
524288000 byte (524 MB) kopiert, 9,88656 s, 53,0 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 60,076 s, 34,9 MB/s

Kryptert disk med AES 256 bit nøkkel i cbc-essiv sha256
524288000 byte (524 MB) kopiert, 23,5097 s, 22,3 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 129,156 s, 16,2 MB/s
524288000 byte (524 MB) kopiert, 27,1944 s, 19,3 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 127,024 s, 16,5 MB/s
524288000 byte (524 MB) kopiert, 23,0415 s, 22,8 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 129,141 s, 16,2 MB/s

Kryptert disk med AES 128-bit nøkkel i ECB
524288000 byte (524 MB) kopiert, 14,5336 s, 36,1 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 92,2066 s, 22,7 MB/s
524288000 byte (524 MB) kopiert, 14,7233 s, 35,6 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 91,0558 s, 23,0 MB/s
524288000 byte (524 MB) kopiert, 14,8205 s, 35,4 MB/s
2097152000 byte (2,1 GB) kopiert, 89,756 s, 23,4 MB/s

Oppsummering
Med ei lita justering av krypteringsmetoden er disken framleis sikra mot innsyn, men hastigheita er vesentleg auka.

iPad

ipad

No har eg fått testa nettbrettet. Mitt første inntrykk er at det ser svært bra ut i metall og svart, men der er det jamnt slutt. Som når eg testa iPhone 4 blir kombinasjonen for glatt å halde. iPad har ingen ergonomiske tilpassingar som gjer det godt å halde. Min gamle Nokia E60, forma som ein tynn murstein i glatt plast og metall, har fleire gonger forlete handa mi i eit vilt forsøk på å kome seg fri frå mitt klamme grep.

Akilleshælen til iPad er vekta. 700 gram er for tungt til å halde som eit tjukt papir i ein kant. Etter ca 5 minutt merka eg det i musklane i fingrane og handleddet. Ikkje går det an å byte grep heller. Designet har ikkje groper eller tilpassingar slik at iPaden ligg i handa som eit serveringsbrett samtidig som du at du har eit fast grep om han. Du har tre val:

  • legge iPaden på bordet/underlag (som ikkje er for glatt slik at han snurrar heile tida),
  • halde den i eit «krokgrep» i armen eller
  • kvile den mot låra.

Om eg vurderer iPad som lesebrett, er eg skeptisk til baklyset. Eg synes det ikkje er godt å lese på ein skjerm med lys i lengre tid. Det kan godt vere at ein vert van til det, men som lesebrett for bøker du lastar ned trur eg meir på eit lesebrett med «elektronisk papir» utan lys.

Konklusjonen min på iPad:
Eg kan like gjerne kjøpe meg ein liten 11,6″ berbar og bruke han til noko meir enn berre surfe på nettet.

Antivirus ved eit skilje, eller allereie forbi?

Eg høyrer til ei tid der virus kom snikande via fysiske medium. Internett eller bulletin boards med gode liner var forbeholdt dei få.

Over tid har ulik antivirusprogramvare, som t.d. Norman, Microsoft Security Essentials og AVG, fått pcen til å gå merkbart saktare. Det er lett å merke på eldre maskiner eller små, populære netbooks med svake prosessorar. Og så har vi dei tilfella der der menneskefeil har ført til at tyggleikspakken anser brukaren som ein trussel.

Dei siste åra har det meste av det eg treng kome via internett. Eg har spurt meg: Kvifor skal det ligge millionvis av virussignaturar og kode i minne som syg til seg ressursar?

I det siste året har eg lagt merke til antivirus basert i nettskya:

  1. Immunet Antivirus
  2. Panda Cloud Antivirus
  3. Kingsoft Cloud Antivirus

Antivirus basert i nettskya skil seg frå tradisjonell antivirus ved at hovuddelen av programvara køyrer på server(ar) i nettskya. Ved hjelp av desse vil klientprogramvara på din pc kunne skanne filer og køyre testar på dei mistenkjelege filene. Resultatet er at det programvare installert på din pc blir mindre ressurskrevjande. Ein anna fordel er at du slepp dei tradisjonelle nedlastingane av virusdefinisjonar.

Ein god og tilnærma fast tilkopling til internett er nødvendig for å dra best mogleg av tilbodet. Det betyr ikkje at du ikkje er sikra når pcen ikkje har tilgang til internett. Til dømes lagrar Panda Cloud Antivirus informasjon og signaturar for virus i eit lokalt lager for når du ikkje har tilgang til nettet.

Eg har testa Panda og Immunet sine gratis tilbod, men ser at Kingsoft tilbyr mest funksjonalitet. Ein «risikosurfar» kan eg nok ikkje sei eg er. Som med kjøpt antivirusprogramvare, har det ikkje dukka opp meldingar om infeksjonar eller advarslar. Hittil synes eg det har fungert veldig bra. PCar virkar raskare i oppstart, pålogging og generelt meir responsive.

Hindre Ubuntu 10.04 LTS laste diskar automatisk

Å hindre Ubuntu å automatisk laste diskar, minnekort og minnepinnar for lesing og skriving kan vere nyttig dersom du må handtere slike med feil slik at filene ikkje lenger er tilgjengelege i innhaldslista til mediet. I ein slik situasjon er det viktig å sikre seg mot at operativsystemet prøver å fikse feilen før du får kopiert ut eit fullstendig image/bilete av heile minnekortet eller disken for å prøve å hente ut filene som ligg der med dei rette vertkøya.

I den gamle Ubuntu 8.04 LTS-versjonen var det enkelt å justere dette via eit grafisk grensesnitt, men denne måten fungerer ikkje i Ubuntu 10.04 LTS. Etter litt søking på internett kom eg over løysinga her.

  1. Opne ein terminal og skriv
  2. gksu gedit /var/lib/polkit-1/localauthority/10-vendor.d/com.ubuntu.desktop.pkla
  3. I seksjonen [Mounting, checking, etc. of internal drives] skal du endre siste lina til auth_admin
[Mounting, checking, etc. of internal drives]
Identity=unix-group:admin
Action=org.freedesktop.udisks.filesystem-*;org.freedesktop.udisks.drive-ata-smart*
ResultActive=auth_admin
......

Til slutt lagrar du fila. For å vere sikker på at alt er på plass gjer du ein omstart av maskina for å teste om du blir bedt om passordet ditt når du koplar til ein ekstern disk, minnepinne eller minnekort.

Nokia N8 og MediaMonkey

Eg har gått ei tid og lurt på å kjøpe ein touch-telefon med det meste som kunne erstatte «ein haug med duppedittar» og enda opp med Nokia N8. Eg såg på fleire modellar som Samsung, HTC, Iphone og Sony Ericsson X10. Ein skulle tru at butikkar i omegn hadde modellar inne slik at ein kunne gjere seg kjent med dei, men her er det for det meste berre utstillingsmodellar som ikkje kan brukast. Youtube og diverse testrapportar har vore til god hjelp for å få inntrykk av korleis dei fungerer. Det enda difor opp med at eg valde å tinga telefonen via nettet.

Valet vart avgjort på gamal vane og gode spesifikasjonar:

Første dagen var det berre å flytte over sim-kortet og legge min gamle Nokia E60 ved sida av Nokia N8 for overføring av kontaktar, meldingar, kalendar osv via Bluetooth. Deretter vart eg sitjande å sjå gjennom Symbian^3 og  konstantere at her var det mykje kjent. Eg slapp å lære noko vesentleg nytt og kunne konsentrere meg om å få sett opp telefonen slik eg ville ha han og gjere meg kjend med funksjonane.

I OVI-Suite modus
Den største utfordringa har vore å få MediaMonkey og Nokia N8 å bli einig om organisering av musikken. Eg lagrar musikken min i FLAC for å ta vare på den originale cd-lyden når eg spelar musikken via berbar pc og eit Behringer USB-lydkort til forsterkar. Nokia sin OVI-suite støttar ikkje dette formatet, så eg må bruke MediaMonkey til å konvertere over til Nokia N8 og MP3 i Lame MP3 sin extreme quality.

Konvertering og overføring går for så vidt smertefritt, men ein får ikkje organisert det slik som Nokia har tenkt seg, som også er rimeleg ryddig med ei lita justering for kronologi. Som standard skulle musikken kome i mappa \Music\Artist\Plate\Spor. Det går greitt med Nokia OVI-Suite ved kopiering av ferdigkonverterte spor, men med MediaMonkey havnar alt på rotnivå. Eg har prøvd alternative tilkoplingsinnstillingar på telefonen, men då vil ikkje spelelistene bli aksepterte sjølv om mappeorganiseringa er ok.

Eg har søkt litt rundt og ser at tilsvarande problem er det visst på andre telefonar og mp3-spelarar. Har sjølv ein Sansa e260 der musikkfilene havnar på rotnivået på minne eller minnekort frå MediaMonkey.

Det er visse fordeler ved å ha telefonen i standard innstilling for OVI Suite over USB. Eg aksepterte i første omgang at MediaMonkey og Nokia N8 ikkje blei einig om organisering av musikk i mapper og undermapper og justerte filnamnet slik: Artist-År-Plate-Spornr-Sportittel på rotnivået. Etter å ha gjort ein del overføringar med MediaMonkey hengde maskina seg opp 2 – 3 gonger under synkronisering. Ingen reaksjon og av-knappen var einaste utveg.

Første gong trudde eg det kom av at eg hadde justert om telefonen så mange gonger at eit eller anna i Windows 7 eller MediaMonkey hadde kræsja. Dei siste gongene beit eg merke til at overføringa til telefonen gradvis gjekk tregare og tregare inntil maskina stod som «pinn i ku-skitt» og  måtte slåast av.

Som USB masselagringseining
Eg tok eit steg tilbake og justerte telefonen om til masselagringseining og sytte for at organiseringa vart sett til \Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel> i spelelista. Musikken havna på rett plass i mapper. Spelelistefilene er vanlege tekstfiler som kan opnast i Notisblokken. Når eg prøver å opne spelelistefilene i utforskaren på Nokia N8, klaga han på at fila var øydelagd.

Det første eg så testa var om telefonen var avhengig av ein stasjonsbokstav for å skjøne kor filene var. Symbian^3 er ikkje Windows, men det var forsøket verd. Det mest naturlege var å starte med bokstaven som minnekortet i telefonen hadde på pcen. Eg endra alle henvisningar frå \Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel> til E:\Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel> i ei speleliste.

Når eg no opna den modifiserte spelelista i utforskaren til telefonen gjekk det greitt, men eg fekk ikkje spele filene. Den neste var å forsøke med andre stasjonsbokstavar. Nokia N8 har 2 områder: internt lager og ekstern lager (minnekort). Eg laga til kopiar av spelelistefila og forsøkte med stasjonsbokstavane C, D og F i tillegg. Med innhaldet i spelelista med referanse til stasjonsbokstav F, slik:

F:\Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel>

fungerte spelelista på minnekortet og eg fekk spele av musikken etter ho.

Konklusjon
Det å ha telefonen i USB-modus har ei fallgruve. MediaMonkey får ikkje informasjon om kva slags filformat telefonen støttar og dersom du brukar FLAC, som eg, må du først justere konverteringsinnstillingane:

I MediaMonkey må ein justere innstillingane for overføring etter eigne preferansar. Eg brukar:

\Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel>

Når synkroniseringa er over må ein opne kvar speleliste som er overført til minnekortet og endre referansen

  • frå t.d. \Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel>
  • til t.d. F:\Music\<Albumartist>\<Dato>-<Album>\<Spor#>-<Tittel>

Når du er ferdig med å justere alle spelelistefilene, koplar du telefonen ifrå og let han oppdatere seg med endringane i musikkbiblioteket.